Beredskap: Når velferdsstaten er svekket

DEBATT: Selv om pandemien i Norge var varslet, sto vi likevel praktisk talt uten beredskap for både legemidler og smittevernutstyr. Vi har dessverre gjort oss avhengig av internasjonale forsyningskjeder og bygget ned egen produksjon.

Publisert: Publisert:

– Vi har gitt fra oss kontrollen på grunnleggende og kritiske samfunnsområder som helse, utstyr og mat. Det viser at vi trenger en skikkelig politisk opprydning, skriver Odd Helge Henriksen. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Odd Helge Henriksen
    Distriktssekretær LO Stat Rogaland, Agder

Solberg-regjeringens politikk med privatisering og nedbygging av offentlig sektor gjør oss veldig sårbare spesielt i krisesituasjoner. Folkehelseinstituttet og Nav har eksempelvis blitt svekket av store kutt i bevilgningene. Det som er bekymringsfullt, er at troen på markedsliberalismen og globaliseringens fordeler blir så sterk at innbyggernes trygghet og sikkerhet blir tilsidesatt.

Det har ført til at vi er blant de landene i Europa som har lavest sengekapasitet på våre sykehus. Ifølge Intensivregister.no har vi kun åtte intensivsengeplasser per 100.000 innbyggere, noe som bare er 80 prosent av snittet i EU. Tyskland har til sammenlikning tre ganger flere sengeplasser enn oss.

Les også

Koronakommisjonen og samfunns­­sikkerheten etter korona

Beredskapssvikt

Det vi nå har opplevd under pandemien, viser at hvert land må stole på seg selv, og først og fremst løse egne problemer. Da trenger vi dyktige fagfolk, isolater, smittevernutstyr og oppdaterte beredskapsplaner for å håndtere pandemier. I stedet har vi sett en beredskapssvikt hvor vi har manglet kritisk og nødvendig utstyr. Vi har i desperasjon kjøpt piratkopierte åndedrettsvern som har satt sykehusansattes liv og helse i fare. I tillegg mangler vi legemiddelberedskap. Allerede før krisen ble det avdekket mangler av viktige legemidler.

Like dårlig stilt er vi når det gjelder egen matproduksjon. Norge har et av Europas dårligste matvareberedskap. Matjord er bygget ned i et skremmende tempo. Korrigert for import av kraftfôr er selvforsyningen i norsk jordbruk ifølge Norsk Landbrukssamvirke så lavt som 36 prosent. Matforsyninger baseres på stadig mer utenlandsk, og mindre norsk planteproduksjon. I tillegg har vi gjort oss avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å så og høste det lille vi selv produserer. Da er det ikke så rart at vi så tendenser til hamstring i begynnelsen av utbruddet.

Selvforsyningsgraden må økes

Vi har altså gitt fra oss kontrollen på grunnleggende og kritiske samfunnsområder som helse, utstyr og mat. Det viser at vi trenger en skikkelig politisk opprydning. Vi må styrke de offentlige sykehusene i hele landet. Ikke kutte, sentralisere og privatisere helsetilbud. Vi må få startet opp egen vaksine- og utstyrsproduksjon. I tillegg må matproduksjonen og selvforsyningsgraden økes betraktelig. FNs matvareprogram mener at verden trenger 60 prosent økning i matproduksjonen innen 2050. Det kan by på store utfordringer når FNs klimapanel anslår at klimaendringene vil gi 2 prosent lavere avlinger hvert tiår.

En ting er sikkert, det kommer flere pandemier. Da er det svært viktig at vi har en sterk stat og et velfungerende fellesskap.

Publisert:

Les også

  1. Korona-pandemien: – Hva vi kunne ha lært av beredskapen mot kugalskap og munn- og klovsyke

  2. Koronakrise kan gi sommersmell på sykehusene

  1. Debatt
  2. Koronaviruset