Du blir ikke mett av å spise penger, Kvadsheim!

DEBATT: Samfunnsøkonom Ole Kvadsheim skriver at siden verden blir materielt rikere, overgår det de negative konsekvensene av klimaendringer. Men vet du hva, Kvadsheim? Du blir ikke mett av å spise penger.

En tredel av Pakistan er under vann. Kina har den verste hetebølgen som noensinne er registrert i landet. Og Europa tørker inn. Vi kan vanskelig tro at de som har mistet sine hjem eller avlinger synes de har det bedre nå enn før.
  • Ragnhild Elisabeth Waagaard
    Ragnhild Elisabeth Waagaard
    Leder, klima- og energiteamet, WWF Verdens naturfond
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi er helt avhengige av matproduksjon og velfungerende økosystemer for å leve gode liv. Vil vi få det bedre med klimaendringer? Det påstår samfunnsøkonom Ole Kvadsheim i en kommentar nylig. Han mener at to høylytte grupper hindrer oppslutning om effektiv klimapolitikk: klimaskeptikerne på den ene siden og klimaalarmistene på den andre.

De lunkne

Siden Kvadsheim selv setter folk i bås, tipper vi at han trolig inngår i tredje kategori – de lunkne. De sier ikke at de ikke tror på klimaendringer, de bare avfeier alvoret. Gruppen finner sin inspirasjon fra økonom William Nordhaus, som bruker en modell for å forklare skadepotensialet til klimaendringer – en enkel likning som forutser hva bruttonasjonalproduktet blir fra en gitt temperaturendring. Men modellen utelater flere viktige faktorer, som for eksempel tap av arter, endringer av økosystemer, økt havnivå, ekstremvær og ikke minst politiske reaksjoner på klimaendringer.

Er det noe denne sommeren har vist oss, er det at klimaendringer gir uforutsigbarhet. Bare se på nyhetene. En tredel av Pakistan er under vann. Kina opplever den verste hetebølgen som noensinne er registrert i landet. Og Europa tørker inn. Vi har vanskelig for å tro at de som har mistet sine hjem eller avlinger synes de har det bedre nå enn før.

Vi regner med at Kvadsheim setter oss i bås med klimaalarmister som ifølge ham ikke forholder seg til klimavitenskapen. Men vi følger forskningen tett og har stor respekt for arbeidet som gjøres av FNs klimapanel, som sammenstiller all fagfellevurdert ny klimaforskning. Hver gang er panelets konklusjoner dystrere enn før.

Enda en utslippsrekord

FNs generalsekretær António Guterres erklærte «kode rød» for menneskeheten da han la fram en av de siste klimarapportene. Med økende alvor poengterer både han og forskerne at klimaendringer skjer, de har alvorlige konsekvenser, de er menneskeskapte og at den viktigste løsningen er å slutte å brenne fossile brensler. Men få lytter.

Onsdag kom nyheten om at 2021 har gitt oss nok en utslippsrekord. 30 år etter den første miljøkonferansen i Rio i 1992 går klimautslippene fortsatt opp, ikke ned. Hva skal til for å snu trendene? Vi kan starte med å behandle planeten vi bor på som vårt eneste hjem som vi skal overlate til dem som kommer etter oss. Aldri har en generasjon hatt så mye makt til å forandre retningen for framtiden. Vi har løsningene, men svikter i gjennomføringen. Oljebransjen, som har feiret seg selv fire dager til ende på ONS-konferansen, bidrar til dette. Med rekordhøy profitt er de vel glade for at «realismen» er tilbake i politikken. Men det er næringslivet som tar utfordringen på alvor som blir morgendagens vinnere.

Vi må ikke bare tenke nytt, men faktisk handle for å skape en verden som holder seg innenfor planetens tålegrenser.

Publisert: