Sensoroppdrag bør være frivillig

DEBATT: Godt gammeldags partssamarbeid kunne avverget sensorbråket i Stavanger og mangelen på sensorer kunne langt på vei vært unngått hvis skoleeier hadde valgt samarbeid. Å diskutere hva ord betyr er i denne saken lite fruktbart.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kall det tvang, pålegg eller det å få beskjed om å gjøre noe, i denne sammenhengen betyr det akkurat det samme. Det viktige er hva det gjør med dem som skal utføre oppgaven, og ikke minst hvilke konsekvenser det kan få for tilbudet til elevene i ungdomsskolen. Pålegg for sensoroppdrag har ikke vært nødvendig før. Frivillighet burde fremdeles vært mulig.

Se over Boknafjorden!

Arbeidsgiver sier at de må være sikre på at de får gjennomført lokal eksamen. Det er uproblematisk å anerkjenne viktigheten av det. Allikevel bør en forstå at det er måten det gjøres på som vekker reaksjoner. Dersom arbeidsgiver mener at dette kan løses i partssamarbeidet, bør en bruke samarbeidsarenaene med de hovedtillitsvalgte til reelt samarbeid. De hovedtillitsvalgte har pekt på viktigheten av å opprettholde frivillighet og det trodde de det var enighet om.

I neste runde hadde arbeidsgiver allerede bestemt seg for å bruke pålegg og å fjerne betalingen. Denne måten å gjøre det på, kan dessverre ikke kalles samarbeid. Det undrer oss at det skal være så mye vanskeligere å samarbeide med partene i Stavanger, enn i mange andre kommuner. Kommunene på nordsiden av Boknafjorden besluttet å doble betalingen for denne oppgaven. Vi vet med sikkerhet at dette skjedde, nettopp fordi det var godt samarbeid mellom partene og vilje til å finne løsninger.

Mange av våre medlemmer og tillitsvalgte forteller oss at Stavangers måte å gjøre dette på, går hardt ut over tilliten til ledelsen i kommunen. Vi hører også om flere som hadde tvilt seg fram til å si ja til sensoroppdrag, men som nå kjenner at motivasjonen er borte. Flere har også trukket seg igjen. Skolene fikk beskjed om arbeidsgivers beslutning om å pålegge lærerne dette arbeidet i vanlig arbeidstid, og at man vurderte å ta bort betalingen fra neste år. Dette skapte stor uro, og selv om det kom kontrabeskjed om at lærerne likevel vil få betaling for oppdraget, har det dessverre ikke roet gemyttene.

Hvor skal vikarene komme fra?

Uansett vil et slikt pålegg innebære massivt merarbeid både for skolens ledelse, de lærerne som skal ta sensoroppdrag og de som skal stå igjen i den vanlige undervisningen. Vikarbruken er allerede stor. Hvordan skolene skal få løst dette i løpet av de ukene der alle trenger ekstra undervisningspersonale har vi ikke hørt et ord om fra skoleeier. Hva kan gjøres for å bygge ny tillit? Først av alt, arbeidsgiver må anerkjenne at det må legges inn ekstra innsats for å reparere og bygge tillit blant lærerne i Stavanger.

Det at sensoroppdrag har vært frivillig, har bygd på et ønske om å få de mest motiverte lærerne til å stille. Det er et mål vi mener arbeidsgiver bør holde fast i. Politikerne fra mindretallet i kommunen ser faktisk ut til å ha forstått det når det minner om å bruke gulrot i stedet for pisk. I tillegg håper vi at arbeidsgiver legger seg i selen for å bruke partssamarbeidet til å finne løsninger for det vi står sammen om; at skolens og undervisningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning. Utdanningsforbundet inviterer til samarbeid om å finne løsninger for å opprettholde frivillighet rundt sensoroppdrag. Det ville gagnet tjenestetilbudet til elevene i ungdomsskolene våre.