Samtykkekompetanse – loven må vurderes på nytt, Høie

DEBATT: Jeg synes ikke at vi kan leve med et lovverk som gir psykisk syke innbyggere retten til å gå til grunne.

Publisert: Publisert:

«Psykotiske pasienter må kunne legges inn med tvang f.eks. i ett døgn til vurdering», skriver Berit Marie Dybsjord. Foto: Illustrasjonsbilde/Scanpix

Debattinnlegg

  • Berit Marie Dybsjord
    Ålgård
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

I den siste tiden er det blitt debattert i aviser og i Dagsnytt 18 om psykiske/ruspasienter har samtykkekompetanse eller ei til bruk av tvangsbehandling. Loven (samtykke til helsehjelp i loven om psykisk helsevern paragraf 4 -4a) er forholdsvis ny, og erfaringen med loven er derfor ikke så stor.

I vinter/vår har loven blitt debattert i aviser og tv. Helseminister Bent Høie har gjennom svar i debatten gjentatt samme begrunnelsen for å rettferdiggjøre loven. Han mener loven er godt gjennomgått med brukerorganisasjoner, psykisk syke og deres pårørende og fått medhold i at tvangsbehandling må sterkt reduseres og ikke utføres mot pasienters vilje. I utgangspunktet en klok lov. Men mennesker med psykisk sykdom spenner vidt. Fra de med lettere depresjoner til langvarig alvorlige psykoser.

Les også

En kompetanseoverføringsavtale er en enkel og effektiv løsning på samtykkekompetanse-problemet

Loven på sin side

Mennesker med sterke psykoser mener som ofte at de ikke er syke og derfor trenger de ikke medisinering. De har loven på sin side og kan være ute i samfunnet på godt og vondt. Vurderingen om de er til skade for andre eller seg selv, eller om de har samtykkekompetanse, kan ikke være enkel.

Mange er flinke til å ta seg i sammen i korte tid, og kan fremstå som samtykkekompetent ved vurdering. Jeg mener loven mangler en «sikkerhetssone». For eksempel, høyspentledninger har sikkerhetssoner. Det kan være farlig å oppholde seg i sikkerhetssonen og svært farlig å klatre i høyspentmastene.

Psykotiske pasienter må og ha sikkerhetssone. Skillet mellom samtykkekompetente eller ei er en knivsegg. Psykotiske pasienter må kunne legges inn med tvang f.eks. i ett døgn til vurdering. Tvangsbehandling er ikke bare bruk av beltesenger, som kanskje mange forbinder med tvang. Kanskje nevnte forslag kan være en forebygging av selvmord.

Mange i helsevesenet er frustrerte over å se at psykiske pasienter går til grunne eller tar livet av seg. Avisene har hatt mange eksempler på det nå i vår. Av den erfaringen som mange har opplevd, både helsepersonell og pårørende, vil jeg som pårørende oppfordre helseminister Høie å vurdere loven på nytt.

Ingen skam å snu

Jeg synes ikke at Norge kan leve med et lovverk som gir innbyggere retten til å gå til grunne. De aller fleste med psykose har pårørende rundt seg, som bryr seg. Opplevelsen av å følge et familiemedlems sin psykose kan resultere i at pårørende selv får psykisk sykdom. Helsevesenet trenger ikke enda flere pasienter. Begrunnelsen for loven var at den skulle redusere antallet på tvangsinnleggelser. Men da må ikke konsekvensen være flere selvmord.

Følg fjellvettregelen, helseminister Bent Høie; Vend i tide – det er ingen skam å snu!

Les også

Fullt hus på psykiatrisk avdeling

Les også

Min psykotiske sønn døde på grunn av samtykke-regelen


Les også

Tor Ketil Larsen: «Noen ganger er tvang nødvendig – politisk innblanding i grenser til det skandaløse»

Les også

Helseminister Bent Høie: «Jeg lytter heller til pasientene»

Les også

Tor Ketil Larsen: «Jeg lytter også til pasientene, Høie!»


Publisert:

Les også

  1. Kristian Kise Haugland: «Tvangsdebatten: Vi diskuterer feil lovverk»

  1. Debatt
  2. Psykisk helsevern
  3. Tvangsbehandling
  4. Psykiatri
  5. Bent Høie