Styrke menneske­­rettighetene for funksjons­­hemmede – eller gjøre dem til en lavstatus­­gruppe?

KRONIKK: Norges Idrettsforbunds skandaløse tildeling av 5,5 millioner kr i ekstra OL-støtte til funksjonsfriske idrettsutøvere, men ikke til parautøverne, synliggjør at funksjonshemmede fortsatt utsettes for grov diskriminering.

Mennesker med funksjonsnedsettelser rammes oftere av vold og seksuelle overgrep enn funksjonsfriske. Tirsdag bør Stortinget vedta å ta FNs konvensjon for rettigheter til personer med funksjonsevne inn i den norske menneskerettighetsloven – den eneste av FN-konvensjonene som mangler der. Foto: Shutterstock/NTB

Debattinnlegg

  • Elise Kipperberg
    Elise Kipperberg
    Dosent emerita, UiS
Publisert: Publisert:

Fordomsbaserte holdninger gjør at mange funksjonshemmede møter hindringer som svekker følelsen av tilhørighet og skaper vansker med å delta aktivt i samfunnet. Nordlandsforskning dokumenterer i 2016 at 1 av 3 funksjonshemmede har opplevd en eller flere former for hatytringer. 11 prosent av dem har fått beskjed om at de ikke burde bli født eller ikke har rett til å leve. Trakassering, mobbing og krenkelser utgjør en del av hverdagen.

Stigmatisering og utelukkelser av funksjonshemmede skyldes altså ikke bare manglende universell utforming av bygninger og dårlig tilrettelagt kommunikasjonsteknologi (IKT).

Det er flere grunner til at funksjonshemmede skal ha tilgang til like rettigheter på linje med andre. Et grep for å få bukt med nedvurderingen er å ta FNs konvensjon for rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i den norske menneskerettighetsloven. Dette vil høyne den juridiske statusen deres fordi menneskerettsloven har forrang for norske særlover ved motstrid.

Tre andre menneskerettskonvensjoner ble inkorporert i menneskerettsloven i 1999, barnekonvensjon i 2003 og FNs kvinnekonvensjon i 2009. CRPD er den eneste diskrimineringskonvensjonen som ennå ikke har samme status.

Stortinget skal behandle saken 9. mars. Justisdepartementet frarår å innlemme CRPD i norsk rett. Et negativt vedtak betyr at funksjonshemmede mennesker i alle aldre gjøres til en lavstatusgruppe.

Vår største minoritet

Ifølge Barne- og familiedirektoratet utgjør mennesker med nedsatt funksjonsevne verdens største minoritet. Ca. 15–18 prosent av den norske befolkningen har ulike former funksjonsnedsettelser av fysisk, intellektuell, sensorisk eller psykososial art. Synlige funksjonsnedsettelser kan skyldes synshemming, hørselshemming, bevegelseshemming eller utviklingshemming, mens «de usynlige» kan være dyslektikere, allergikere og personer med angst, depresjoner eller sykdommer i kroppen. Noen er varige, andre forbigående.

De 32 rettighetsartiklene i konvensjonen omhandler bl.a. retten til liv, likestilling og likhet for loven, rett til utdanning, helse- og omsorgstjenester, personlig frihet, mobilitet, sikkerhet og tilgjengelighet, rett til privatliv, vern om integritet og ytringsfrihet, rett til selvstendighet og aktiv samfunnsdeltakelse, vern mot vold og nedverdigende situasjoner, samt rett til vern i risikosituasjoner og humanitære nødssituasjoner.

Konvensjonen har også særlige artikler om rettighetene til kvinner og barn med funksjonsnedsettelser.

Funksjonshemmede med samisk bakgrunn, asylsøkere og innvandrere, samt funksjonshemmede med LHBT-identitet, risikerer dobbel diskriminering når det gjelder likeverdig behandling, omsorg og muligheter.

For øvrig peker Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) på at funksjonshemmede i større grad rammes av vold og seksuelle overgrep enn resten av befolkningen.

Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) framhever at kommunale tjenestetilbud ofte er lite fleksible, og at det kan være problematisk å få på plass et helhetlig og koordinert tilbud. Variasjonene mellom kommunene og innad i samme kommune er store. Vedtak om brukerstyrt personlig assistanse, avlastning og støttekontakt synes å være avhengig av saksbehandler. Kommunene har dessuten liten kunnskap om FN-konvensjonen. Å ha rett betyr ikke nødvendigvis å få rett.

Fra medisinsk til menneskerettslig perspektiv

Mennesker med funksjonshemminger ble tidligere gitt medisinske diagnoser og behandlet ut fra synet om at visse egenskaper ved individet selv hindret dem i å delta aktivt i samfunnet. I dag fokuseres det heller på at det er funksjonshemmende barrierer i omgivelsene som forårsaker misforhold mellom kapasiteten deres og samfunnets forventninger. CRDP innebærer et paradigmeskifte i synet på funksjonshemmedes barn og voksnes menneskerettigheter og menneskeverd.

Norge rapporterer jevnlig til CRPD-komiteen i FN om hvordan CRPD følges opp i praksis. Den første statsrapporten ble behandlet i 2019. I etterkant kom komiteen med hele 80 konkrete anbefalinger til Norge om forbedringer og tiltak for å gjennomføre konvensjonsbestemmelsene i praksis.

Viktigheten av å vedta den menneskerettslige modellen for funksjonsnedsettelser i alt regelverk, i samsvar med kriteriene og prinsippene i konvensjonen, ble framhevet. Nødvendigheten av å sikre fri rettshjelp og å etablere effektive klagemuligheter ble også påpekt. FN anbefalte dessuten myndighetene å analysere og formidle befolkningsdata brutt ned på kjønn, alder, etnisitet, type funksjonsnedsettelse, sosialøkonomisk status, sysselsetting, barrierer og bosted, og data om saker som gjelder diskriminering eller vold mot funksjonshemmede. Slik statistikk eksisterer ikke i dag.

Avgjørelsen

Stortinget skal tirsdag 9. mars avgjøre om staten vil forplikte seg til å virkeliggjøre funksjonshemmedes menneskerettigheter og grunnleggende friheter på lik linje med andre samfunnsborgere, i tråd med anbefalinger fra FN, LDO og FFO. Politikere fra alle fløyer bør si ja til dette og ikke utsette funksjonshemmede for videre statlig diskriminering.

Les også

Det vi ikke vet, har noen vondt av

Les også

Katharina måtte vente i tre timer på taxi – nå blir det enda vanskeligere for rullestolbrukere å skaffe drosje

Les også

Ruller ut kontroversielle taxiregler tross gjentatte advarsler om rullestolbrukere

Les også

Røkkes para-stiftelse bryter med Olympiatoppen: – Ikke forenelig med verdisynet vårt

Les også

Raja krever økonomisk likestilling for parautøverne – refser Olympiatoppen

Les også

Para-krangelen: – Røkke er veldig engasjert

  • Les også:

Ser du henne? Gir du henne en følelse av å være verdsatt? Eller ser du henne ikke? Se nå!

– Jeg har stengt mange av de vonde følelsene inni meg, og ikke vært åpen og ærlig om hvor kjipt livet kan være, sier Anne Tyldum Bruvik. Foto: Pål Christensen

Publisert:
  1. Diskriminering
  2. Funksjonsnedsettelse
  3. Lov og rett
  4. Stortinget
  5. Vold

Mest lest akkurat nå

  1. Nye tilfeller mandag kveld: 47 smittede og minst 920 i karantene ved skoler og barnehager i Stavanger

  2. Kvinne (18) til sykehus etter ulykke i Sola

  3. Ansatt smittet på sykehjem i Stavanger

  4. – Jeg går bare mye dypere inn i depresjon

  5. 60-tallshjem forvandlet til moderne hus: – Jeg bestemte meg med én gang – dette var huset for meg

  6. Hva skjer med smittetallene i Stavanger? Smittevernoverlegen forklarer