Er mer og bedre journalistikk en trussel mot næringslivet?

KRONIKK: Næringslivsjournalistikken får bedre vilkår. På tide å skjelve i skjørtene, eller gripe mulighetene?

Publisert: Publisert:

Næringslivsledere – som deltakerne på Næringsforeningens årlige aksjemøte i januar, her med (f.v.) Peter Hermanrud (SpareBank1 Markets), Alexander Stensrud (Skagenfondene) og investor Harald Espedal på første rad – bør ta godt imot økt medieinteresse for finans- og næringsliv. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Inger Johanne Stenberg
    Kommunikasjonsrådgiver og medietrener, Gambit H+K, Stavanger

Eksperter konkurrerte om å spå journalistikkens død, men nå oppbemanner Aftenbladet sin næringslivsredaksjon og abonnementstallene på nett øker. Har næringslivet noe å frykte når journalistene får mer tid til å grave?

Næringslivsledere er fascinerende folk. De er ofte svært kunnskapsrike, har god kontroll, er visjonære og ser både problemer og muligheter som lurer i horisonten. Men likevel er det en ting de ofte synes er skummelt: journalister. Hva skjer da når næringslivsjournalistikken nå får bedre kår igjen? Bør ledere skjelve i skjørtene, eller byr dette på muligheter som bare venter på å bli grepet?

Dødsskyggenes dal

For få år siden så det ut som om tradisjonelle medier mistet fotfestet og at sosiale medier var kommet for å ta over. Vi hev oss alle på, og mange flyttet store deler av innholdsproduksjonen sin over på plattformer som Facebook. Men samtidig som mye av innholdet ble gjort lettfattelig og tilgjengelig forsvant nyansene. Og da Cambridge Analytica-skandalen var et faktum, ble mange smertefullt klare over at hva du gir Facebook av informasjon kan brukes på måter du ikke aner. Samtidig finstilte avisene abonnementsordningene sine, de nye forretningsmodellene i mediebransjen modnet og antall abonnenter økte.

I min tid som olje- og næringslivsjournalist i NRK Rogaland opplevde jeg ofte at kildene mine i næringslivet klagde på at det ikke var god dekning av det de holdt på med. De hadde rett. Redaksjonene hadde kuttet i budsjettene, ressurser ble dreid mot sosiale medier og «klikksaker». Journalistene ble i økende grad generalister. Få hadde spesialfelt, og de spesialistene de hadde ble sendt på bystyremøte den ene kvelden, for så å dekke filmpremierer den neste.

Dette ga næringslivet et helt annet ansvar enn før for å formidle historiene sine på en måte som var forståelig for en som ikke hadde tid til å lese seg opp. I mange tilfeller ble det overfladiske drypp i mediene, men ofte opplevde jeg også at næringslivet trakk seg unna. De var redde for å bli misforstått. Når noen stakk hodet frem, var det fordi de hadde en nyhet, – men siden få kjente til selskapet fra før, falt også de gode sakene døde til jorden.

Pilene snur

Nå endrer mediebildet seg igjen. I tillegg til småsakene basert på pressemeldinger og fellesstoff, opplever avisene og NRK at leserne vil ha grundig gjennomarbeidet stoff. Vi husker Aftenbladets artikler om Jonny på Kampen som ble sviktet av systemet, eller NRKs prisvinnende sak om bøndene som opplevde hvordan sviktende rutiner hos Mattilsynet fikk store konsekvenser. Og fra finansverdenen: Panama Papers.

I høst kom nyheten om at E24 og Schibsted-avisene skal satse mer på næringslivsjournalistikk, og bare i Stavanger skal det ansettes rundt fem nye journalister. Totalt skal E24 bemanne opp med 30 årsverk i Norge, tilsvarende redaksjonen til en stor lokalavis. Dagbladet satser, og TV2 starter næringslivsprogram. Samtidig springer det ut flere nye redaksjoner i kjølvannet av mediehusenes nedbemanningsrunder, som Energi24.no (tidligere Petro.no), EnerWe og Rosenkilden. Hva betyr dette for næringslivet? Er det nå flere som skal grave og «ta sjefen»?

Les også

Hilde Øvrebekk: «Flere kritiske spørsmål, takk!»

Godt eller dårlig nytt?

Dette er gode nyheter. Gode nyheter for et næringsliv som ønsker sine saker på agendaen, oppmerksomhet om hvilken rolle de spiller i samfunnet, om hvilke rammevilkår næringslivet trenger og hva de bidrar med. Og det er gode nyheter for dem som driver på riktig måte – dem som opplever å bli snytt for kontrakter fordi «noen kjente noen», eller for dem som har gode historier å fortelle. Men også dårlig nytt for dem som bryter reglene.

En kort sjekkliste for om du har noe frykte:

  • Du har noe å skjule (annet enn børssensitiv informasjon og forretningshemmeligheter).
  • Du kan ikke jobben din.
  • Du aner ikke hva bedriften din holder på med.

Kan du svare ja til alle disse påstandene, er medienes oppbemanning en trussel. Men da bør du uansett kanskje også begynne å se deg om etter en ny jobb.

Men dersom du kan svare nei på påstandene, er dette en mulighet. En mulighet til å fortelle din historie, skape godt omdømme og kanskje rekruttere flere flinke folk.

Og skulle krisen ramme deg og din bedrift en dag, har dere kanskje skapt et godt omdømme og fundament som gjør at det er enklere å ri stormen av, og kanskje til og med få mobilisert noen støttespillere underveis.

Kanskje din bedrift er eksempelet på at arbeidsplasser sikres gjennom solid omstilling fra en industri til en annen? Kanskje du har en god historie om hvordan dere jobber mot korrupsjon? Kanskje dere har ansatt hackere som skal sørge for at uvedkommende ikke kommer inn i systemene deres?

Grip muligheten som kommer nå, og husk at journalister er helt vanlige folk som jobber med å stille spørsmål for å gi deg gode historier og avdekke urettferdighet!

  • Inger Johannes Stenberg har ti års erfaring som journalist i VG Nett/VGTV, Petromedia og som olje- og næringslivsjournalist i NRK. Red.mrk.
Publisert: