Stavanger er en by med skjulte skatter; hvem tar vare på og utvikler dem?

KRONIKK: Hvem skal ta ansvaret for de gode byrommene og by-opplevelsene i fremtidens Stavanger?

Publisert: Publisert:

Vi legger lett merke til Vågen og de store, åpne plassene i Stavanger, som Torget, Parken ved Breiavatnet og Arneageren, men her og der skjuler det seg nydelige, små byrom. Klarer vi å bevare og styrke dem? Foto: Lise Vabø

Debattinnlegg

  • Lise Vabø
    Sivilarkitekt, styremedlem i Stavanger Arkitektforening
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Sentrumsplanen sier: «Uten velfungerende byrom, virker heller ikke byen.» Den identifiserer mangfoldet av byrom Stavanger har, og tilrettelegger for en ny mulighet for å skape nye «trender» innen byrom/bymiljø. Dette danner en spennende forutsetning for utvikling – men hvem skal nå ta ansvar for byen vår, og de nye «trendene» vi sårt trenger?

Vi står på randen av en ny tid. Med økt turisme til byen og ny næring i fokus, står vi fritt til å definere en ny by mer tilrettelagt for mennesket. Tidligere har vi sett at oljenæringen vendte søkelyset i regionen mot Forus, noe som førte til at byen på et vis ble nedprioritert.

De siste månedene har ulike spørsmål blitt stilt til sentrumsplanen, noen gode og noen dårlige. Dessverre er det slik at spørsmålene om byen vår tar oppmerksomheten vekk fra det som virkelig betyr noe – nemlig byen og menneskene som bruker den. Mye av oppmerksomheten og energien går til å motarbeide forslag om høyhus ved Løkkeveien eller til å kjempe for å «få «Kånå» tebage te Torjå». Bør det ikke være vel så viktig å kjempe for identitet, karakter og stedsbygging?

Les også

La nå Kånå stå!

Les også

Mal over gatekunsten og bytt ut «Kånå»

Dette er ikke slik Stavanger sentrum har vært eller skal være. (Skjermdump fra Sentrumsplanen, Stavanger kommune.)

Sentrumsplanen tilrettelegger

Den nye sentrumsplanen inneholder mye positiv tilretteleggelse for å beholde Stavangers karakter. Blant annet finner man et klart fokus på nye grønne drag i og rundt byens kjerne, hvor Parken ved Breiavatnet skal forsterkes. «Bynatur» skal innby til rekreasjon og bruk – for det er nettopp dette som bør være fokuset til sentrum fremover: byen som ressurs, møtested og aktivt miljø for byens beboere.

Lekne tiltak som bybad og bybekk er av den typen som danner positive opplevelser, og minneverdige interaksjoner blant folk. Forvirringen skjer når de store tiltakene møter de mindre. Eksempelvis er illustrasjonene av det foreslåtte nye knutepunktet ved Jernbanen ugjenkjennelige og representerer ikke Stavangers identitet.

Faktum er at det i dag ikke er nok aktive aktører i de omkringliggende bygningene til at plassen oppleves som livlig og innbydende.

Understreke et mer variert bymønster

Med sentrumsplanen friskt i minne blir det naturlig å sette lys på hva Stavanger byr på av eksisterende byrom i dag. Stavanger har et variert byliv, og ulike byrom danner rammer for dette. Fra festival og turisme om sommeren, til vinter med julestemning og by-handel – byen huser et variert bymønster.

Byen har erfart utfordringene med å skape arealer for bruk til store arrangement, som likevel veves inn i sammenheng med middelalderbyen Stavanger. Torget dekker noen av by-beboernes behov ved større arrangementer, men utformingen har vært kontroversiell, og man setter spørsmålstegn ved dens sensitivitet til den gitte situasjon. I kontrast byr middelalderbyen på klart definerte byrom, eksempelvis Arnageren, som har blitt en møteplass for mange – både morgen og kveld. I kulissene av disse mer eller mindre suksessfulle rommene finner man eksisterende byrom som innehar karakteristikker som er typiske for Stavanger, og som bør utnyttes.

Et eksempel på et slikt byrom er gamle Sølvberget Torg. Denne plassen, klart definert av fire omkringliggende fasader, ligger gjemt mellom Sølvberget og Søregata, midt i Stavangers kjerne. Gamle Sølvberget Torg var nettopp i mediene, grunnet at den huser den omstridte «Kånå», skulpturen som tidligere stod på Torget. Lite blir sagt om plassens positive karakteristikker – dens varierte belegningsstein, karakteristiske trefasader og intime kvaliteter – dens potensial.

Det finnes flere slike plasser. Kan disse trekkes frem og brukes på nye innovative måter? Faktum er at det i dag ikke er nok aktive aktører i de omkringliggende bygningene til at plassen oppleves som livlig og innbydende.

Vi er ennå et stykke unna før urban design blir tatt på alvor av offentlige og private eiendomsutviklere.

Ufølsom utbygging

Mye av utbyggingen som skjer i Stavanger, så vel som andre norske byer, gjøres av private utbyggere. Dette fører til en senket helhetsforståelse for rommene som omringer de ulike prosjektene.

Utfordringen videre vil være å gi spillerom for at de rette aktørene blir involvert for å gjøre mindre grep, innenfor de store rammene til sentrumsplanen, som beholder og eventuelt understreker de aspektene ved byen vår som vi alle er glad i – de hverdagslige opplevelsene.

Norske Arkitekters Landsforbund har etablert et nasjonalt bylivsenter som skal hjelpe kommunene med å få kontroll på byutviklingen igjen. Det er ingen tvil om at dette vil løfte en viktig dialog, men når det er sagt er det også viktig at hver enkelt kommune jobber systematisk og effektivt for ikke bare ivareta eksisterende byrom, men for å løfte dem til et nytt nivå. Stavanger kommune går foran som et godt eksempel med sitt økte fokus på byutvikling den siste tiden, men vi er ennå et stykke unna før urban design blir tatt på alvor av offentlige og private eiendomsutviklere.

  • Aftenposten: Nasjonalt bylivsenter skal styrke byutviklingen

Målet for Stavanger må bli å utnytte og eksponere de skjulte skattene, som gamle Sølvberget Torg, for det de er verdt. Gi Stavanger tilbake sine gjemte byrom! Disse vil bidra til en mer dynamisk oppfattelse av byens kjerne og veve dem sammen med de eksisterende større byrom.

Publisert:

Les også

Mest lest akkurat nå

  1. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  2. Nye smittetilfeller: Fire i Stavanger og to i Sandnes

  3. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  4. De våknet til en kalddusj, men har på fem måneder hatt over 20.000 gjester på Bryne

  5. Begeistring for Berlands planer for folkebad

  6. Skjerpede tiltak rammer næringslivet hardt

  1. Sentrumsplanen (Stavanger)
  2. Byutvikling