Viktig for helsa vår å være tro mot, og lytte til, egne følelser

KRONIKK: For å fremme god mental helse er det avgjørende at man mestrer å regulere følelser effektivt – og at man får god støtte og veiledning underveis.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi hører ofte folk omtale personer som ekte og uekte. Karsten Warholms takketale da han ble kåret til årets forbilde under Idrettsgallaen i Stavanger, ble oppfattet som genuin og ekte.

En annen som har rørt med begrepet ekthet, er Ole Gunnar Solskjær. Ole Gunnar genierklæres av mediene og beskrives som bunnsolid, ekte, trygg og avbalansert. Journalister mener han sier de riktige tingene på riktig måte.

Hva er så den riktige måten? Er det noe som treffer oss midt i hjertet? Eller er det noe subtilt, noe som bare er der og føles ekte?

Mennesker har en tendens til å legge lokk på følelser. Dette kan gjøres ved å undertrykke eller fake. Grunnen til at vi undertrykker er sammensatt, men kulturelle forskjeller, ulikheter mellom kjønn, type relasjon og ulike maktstrukturer kan være underliggende årsaker. Når noen tar på seg et stivt smil, sier vi at øynene avslører dem.

Følelser er nært knyttet til eksistensialisme, som å finne mening og mål i livet. Følelser handler ikke bare om å føle eller oppleve, det handler om hvordan vi uttrykker våre følelser i samspillet med andre mennesker. Det handler også om hvordan vi oppfatter andres følelser og hvordan andres følelser påvirker vår atferd. Når vi faker følelsene våre, som et falsk smil, harmonerer ikke den ytre og indre livsverdenen. Man prøver å framstå som noe man ikke er. Dette kan være skadelig både for egen og andres helse.

Hva er regulering av følelser?

Følelser er kortvarige, ofte knyttet til en spesifikk hendelse, og kan sette i gang store krefter i kroppen. Følelse kan være gode medhjelpere, men kan også være destruktive. Regulering av følelser handler om hvordan vi håndterer følelser kognitivt, men også hvordan vi uttrykker våre følelser i samspill med andre.

For at vi skal være i stand til å regulere følelser, har vi gjennom årenes løp lært og utviklet ulike følelsesreguleringsstrategier. Noen mennesker er dyktige til dette, andre mindre dyktige. Ofte skiller vi mellom sunne og usunne reguleringsstrategier. En sunn regulering av følelser har stor betydning for stressmestring, prestasjoner, læring, kreativitet, relasjoner, velvære samt mental helse. De mindre sunne strategiene kan føre til dårlige relasjoner, redusert læring, utbrenthet, stress – og i verste fall høyt blodtrykk og hjerte og karlidelser.

Hvilke reguleringsstrategier vi bruker er ofte basert på alder, kjønn, personlighet og ikke minst sammenheng, eller kontekst. En kontekst kan handle om hvor man befinner seg i hierarkiet eller hvilket yrke man har. Kulturen i landet har også betydning. Norge og Japan har forskjellige verdier og normer og har således ulike måter å regulere og uttrykke følelser på.

Kulturen på arbeidsplassen har også betydning for hvordan vi regulerer følelser: Har vi et godt arbeidsmiljø preget av vinnerkultur, raushet og tillit, eller har vi en arbeidsplass preget av misunnelse, lite raushet og manglende tillit?

Sunne reguleringsstrategier

I en organisasjon, et idrettslag eller i venneflokken både konkurrerer og samarbeider mennesker – og i dette spennet oppstår det et mangfold av følelser. Vi kan føle glede, stolthet, entusiasme, misunnelse, sjalusi, forakt og frykt. Sunne reguleringsstrategier handler om at man revurderer eller retolker en (negativ) hendelse i et nytt og bedre lys. Det handler om å skape indre ro, og om å endre tankesettet slik at tankene og følelsene kan føre oss i riktig retning.

Som leder eller trener skal man manøvrere klokt i dette landskapet. Man kan overføre sunne reguleringsstrategier til andre ved genuin støtte, veiledning og god og nær dialog.

Håndtering av følelser kan være vanskelig – og de færreste er lykkelige hele livet. Vi må tørre å være i det vonde og vanskelige, kjenne på det, erkjenne det, men man bør ikke forbli der. Å erkjenne følelsene våre, for så deretter å velge klokt mellom ulike følelsesreguleringsstrategier, krever bearbeidelse, livsbevissthet og nærvær. Det handler om å la seg bevege og berøre av livet, om å være til stede i eget liv.

Å lufte følelser kan redusere stress

Å ventilere følelser, samt kunne vise ekte, naturlige følelser, har stor betydning for god mental helse. Det kan bety at man viser spontan glede og begeistring, men også skuffelse, frustrasjon og sinne. I likhet med andre strategier er ventilering og det å vise naturlige følelser kontekstbasert. Hvordan man gir uttrykk for sinne og sorg er kulturelt betinget.

En sykepleier, lærer eller en hotellmedarbeider blir utsatt for krevende emosjonelt arbeid i møte med pårørende, pasienter, elever eller gjester. Disse yrkene kjennetegnes av høy intensitet og kompleksitet, og har ulike krav og forventinger til etikk, verdier og normer. Kravene og forventingene inneholder følelsesregulering som defineres av samfunnet eller organisasjonen man jobber i. For å innfri forventninger og krav er det nødvendig å fake følelser, samt undertrykke vonde og negative følelser som oppstår.

Over lang tid, kan en slik undertrykking av følelser være uheldig. For å fremme god mental helse er det derfor avgjørende at man mestrer å regulere følelser effektivt – og at man får god støtte og veiledning underveis.

Les også

Lokalt ledertalent: – Å være et lag er det aller, aller viktigste

Les også

Når de ansvarlige for omstillinger fornekter at det går dårlig

Les også

Smart, men lite selvregulert?

Les også

Jenter er flinkere enn gutter til å regulere egen atferd

Les også

Alle elsket Facebook. Nå lurer mange på hva slags troll som er løs.

Les også: – For å lykkes må man skille seg ut og skape en snakkis. Det handler om følelser, og som gjest eller kunde ønsker man å være spesiell og ha noe å skryte av, sier Annie Haver.