Digitaliseringens forbannelse

DEBATT: Stopp digitaliseringstoget! Jeg vil av! Jeg vil ikke være med lenger!

«Jeg har så langt kun oppnådd menneskelig kontakt ved å brøle «Nei! Nei! Kundebehandler!» til roboten – igjen og igjen til den omsider gir seg og setter meg over. Har de 50 foran meg i køen brukt samme framgangsmåte, mon tro?» spør Alf Nybru.

Debattinnlegg

  • Alf Nybru
    Alf Nybru
    Bergen
Publisert: Publisert:

Digitaliseringen er i ferd med å gå for langt. Og er den reversibel? Jeg tviler sterkt.

Standhaftige roboter gjentar sitt budskap i det uendelige hver gang jeg ringer til banken min:

«Kan du beskrive problemet ditt?» «Kan du gjenta med enkle ord hva du ønsker?»

Og til slutt: «Du finner svar på spørsmålet ditt ved å gå inn på hjemmesiden vår!»

Dermed er samtalen avsluttet.

I mange tilfeller er dette lite tilfredsstillende for kunden. Tidligere ble jeg alltid møtt av et vennlig menneske når jeg ringte til banken. Men nå har banken åpenbart brukt sparekniven og erstattet de fleste kunderådgiverne med talende roboter som kan stå på i det uendelige uten å bli sultne eller trette, og som aldri går til streik så lenge de pleies av en kyndig IT-ekspert.

Hvordan «lure» banken

Er det nå helt umulig å få snakke med et menneske i banken? Nei, men det krever en spesiell framgangsmåte som jeg ennå ikke har funnet skikkelig ut av. Jeg har så langt kun oppnådd menneskelig kontakt ved å brøle «Nei! Nei! Kunde­behandler!» til roboten – igjen og igjen til den omsider gir seg og setter meg over.

Har de 50 foran meg i køen brukt samme framgangsmåte, mon tro?

Og hvorfor får jeg ikke tilbud om tilbakeringing? Etter ti minutter med musikk, avbrutt av reklamesnutter om bankens fortreffelighet, får jeg igjen vite at det er 50 foran meg i køen.

På dette tidspunktet gir jeg opp. Jeg er ingen utrettelig robot som har tålmodighet til å vente i flere timer med øyne og ører fullt fokusert på telefonen. Så får jeg ringe like etter åpningstid neste dag, før køen har rukket å bli så lang.

Men robotsamtalene går både meg og min kone på nervene. Hun har allerede truet med å reise tilbake til Filippinene hvis jeg ikke slutter med slik brøling i telefonen. Og fordi det er så pass lydt i boligblokken, er jeg oppriktig engstelig for at politiet uanmeldt skal dukke opp etter at bekymrede naboer har rapportert husbråk.

Jeg må nok forsøke å bytte bank, men vil det i det hele tatt være mulig å få roboten til å godta et slikt framstøt?

Posten strengere enn Norge

Og nå har også Posten gått i vranglås. Min kone fikk nylig beskjed om å hente en rekommandert sending på nærmeste post i butikk. Eneste godkjente legitimasjon var pass. Passet hennes er gyldig mer enn ett år fram i tid, og grensepolitiet slapp henne inn i landet på en tid da Norge hadde de strengeste innreiserestriksjonene noensinne.

Men i Posten er det stopp. Passet hennes er ugyldig!

Jeg forlanger å få en forklaring, og det får jeg: Posten har nylig installert skannere på alle postkontorer og alle post i butikk i hele landet, og av sikkerhetsmessige årsaker har funksjonærene ikke lenger adgang til manuelt å godkjenne passene. Det er skanneren som må godkjenne passet, og den forlanger at eierens signatur må være på samme side som bildet og personopplysningene, – noe som ikke lenger er tilfellet for de nye, prisbelønte filippinske passene, med et design som har fått lovord verden over.

Identifiseringen og signaturen er på to forskjellige sider i Filippinenes nye pass, – i strid med det norske postvesenets standard.

Jeg har vært i kontakt med den filippinske ambassaden i Oslo, og den har rapportert videre til Utenriksdepartementet. Der sier de at dette er Postens problem, noe Posten må ordne opp.

Men ikke i noen av mine mange samtaler med Postens kundeservice er jeg blitt lovet en snarlig løsning, men det sier seg selv at Posten ikke kan fortsette i det uendelige å diskriminere utlendinger på grunn av designet på passene deres.

I mellomtiden vil min kones rekommanderte sending for lengst være gått i retur.

Luk vekk «barnesykdommene»!

Det kan ikke stikkes under en stol at digitalisering i mange tilfeller er en velsignelse som sparer tid og penger for de fleste. Men staten må ikke forby bruk av sunn fornuft. Alt kan ikke overlates til maskiner. Mennesket skal ikke overflødiggjøres!

Når en lege ved en inkurie har skrevet ut dødsattest for feil person, skal personen ikke måtte kjempe i uker eller måneder for å bevise at han/hun fremdeles er i live. Og utviklingshemmede må tilbys en mulighet for å få digitalt koronasertifikat, selv om de ikke har bank-ID og følgelig ikke kan logge seg inn på Helse Norge. Beviset på en negativ PCR-test for covid-19 vil jo miste sin gyldighet lenge før postsendingen når fram.

Norge har alltid vært et godt land å bo i, sammenlignet med alle andre land i verden. For at dette skal fortsette, må digitaliseringsprosessen bremses, slik at «barnesykdommer» lukes vekk fortløpende.

  • Les også: «Begrepet «skjermtid for små barn» er unyansert. Null skjermtid er ikke nødvendigvis veien å gå.»

Les også

  1. – Er egen pc et grunnleggende behov som sosialhjelp også bør kunne dekke?

  2. Mange gamle kan ingenting om data, vi må få lavterskel kurs

  3. Mange sliter med apper og digitale løsninger

Publisert:
  1. Roboter
  2. Posten
  3. Bank
  4. Digitalisering

Mest lest akkurat nå

  1. – En helt uvanlig finansmann

  2. – Vi trenger ikke noe ekstra fra kommunen. Vi vil bare beholde skolen vår

  3. Inger-Tone var 33 år da hun fant ut at foreldrene hentet henne i Sør-Korea uten lov

  4. Ingve Bøe om Bodø/Glimt: – Det holder ikke i Stavanger

  5. Full krangel om Norges største gondol til 500 millioner. Bak står Spotify-investorer.

  6. Kjøpte rekkehus alene i en alder av 24: – Jeg er ikke noe god på økonomi, men er fornuftig