Ingen av mine MC-venner er blitt drept i trafikkulykker

KRONIKK: Jeg har noe å si til Per Morten Lund, divisjonsdirektør for transport og samfunn i Statens vegvesen, som fikler med tanken om «å forby motorsykler».

«Myndighetene hevder at mange motorsykkelulykker skjer ved kjøring i følge med andre. Kan dette være riktig?» spør Per Velde.
  • Per Velde
    Per Velde
    Levende motorsyklist
Publisert: Publisert:
Les også

Per Morten Lund: «Kan vi, for eksempel, forby motorsykler for å unngå hardt skadde og drepte?»

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Jeg har kjørt motorsykkel på vei i ca. 40 år. Ifølge norske myndigheter er jeg og mine MC-venner i en utsatt aldersgruppe for trafikkulykker. Likevel er vi alle fortsatt i live. Kan det bare være tilfeldigheter?

Myndighetene hevder at mange motorsykkelulykker skjer ved kjøring i følge med andre. Kan dette være riktig?

«Å få flyt»

Som 18 åring ble jeg medlem av en motorsykkelklubb, som i år har 50-års­jubileum. Vi kjørte ofte sammen på lange turer til MC-treff. Det tok meg ca. to år før jeg ble helt komfortabel med å følge mine mer erfarne MC-venner. Kjøring i følge lærte meg sporvalg, fartstilpasning, og innbremsing i sving med mer. For meg var det avgjørende for å utvikle mine kjøre­ferdig­heter.

Myndighetene er bekymret for utviklingen av dødsulykker i trafikken, og iverksetter tiltak som de ikke aner vil gi resultater. Flere fotobokser, lavere fartsgrenser, flere fartskontroller og så videre. Norge har hatt en jevn, positiv nedgang i trafikkulykker over mange år. Økningen i fjorårets dødsulykker er ikke analysert, og kan skyldes statistisk variasjon. Det vil si, vi man kan ikke påvise årsakssammenheng. Kunnskap er avgjørende for å få folk flest til å bidra i arbeidet med å få ned trafikkulykkene. Populistiske tiltak kan gi motsatt effekt.

Tilbake til mine motorsykkelvenner i ungdommen. Vår lykke var «å få flyt» i kjøringen. Tilsvarende hva en idrettsutøver opplever på en optimal dag. Ved «flyt» er oppmerksomheten optimal på vei og trafikk. «Flyt» var for oss viktigere enn å holde fartsgrensene, og ble vurdert løpende opp mot risikobildet. Lav fart og bilkø førte til kjedsomhet og uoppmerksomhet. Da kjørte vi forbi. I dag er trafikkbildet fullt av «overforsiktige» sjåfører.

Hva med veiene?

Samtidig har Statens vegvesen over mange år bygget veier hvor det nærmest er umulig å kjøre forbi de trafikanter som «forstyrrer» trafikkflyten. Slike situasjoner ender typisk med ulike tre scenario: Sjåførene som ligger bak, smører seg med tålmodighet, men risikere «å sovne». Et nærliggende alternativ, for ikke å sovne, kan være «å tukle» med mobiltelefonen. Et tredje alternativ kan være å ta en risikabel forbikjøring.

I både Sverige og andre steder i Europa er saktekjørende trafikanter flinkere til å slippe raskere trafikanter forbi. Der er også veiene lagt til rette for å kjøre forbi. Det blir mer flyt, og mindre farlige forbikjøringer. Holdningskampanjer rettet mot de «nervøse» vil trolig ha bedre effekt enn mot oss som er født utålmodige.

Forbikjøringssoner vil også kunne være viktige trafikksikringstiltak.

Les også

Fart og ikkje dårlege vegar har skulda for trafikkulukkene

Racingbaner for sikkerhet!

Da jeg ble 20 år, deltok jeg på et banekurs i Sverige. På to dager lærte jeg mye mer enn det jeg hadde lært i mine to første år på motorsykkel i trafikken. Mestring læres best utenfor komfortsonen. Da bør rammene være tryggest mulig. Racing­baner er en viktig øvingsarena for å trene til å bli en god og trygg motor­syklist, eller bilist. Det finnes kun fire racingbaner i Norge. Racing­baner er langt mer enn motorsport – racing­baner er også trafikk­sikker­hets­tiltak som garantert virker.

Det ble for langt for meg og mine MC-venner i ungdommen å reise til nærmeste racingbane for å trene opp våre ferdigheter og dyrke vår lidenskap. Vi hadde behov for å teste våre motorsyklers akselerasjon, toppfart og «nødbrems» fra maks hastighet. Testing i høy fart var viktig for å bli kjent med motorsykkelens egenskaper ved «wobling» (ukontrollert risting).

«Uansvarlig lek», vil noen si. Nei, vi som 18–20-åringer fant lite trafikkerte strekninger og svinger og holdt «vakt» for å unngå andre trafikanter og politi. Vi hadde ingen andre egnede områder enn offentlig vei. Vi lærte å kjenne våre motorsykler i ekstreme situasjoner, før vi dro på sommer­ferie på Autobahn med fri fart gjennom Tyskland. Et totalt annet trafikkbilde og trafikkultur enn i Norge.

Jeg er ikke i tvil, våre «øvelser» reddet liv. Våre liv. Når det oppstår uventet farlige situasjoner, reagerer vi mennesker instinktivt. Vi reagerte slik vi hadde trent.

«Stoppie», viktig å ha øvd på når det skjer.

Vi leser stadig i mediene om politiet som «jakter» ungdom som kjører på ett hjul, gjør «stoppies» (kontrollert ekstrem innbremsing hvor bakhjulet letter fra asfalten), slipper styret med begge hendene, sladder på parkeringsplasser med både motorsykkel og bil og lignende. Det er veldig greit «å gi tilsnakk» hvis det er en reell fare for andre trafikanter. Hvis «øvelsene» skjer på en lite trafikkert vei eller parkeringsplass, bør politiet la det passere. Dette er ikke bare lek. Det handler også om å utvikle livsviktige ferdigheter.

Felles mål

Jeg og mine MC-venner er fortsatt i live. Det er neppe bare flaks. Det er trolig heller fravær av uflaks. Fortsatt øver jeg på mine ferdigheter på motorsykkel. Test av bremser er blitt en vane for meg før jeg kjører av gårde på to hjul. Jeg er bevisst min sårbarhet og risiko som motorsyklist. Jeg har utviklet min kunnskap om å unngå ulykker og gjør mine kalkulerte valg.

Jeg forventer myndighetene foretar gode kunnskapsanalyser av årsakssammenhenger før de pålegger oss nye forbud og påbud. Vi har alle et felles mål!

Publisert: