Jul for din glede! – Til tross for koronaen

KRONIKK: Pepper og oppskrifter for at høytiden skal virke.

Debattinnlegg

Heldigvis går det mot jul! Juletrær, lys og tid til å være sammen. Midt i pandemien kommer høytiden og tilbyr en tankepause og feiring av det som består, tradisjoner og fine møter med andre som vi er glade for å være sammen med.

Pandemien har utfordret vår evne til omstilling og vilje til å være solidariske – og evnen til å se fremover forbi denne perioden. Sjelden har det vært så tydelig at vi alle er elever, vi erfarer og lærer i møte med disse nye erfaringene.

Å være barn, ungdom og elev slik er krevende og mentalt slitsomt. Mennesker lider og blir berørt på måter som gir kraftfull grobunn for ønsketanker om at koronaen snart må være over. Det er snart over, men på samme måte som med en baby som gråter av kolikk, vet vi ikke hvor lenge det er før gråten stilner. Men, vi vet at for hver dag som går er det en dag nærmere at pandemiens grep avtar.

Trenger ikke bli ille

Det hadde vært fint hvis julen i år ble en motgift mot mismot og negative endringer som pandemien medfører. I år blir julen ikke slik som før. Det trenger ikke bety ille. Bare på en annen måte. Det som ellers ville skjedd, er byttet ut med noe annet, slik som mange unge har erfart dette året. Vennskap, skole, fritid og sport har funnet nye arenaer og nye former.

Prisen for mange har vært høy. TidIigere satte Aftenbladet fokus på studenter som strevde med ensomhet i koronatiden. Oslo Met har nylig publisert data som viser at mange barn har hatt det vanskelig siden pandemitiden. Ensomhet, nedstemthet og engstelse har hatt gode groforhold. Vi visste ikke hva som kom, og da tar det tid å finne hvordan vi skal håndtere dette best mulig.

Nå har vi lært en del, og kan bruke det – hvis vi vil. Livsmestring kan det kalles. Det er tid for takknemlighet for det vi har hatt, og å ta ansvar for hvordan vi vil det skal bli.

Konkrete tips

10 tips til samtaler og aktiviteter med barn, unge og blant de mer utvokste:

1. På engelsk heter det «count you blessings». Å legge vekt på det du har, og kan få til – ikke det du mangler eller ikke kan gjøre nå.
   Hvorfor? For å bli oppmerksom på ressursene og mulighetene som finnes, selv nå i pandemien. Hvordan: Snakk med deg selv, familien og barna over hva de er mest glad for, hva dere har og som gir dere glede. Det som kan oppleves som selvfølgelig, er kanskje ikke det for de fleste på jorda.
2. Takknemlighet: Hvem kjenner jeg takknemlighet overfor, hvem har hjulpet meg frem til der jeg er nå.
   Andre har bidratt i ditt liv. Det kan være en lærer, en venn en bestefar eller bestemor, foreldre eller andre. Hvorfor: For å bli mer oppmerksom på at du er del av noe større der andre også bidrar, hjelper og støtter.
3. Behovet for å høre til. Tema for tanker og samtale: Hvem er glad i deg. Hvem er jeg glad i. Hvem er glad for det jeg bringer, og hvem setter jeg pris på for deres bidrag.
4. Kontinuitet og tradisjoner: Tradisjoner binder sammen fortid, nåtid og framtid og kan bidra til stabilitet og håp. I en periode der mye endres, representerer tradisjonene det bestandige og trygge. Tradisjonens innhold trenges ikke endres, selv om formen må tilpasses. Du kan spise både ribbe om pinnekjøtt på Teams, selv om det smaker enda bedre ved et felles langbord.
5. Mat og drikke: Mat og drikke representerer ofte tradisjoner i julen. Lukt og smak bringer frem minner. I år er ikke tiden for å gjemme dem bort, men kanskje å lage noen nye som ikke var mulig når hele storfamilien var samlet.
6. Hva gjør voksne ofte for lite av med barn og ungdom? Leker. Hva synes voksne ved livets slutt at de har gjort for lite av: Lekt. Hva har de gjort for mye: Vært streng og bekymret for det som aldri skjedde. Julen i år kan ha mer tid for lek siden de store selskapene ikke krever tid som før. Så må vi alle hvile litt innimellom.
7. Å være sammen. Når ulike mennesker og aldersgrupper blandes på en scene, er det ikke sikkert alle får den rollen de ønsker eller trenger. Spill og leker som alle kan delta i, er gull fordi det er aktiviteten, ikke den enkeltes evne eller vilje til å si de rette tingene, som bærer kontakten. Aktivitet skaper kontakt.
8. Tanker og følelser: Dialogspill og dialogspørsmål kan bringe frem tanker som unge og eldre har uten at andre har fått kjenne til dem. Nå er det mer tid til å bli kjent med dem som er til stede når færre kan samles.
9. Det er ikke alle vi fungerer like godt med. Å velge hvem en skal være med, betyr også å velge bort. Velg dem som fyller deg med energi, eller lag en blanding som virker!
10. Bidra for andre, godhet trenger retning. I kronikken «Er vi oss selv nok. Om nærhet og avstand i koronaens tid» (Ellingsen, Solevåg & Størksen, Aftenbladet, 29.11.20) vises det til at verden opplever pandemien sammen og det oppfordres til global dugnad. Barn og unge har et ønske om å bidra og til å hjelpe andre slik voksne også har det. Å gjøre noe for andre er godt. Du kan ikke hjelpe alle, men for den som mottar et tegnet kort, opplever at snøen blir måket eller som får en ekstra tekstmelding – gjør det forskjell.

Med de beste julehilsener fra oss: Bruk julen og høytiden slik du ønsker at andre skal bruke den!

Les også: Han samler på absolutt alt og har laget en liste med 800 ulike julesanger han liker. Men hvert år kommer Geir Flatøe til et punkt der han avlyser hele julen.