Går det an å snakke om «lettere alvorlig rusmisbruk»?

KRONIKK: De fleste som ruser seg med illegale midler, er hverken tunge brukere eller blant dem som bare har prøvd litt. Og hvem skal skille mellom 234 «avhengigheter»?

En uskyldig marihuana-joint? Ofte er svaret ikke enkelt.

Debattinnlegg

  • Jens Hetland
    Jens Hetland
    Psykologspesialist
Publisert: Publisert:

I debatten om avkriminalisering av illegale rusmidler dukker kategorien «tunge rusmisbrukere» eller «alvorlig avhengighet» til stadighet opp. Det er tilsynelatende et gjennomgående ønske blant politiske motstandere av avkriminalisering å skille samfunnsmessige reaksjoner mellom personer med «tungt rusmisbruk» og andre. Førstnevnte skal ikke strafferettslig forfølges, men hjelpes.

Stereotypier

Det er imidlertid problematisk at kriterier som skal ligge til grunn for å skille «tunge rusmisbrukere» fra andre brukere av rusmidler, ikke er blitt klargjort. Motstandere av avkriminalisering synes å sette to stereotyper opp mot hverandre:

I det ene ytterpunktet finner vi personen med rusmiddelavhengighet, flere overdoser, gjerne bostedsløse, uten arbeid og synlige i bymiljøet.

I det andre finner vi en skoleelev som debuterer med hasj på fest.

Den store massen av personer som bruker illegale rusmidler eller har rusmiddelrelaterte problemer som avhengighet, befinner seg imidlertid i gråsonen mellom disse ytterpunktene.

Problematisk bruk av rusmidler utvikler seg gradvis – fra en ikke-innlært og forbigående sosial bruk, gjennom målrettet, men fleksibelt bruk, til automatisert og tvangsmessig bruk som opprettholdes til tross for ubehagelige eller skadelige konsekvenser. Avhengighet gjenkjennes av sistnevnte bruksmønster.

I et sykdomsperspektiv forstås avhengighet som en kronisk lidelse som skyldes endringer i hjernefungering som resultat av inntak av rusmiddelet, og som medfører sterk motivasjon til å fortsette bruk.

Som ved andre kroniske lidelser, som diabetes, er behandling for avhengighet ikke en kur, men tillater personen å opprette kontroll i sitt liv gjennom å håndtere rusmiddelets forstyrrende effekt på hjerne og handlinger.

Et mylder av kategorier

For å stille en avhengighetsdiagnose må minst tre av seks av kriterier være oppfylt: (1) sterk trang til å innta rusmiddelet, (2) abstinenser ved opphør av inntak, (3) utvikling av toleranse, det vil si at man må ta mer og mer av rusmiddelet for å få tilsvarende effekt, (4) problemer med å kontrollere bruk med hensyn til innledning, avslutning og mengde, (5) at bruk opprettholdes tross åpenbar kroppslig eller psykologiske skade, (6) økt likegyldighet overfor andre gleder eller interesser og mer tid til anskaffelse av rusmidler eller komme seg etter bruk.

Ingen av symptomene er hverken tilstrekkelige eller nødvendige for å stille diagnose. Setter vi imidlertid sterk trang som forutsetning, finnes 26 måter å få en avhengighetsdiagnose.

I tillegg skilles avhengighet mellom ulike kategorier av rusmidler. Det vil si at man for eksempel kan være avhengig av amfetamin, men ikke heroin, selv om en person bruker begge rusmidlene. Bruken kan også være så kaotisk at det ikke lar seg gjøre å skille symptomene på avhengighet mellom de ulike rusmiddelkategoriene. Ser man bort fra avhengighet for tobakk, gir dette til slutt 234 «avhengigheter». Med andre ord omfavner en avhengighetsdiagnose et bredt spekter av medisinske tilstander.

Avhengighet medfører ulike konsekvenser og problemer med å fungere i det daglige liv. Slike konsekvenser kan være avgrenset til at ekteskapet skranter, men i ytterste fall vil den avhengige kunne være totalt ute av stand til å ivareta egen omsorg, eller fungere i normale sosiale arenaer. Imidlertid er dette tapet av fungering eller tilstedeværelse av andre plager ikke relevant for å stille en avhengighetsdiagnose.

Avhengighet er i seg selv altså en så alvorlig sykdom at den gir rett til behandling i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av personens øvrige problemer. Det fremstår derfor underlig å sette en «cut off» som skal skille «tung» versus «lettere» avhengighet, slik politiske motstandere av avkriminalisering tilsynelatende forfekter. Det blir som å skille personer med leukemi eller brystkreft som personer med alvorlige og mindre alvorlige kreftplager.

Les også

Harald Birkevold: «Ap drepte rusreformen»

Les også

Trond Birkedal: «Nei til frislipp av narkotika!»

Avklaring må til

Mot formodning er helsepersonell tiltenkt en rolle i identifisering av «lettere alvorlig rusmisbruk». Dessverre er status i dag den at vi står fritt frem til å fantasere hvordan denne identifiseringen skal gjennomføres. Skal det eksempelvis opprettes en nemnd, eller utnevnes rusmedisinske sakkyndige?

Påtrykket til slike organ vil kunne bli omfattende og betydelig ressurskrevende. Det er ikke umulig at samfunnet er bedre tjent med å benytte disse ressurser på forebyggingstiltak og utbygging av behandlingsapparatet fremfor å kjøre en evig strøm av fremtidige saker gjennom utredninger, nemnder, klagesaker og meningsløse avbrutte behandlingsforløp.

Velgere fortjener å få klarhet i hvordan politikere konkret ønsker å differensiere «tunge rusmisbrukere» fra øvrige personer med rusmiddelavhengighet. Inntil de politiske motstanderne av rusreformen konkretiserer teoretiske, praktiske og etiske løsninger for skille mennesker med avhengighet, blir ønsket om å hjelpe de «tunge rusmisbrukerne» adjektivlek og tomme ord som kun bærer preg av å være et skinn-moralsk standpunkt.

  • Psykologspesialist Jens Hetland er ph.d.-kandidat ved UiB og KORFOR – Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse vest, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling.

Les også: Hvordan argumenterer man med folk som rett og slett ikke vil forstå? Det er hovedutfordringen til dem som kjemper for en norsk rusreform. Heldigvis har Riksadvokaten skjønt det.

Les også

  1. «Regjeringens rusreform svikter de narkomane – vi trenger både straff og behandling»

  2. Rusreformen fortjener å være noe annet enn en politisk pop­ularitets­konkurranse

  3. – Alle skal med, bortsett fra de rusavhengige

Publisert:
  1. Narkotikapolitikk
  2. Rusreformen
  3. Rusomsorg

Mest lest akkurat nå

  1. Da den hostende babyen ble lagt inn, ble legene forbløffet. 2000–4000 små barn kan bli innlagt i Norge i vinter, tror FHI

  2. Det moren hørte gjennom døren avdekket et pedofilt nettverk gjennom 20 år

  3. Hyllet Viking-innbytterne etter Molde-poeng: – Impon­erende

  4. Båt på grunn ved Sandøya i Stavanger

  5. FHI: Nedgang i hjerte­sykdommer under pandemien

  6. Dobbelt­draps­dømt (20) døde i fengsel