Vekst i vel­ferdens og miljø­krisens tid

KRONIKK: Tiden da vekst kunne sees på som et mål i seg selv, er over.

Helt siden den gigantiske Ekofisktanken, med plass til 160.000 kubikkmeter olje, og den senere 472 meter høye Troll A-plattformen er ikoner for den ingeniør-tekniske drivkraften for vekst i Rogaland. Nå er det tid for å se på denne tenkningen med nye øyne, argumenterer UiS-professor Morten Tønnessen. Foto: Stavanger Aftenblad

Debattinnlegg

  • Morten Tønnessen
    Morten Tønnessen
    Professor i filosofi og instituttleder, Institutt for sosialfag, UiS
Publisert: Publisert:

Universitetet i Stavanger arrangerte nylig Lederforum for egne ledere, med «Grønn omstilling» som tema.

Den første på talerlisten var Dag Hessen, en av Norges mest profilerte akademikere. Han bød på en statusrapport for klodens klima og natur, og tok opp «universitetenes ansvar for å rette opp klodens skjeve gang». Et stykke ut i foredraget kom han inn på økonomisk vekst som underliggende årsak bak miljøkrisen, og slo fast: «Problemene er knyttet til vekst», før han reiste spørsmålet: «Kan vi også vokse oss ut av problemene?»

Sammenhengen mellom økonomisk vekst og tiltakende miljøproblemer i etterkrigstiden er grundig dokumentert. I den internasjonale miljødebatten er frontene skarpe mellom tilhengere av «grønn vekst» og vekstkritikere. Mens de førstnevnte tror at den økonomiske veksten kan og bør fortsette, bare den blir «grønn», tror de sistnevnte at fortsatt økonomisk vekst ikke er mulig eller ønskelig.

Dag Hessen gir uttrykk for at han har mest sympati med dem som mener at vi i dag er rike nok, og at fortsatt vekst ikke bør være noe mål for et rikt land som Norge.

Selv om vi har sosiale problemer og levekårsutfordringer i Norge, kan man vanskelig si at problemet er at vi som land ikke er rike nok. Som følge av en kombinasjon av høy inntekt, lang levealder og mange skoleår er vi nummer én på FNs indeks for menneskelig utvikling, Human Development Index (HDI) 2020. Med en brutto nasjonalinntekt (BNI) på 66.494 dollar per innbygger er vi ikke så langt unna den øvre grensen på 75.000 dollar, hvor FN slutter å regne BNI som noe som bidrar til menneskelig utvikling. Den faglige begrunnelsen for å sette en slik øvre grense i utregningen av HDI, er at det ikke er noen god grunn til å tro at ytterligere rikdom vil resultere i et høyere velferdsnivå.

Hvorfor skal vi da sikte mot fortsatt økonomisk vekst?

UiS har et stykke igjen å gå før det reelt kan bli et grønt universitet.

På toppen av verden

Også Stavanger Aftenblads kommentator og tidligere sjefredaktør Tom Hetland, som også sitter i UiS’ styre, sto på programmet til lederforumet på UiS. Han viste til at Rogaland, gitt posisjonen som Norges fremste oljefylke, potensielt kan bli en spydspiss i nasjonal omstilling – for kan man få det til her, så kan man få det til overalt. Men han pekte samtidig på at «det rogalandske dilemmaet er uendra», gitt regionens tunge næringsinteresser innen fossil energi.

Som Hetland nevnte i sitt foredrag, kan det å stille spørsmål ved vekstparadigmet være utfordrende i en region hvor fylkeskommunen bruker «Vilje gir vekst» som motto.

Regionen lar det gå sport i å sette stadig nye rekorder i ingeniørkunst. Her skal vi med den største selvfølge ha verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel (Ryfylketunnelen), og anlegge verdens lengste undersjøiske strømkabel (North Sea Link).

Startskuddet for denne banebrytende ingeniørtenkningen gikk nok i første halvdel av den norske oljealderen, med byggingen av Ekofisktanken tidlig på 1970-tallet og senere Troll A, verdens største betongplattform, som ble fullført i 1995. Med sine 472 meter er Trollplattformen «den høyeste menneskeskapte konstruksjon som noen gang er flyttet av mennesker på jordens overflate» (Equinor 2020).

Slike tekniske bragder har kanskje forledet oss til å tro at det ikke er grenser for hva som er mulig for oss å få til. Men verden er ikke grenseløs, verken når det gjelder ressurser eller målt i areal. Først i de siste par generasjonene har vi begynt å ta innover oss at verken havet eller atmosfæren er grenseløse områder hvor forurensing og miljøpåvirkning bare «forsvinner», fordi naturen er så enorm.

Les også

Hilde Øvrebekk: «På tide å flytte Equinor fra Oljedepartementet»

Veien mot bærekraftige løsninger

UiS har et stykke igjen å gå før det reelt kan bli et grønt universitet. Dagens strategi er et steg på veien dit, men før vi kan si vi er i mål, må vi som universitet slutte å snakke med to tunger så fort olje og gass blir temaet.

Noe av tregheten i systemet, både på UiS og i regionen for øvrig, skyldes nok nettopp vekstparadigmet. Vi er så vant til å tenke at vi må ha økonomisk vekst, at vi knapt kan tenke oss noe annet. Men i rikmannsklubben OECD har man i flere år diskutert hvordan vi kan gå «beyond GDP» som et ensidig mål på fremskritt og velferd. Det er altså ikke tvil om at gårsdagens veksttenkning er moden for revisjon.

Om økonomisk vekst overhodet skal være et mål i årene fremover, må man ha en gjennomtenkt holdning til i hvilken grad det er forenlig med en bærekraftig fremtid, og med videre utvikling av velferdsstaten. Tiden da vekst kunne sees på som et mål i seg selv, er over.

Rogalands stolte ingeniør-historie bidrar, sammen med de tunge næringsinteressene innen fossil energi, til at mange her i regionen har lett for å tenke at miljøproblemer må løses gjennom utvikling av ny, innovativ teknologi. Men det er langt fra sikkert at en ingeniør-tilnærming til miljøkrisen er det beste – i hvert fall ikke uten at den suppleres med, og tøyles av, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver på miljøkrisen og mulige løsninger.

Les også

  1. Ferske planer fra Equinor: Øker ut­byttet og fornybar­invest­eringene

  2. Nye IEA-anslag kan påvirke Equinors regnestykker: – Tester porteføljen vår på flere scenarioer

  3. Usikkerhet om ny olje og gass: Dette må du vite om IEAs sjokkrapport

  4. Storebrand bekymret for klimarisiko: Krever at Equinor skjerper klimamålene

  5. Equinor legger frem fersk energirapport: – Jo lenger vi går i feil retning, jo vanskeligere blir det å omstille

  6. Venter svært mange nye olje- og gassprosjekter i 2022: – Det var dette vi advarte mot

  7. – Hurtigtoget for grønn omstilling går nå – står Rogaland igjen på stasjonen?

  8. – Bli med, hele Rogaland klima­brøler

Publisert:
  1. Universitetet i Stavanger
  2. Klima
  3. Olje og gass
  4. Omstilling

Mest lest akkurat nå

  1. Farevarsel om styrtregn i Rogaland

  2. Reagerer kraftig på at de må til Stavanger i cupen: – Idiotisk

  3. Vil gjøre Byhaugtunnelen om til sykkeltunnel

  4. Ny seier etter nervepirrende finish: – Vi var heldige

  5. Ferdig i Sola - får proffkontrakt i ny klubb

  6. Dette var lenge et unntak innen eldreomsorgen. Det er det ikke lenger