Valberget kan gi svar på den gåtefulle stav-delen i bynavnet

BYNAVNET: Flere teorier er lansert om hva Stavanger betyr. Selv tror jeg synsinntrykket av kvartsittstripene/stavene på Valberget ble oppfattet som så spesielle av sjøfarende som i fjern tid seilte inn mot Vågen, at de valgte stav som et betegnende førsteledd på stedet.

Steinformasjonene på Valberg-høyden minnet trolig om staver og har gitt sjøfarende ideen om å kalle stedet noe med -stav, mener innsenderen. Foto: Anders Minge

Debattinnlegg

  • Erling S.Kielland
    Randaberg
Publisert: Publisert:

Tolkningen av bynavnet Stavanger har på ny blitt en sak som opptar mange – etter at arkeologiprofessor Frode Iversen i Aftenbladet nylig mente at stav- delen av navnet kanskje kunne knyttes til Kongssteinen – som engang lå på Storhaug.

Teorien ble i etterkant dratt i tvil av språkforskerne Inge Særheim og Klaus Johan Myrvoll som begge havdet at Valberget med opprinnelige bratte bergvegg og karakteristiske kvartsittstriper bedre kunne være den terrengdelen i Vågen som navnga førsteleddet i navnet.

En kjent teori

Dette er sammenfallende med professor Knut Helle sin konklusjon etter vurdering av mange muligheter i boken « Stavanger. « Fra Våg Til By» fra 1975. Et av Helles viktigste spor var: « Mest nærliggende at det en vet om stav-navn i Vest-Norge, er det å regne med at en naturformasjon ligger til grunn for navnet».

Hva vet vi egentlig om Stavanger sin topografi i sagatid og tidlig middelalder da terrenget fremdeles mest lå urørt og markerte terrengformasjoner ble lagt merke til og fikk sine egne navn? Faktisk en hel del. Når det gjelder strandområdet øst for Vågen mot Valberget var dette lenge uforandret med et bratt og hellende terreng og et delvis uframkommelig fjellparti. Så sent som på 1700- tallet viser et maleri som også omfatter Valberget en fjellvegg og knaus som stuper steilt ned mot sjøen og rager over tårnfundamentet som da sto der. Dette stupet er også kjent fra senere skriftlige skildringer og f.eks. beskrevet av Christen Henriksen Pram som i 1805 besøkte Stavanger. Den gang var byterrenget ennå ikke vesentlig forandret.

Fjellstriper lignet staver

Pram skriver blant annet: «Klipperne hever sig, uden nogen forstand eller flade på alle sider mer eller mindre steile» Bak bryggene og pakkbodene lå flere våningshus og « en krumløbende gade, som kun somme steder har huse på mer end den ene side, fordi fjeldet lodren staar op paa den anden»

Fra skip som langt tilbake i tid kom seilende inn mot Vågen i Stavanger, var den bratte fjellveggen med sine iøynefallende striper – kanskje delvis med form som lodrettstående staver, en særpreget og lett gjenkjennelig terrengdel i landskapet. Selv om høyden kanskje bare har vært 15–20 meter. Og som sammenlenket med det alminnelig brukte norrøne ordet angr, som på gammelnorsk betyr, fjord, vik eller våg, ble byens navn. Slik kan det ha vært.

I tidens fylde utvidet Stavanger sitt bebyggede område innerst i Vågen, og kanskje allerede tidlig middelalderen utover langs sjøen mot øst og Valberget. Samtidig omformet utfyllinger, bebyggelse og kaier strandlinjen og terrenget. Til dette trengtes sikkert mye stein, og stein og fjell og mye ble nok hentet og brutt løs fra de nederste partiene på Valberget. Forlengelsen av Stavanger sitt eldste gateløp – Skagen – kan også ha medført at deler av berget ble fjernet.

Et blikkfang for sjøfarende

At Valberget på sjøsiden engang virkelig var et steilt og vanskelig tilgjengelig fjell og steinområde og «blikkfang» som fanget oppmerksomheten i innseilingen til byvåpen har også en ornitologisk tilknytning. Valr betød på gammelnorsk falk. Altså falkeberget. Mest sannsynlig hekket vandrefalken her. På Norsk Ornitologisk Forening sin nettside står dette om denne sky rovfuglens foretrukne rugesteder: « I Norge hekker vandrefalken gjerne i flere hundre meter høye bratte bergvegger, men ikke sjelden også i mindre berg»

Det blir sannsynligvis aldri ugjendrivelig bevist. Men jeg tror mange historikere og navneforskere nå er enig i Knut Helle sin teori – at synsinntrykket av kvartsittstripene/stavene på Valberget ble oppfattet som så spesielle av sjøfarende som i fjern tid seilte inn mot Vågen at de valgte stav som et betegnende førsteledd på stedet. Angr ble et naturlig navn på bukten.

Les også

  1. Skeptiske til ny «Stavanger»-teori

  2. Denne kampesteinen kan ha gitt Stavanger sitt namn

  3. Førstedelen av bynavnet Stavanger kommer trolig fra det mannlige kjønnsorgan

Publisert:
  1. Stavanger
  2. historie
  3. Vågen i Stavanger

Mest lest akkurat nå

  1. Kapteinen døde - skip til kai i Randaberg med sju koronasmittede om bord

  2. Økt smitte i regionen: - Begrens antall nærkontakter

  3. 20 år gamle overgrep kom til overflaten: – Krever 12 års fengsel

  4. Det forlatte alpe­paradiset Ischgl sliter med skammen og ryktet. Én turist­gruppe vil de ikke ha til­bake

  5. Thaifrykt for koronaskyld

  6. Før syntes de at bilene var stygge. Nå eier de 60–70 gamle Saaber.