Hvor mye er friheten verdt?

KRONIKK: Utbruddet av covid-19 har bidratt til å aktualisere en flere hundre år lang debatt om hvilket hensyn som bør ha forrang i en moderne stat. Hva er viktigst, – frihet eller sikkerhet?

«På tross av at argumentet for å stenge ned samfunnet ble tuftet på å beskytte dem av oss som er mest sårbare mot pandemien, viser nå jevnlige avisoppslag at de mest sårbare har blitt hardest rammet av tiltakene», skriver Martin Schanche-Olsen. Foto: Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

  • Martin Schanche-Olsen
    Martin Schanche-Olsen
    Masterstudent i samfunnssikkerhet, UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er 55 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Den 12. mars innførte regjeringen de mest inngripende tiltakene som har vært iverksatt i landet i fredstid. Den norske regjeringen var ikke alene om dette. Over hele verden ble det innført drastiske tiltak begrunnet med i å få kontroll over pandemien. Argumentene for å frata borgerne deler av sin grunnleggende rett til frihet, har vært bundet i det tidløse hobbesianske argumentet om at hensynet til innbyggernes sikkerhet trumfer alle andre hensyn.

En konsekvens av dette er at sikkerhet blir vektlagt tyngre enn hensynet til frihet. Mange vil nok være enige i at strenge tiltak har vært nødvendige under pandemien, men i hvilket øyeblikk blir de unødvendige? Den nye smittebølgen vi nå er i ferd med å se konturene av kan fort vise seg å bli verre enn den vi hadde i mars. Vil befolkningen i en slik situasjon være tilbøyelige til at regjeringen stenger ned landet enda en gang?

Selv om en nedstenging av samfunnet ikke har vært prosedyre ved tidligere sammenlignbare hendelser, vet vi at det politiske aspektet ved en krise er høyst reelt. En regjering må både sørge for å håndtere en krise samtidig som den forklarer krisen. Forklaringselementet er spesielt viktig fordi det vil bli avgjørende for hvordan folk forstår krisen. Forklaringselementet gir dermed også mulighet for å legitimere svært strenge og inngripende tiltak som ikke ville vært berettiget i en normalsituasjon.

Frihet vs. sikkerhet

Tanken om å ofre deler av vår frihet til fordel for sikkerhet er et argument som kan spores tilbake til Thomas Hobbes på 1600-tallet. Hobbes mente at friheten var en liten pris å betale for å sikre befolkningens grunnleggende behov for fred, sikkerhet og selvbevarelse.

Paradoksalt nok kan en for stor oppofrelse av individuell frihet til fordel for statlig kontroll og sikkerhet kunne bidra til å sette sikkerheten i fare.

Dette er nettopp dette Friedrich Hayek advarer mot i boken «The Road to Serfdom» (1944). Ifølge Hayek vil oppgivelse av frihet til fordel for statlig kontroll og økonomistyring uunngåelig ende med maktmisbruk, – og i verste fall tyranni.

Konsekvensene av dette har blitt synliggjort gjennom store deler av det 1900-tallet, hvor den største «killeren» hverken var pandemier eller naturkatastrofer – men sentral planlegging under totalitære regimer.

Selv om vi er langt unna en tilsvarende situasjon i Norge, bidrar den nåværende situasjonen like fullt å legitimere Hayeks poeng. På tross av at argumentet for å stenge ned samfunnet ble tuftet på å beskytte dem av oss som er mest sårbare mot pandemien, viser nå jevnlige avisoppslag at de mest sårbare har blitt hardest rammet av tiltakene.

Poenget med dette er ikke å argumentere for at statlige myndigheter ikke skal ha en funksjon under en alvorlig krise, men at man bør være varsom med å vurdere hvilken funksjon de skal ha, og i hvilken grad de skal utøve denne funksjonen.

Politikk og krisehåndtering

De siste tiårene er det forsket mer på samspillet mellom politikk og krisehåndtering. I 1986 oppdaget den amerikanske professoren i statsvitenskap R. Kent Weaver at politikere var mer opptatt av å forsøke å unngå skyld for dårlige avgjørelser enn av å ta æren for gode avgjørelser. Årsaken til dette er, ifølge Weaver, at velgerne er mer følsomme for reelle eller potensielle tap enn for gevinster.

Hvis observasjonen er universelt riktig, skulle funnene tilsi at våre øverste ledere har et insentiv til å gjøre mye, og kanskje mye mer enn det som er nødvendig for å unngå kritikk og negativt søkelys i etterspillene av en krise. Dette vil med en viss nødvendighet innebære at andre viktige samfunnsverdier vil måtte vike og/eller svekkes.

Fra én krise til flere kriser

Det som i utgangspunktet var en helsekrise, har raskt utviklet til å bli en mangfoldig og sektorovergripende krise med konsekvenser for hele det norske samfunnet. Selv om helsekrisen skyldes utbruddet av covid-19, skyldes den påfølgende krisen myndighetenes avgjørelse om å stenge ned store deler av landet. Selv om det er nødvendig å være føre var i en pandemisituasjon, burde det også være helt nødvendig å være føre var før man stenger ned store deler av landet. At førstnevnte påstand har blitt til en etablert sannhet, mens sistnevnte har blitt til en kontroversiell påstand – kan igjen føres tilbake til Hobbes’ argumenter og viktigheten av sikkerhetshensyn i befolkningen.

Hvorvidt norske myndigheter lykkes med sin korona-strategi vil derfor trolig utelukkende bli vurdert ut fra antall smittede og døde man direkte kan relatere til covid-19. Hvor store indirekte ødeleggelser og dødsfall som kan knyttes tiltakene, blir dermed et sekundært henseende som vi må regne med å betale dyrt for i flere tiår fremover.

Det er med andre ord ikke sikkert at valget av sikkerhet alltid er det sikreste.

Les også

Kristian Kise Haugland: «Ytringsfrihetens største trussel: Ubegrenset ytringsfrihet»

Les også

Lars Kolbeinstveits svarinnlegg: «Ytringsfriheten er en grunnleggende rettighet»

Les også

Kristian Kise Haugland: «Ja, Lars Kolbeinstveit, ytringsfrihet BURDE være en grunnleggende rettighet»

Les også

  1. – Tillitssamfunnet må ha større mistillit til overvåkingsteknologien!

  2. – Hva betyr det at det er «trygt» å gå i butikken under koronapandemien?

  3. – Hvor sårbare er vi egentlig i Norge?

  4. – Nå må vi ikke gå i 22. juli-fellen!

  5. – Koronakommisjonen bør levere på tre områder

  6. Hva myndighetene kan lære

Publisert:

Korona-viruset

  1. Enighet om å forlenge koronaforskriften, men diskusjon om dato

  2. Smitten faller i Norge. Men ekspertene advarer mot ny vekst under julefeiringen

  3. Trumps koronarådgiver trekker seg

  4. FHI vil ha mer testing av sykehjemsansatte i områder med mye smitte

  5. Sjekk hva som dukket opp på torget i Kristiansand

  6. WHO-sjefen ber om ekstrem varsomhet i jula

  1. Korona-viruset
  2. Regjeringen
  3. Samfunnssikkerhet
  4. Politikk
  5. Filosofi