Norge må tilpasse seg fremtidens utdanningsbehov

UTDANNING: Under overskriften «Kan det bli for mye utdanning?» reflekterer Jørg Arne Jørgensen over om vi går for lenge på skole og om innholdet har nok relevans og nytte.

Publisert: Publisert:

Spørsmålet om det kan bli for mye utdanning, har vært stilt siden Aleksander Kiellands tid, påpeker Guttorm Stangeland. Foto: Kristian Jacobsen

Debattinnlegg

  • Guttorm Stangeland
    Leder, Sandnes Høyre

Problemstillingen er ikke ny. Alexander Kielland ga i 1883 ut romanen «Gift» som stilte viktige spørsmål rundt stagnerte konvensjoner, der det ikke er rom for egne tanker, i en veldig teoretisk og lite matnyttig skole.

Jeg er enig i mye av det Jørgensen tar opp. Det er i dag forventet at alle skal ha fullført minst videregående skole. Utfordringen er at noen da går på videregående fordi det er forventet, ikke fordi de har et mål med det. Mange elever blir skoletrøtte og dropper ut. Jørgensen mener samfunnet gir ungdommen for få andre muligheter. Også yrkesrettede fag mener han i liten grad forbereder studentene på yrkeslivet.

Mer livsnær læring

Et skole- og utdanningssystem må hele tiden fornyes og tilpasses behovene i samfunnet. Til høsten kommer det nye læreplaner, den såkalte «Fagfornyelsen». Over 40 nye læreplaner i grunnskolen og videregående skole er fastsatt. Dette er det største løftet i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006. Et hovedmål til Kunnskapsløftet var økt trykk på grunnleggende ferdigheter. Dette skal videreføres, samtidig som det erkjennes at dagens læreplaner er for omfangsrike og uten sammenheng mellom fagene.

Flere fag blir mer praktiske og utforskende. Det blir mer læring gjennom lek for de yngste barna. Kritisk tenkning og kildekritikk blir en sentral del av flere fag. Det skal også bli mer tid til faglig fordypning. Tre tverrfaglige temaer kommer inn i fagene der det er relevant. Disse temaene er: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Alle handler om sentrale samfunnsutfordringer. Nye kompetansemål skal bidra til at elevene skal kunne lære og bruke kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.

Lære hele livet

Jørgensen skriver «Og når man endelig er i arbeidslivet, er det ikke slutt, da møter man et stadig press om etterutdanning.»
I vår presenterte regjeringen kompetansereformen «Lære Hele Livet». Dette er en reform som skal bidra at arbeidstakere har tilstrekkelig og relevant kompetanse i arbeidslivet. Det offentlige utdanningssystemet må derfor tilpasse seg behovet i næringslivet for etterutdanning.

Jeg deler ikke Jørgensens oppfatning om at det er et stadig press om etterutdanning. Tilbudet bør bli bedre, og det må tilpasses den enkeltes behov. Dette gir muligheter, både for de som ønsker å omskolere seg på andre fagfelt og for de som ønsker ytterligere spesialisering. Kompetanse er nøkkelen til et konkurransedyktig næringsliv og å sørge for at flest mulig står i arbeid.

I årene fremover vil flere oppleve at utdanningen blir utdatert eller mindre relevant. I fremtiden vil det dukke opp nye arbeidsoppgaver, og eksisterende arbeidsoppgaver vil også endres. Vi må sørge for at flere både tar og får muligheter til å fylle kompetansebehovet de selv eller bedriften har. Derfor må vi åpne utdanningssystemet vårt for flere, og gjøre det mulig å lære hele livet, slik at alle kan stå i arbeid lenger med en kompetanse som er relevant for næringslivet. Ingen skal gå ut på dato i norsk næringsliv.

Publisert:

Les også

  1. Er yrkesrettede fag for akademiserte?

Mest lest akkurat nå

  1. Tre nye smittetilfeller i Stavanger

  2. Viking raste etter nederlaget: – Sjokkerende

  3. Fant smitte på 344 fly i Norge. De fleste tilfellene kommer fra ett land.

  4. Tordnet etter Oilers-ydmykelse: – Det er pinlig

  5. Kan man legge det i fryseren? Eller helle kokende vann over? Her får du svar om hvordan viruset drepes i tøymunnbind.

  6. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween og bursdager

  1. Skole og utdanning
  2. Utdanning
  3. Jørg Arne Jørgensen