Hvorfor nye studieplasser i medisin bør legges til Stavanger

KRONIKK: Det er flere gode grunner til å gi regionen mulighet til å utvikle seg videre gjennom et medisinstudium i Stavanger, og det finnes få motargumenter.

«UiS etablerer en ny form for gruppeundervisning som legger til rette for livslang læring gjennom teamarbeid, diskusjon og refleksjon, og som bruker teknologiske hjelpemidler på en helhetlig måte», skriver Ingvild Vatten Alsnes og Morten Munkvik, studiprogramledere for medisin ved UiS. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Ingvild Vatten Alsnes
    Fastlege, ph.d., studieprogramleder for medisin, UiS
  • Morten Munkvik
    Fastlege, ph.d., studieprogramleder for medisin, UiS
Publisert: Publisert:

Det er felles enighet om at det er behov for å utdanne flere leger i Norge. Grimstadutvalget foreslår å etablere 440 nye studieplasser og redusere antallet som studerer utenlands. Universitetet i Stavanger (UiS) har planer om å etablere et nytt medisinstudium. Dette har møtt motstand spesielt fra Universitetet i Bergen (UiB). Også de andre universitetene med medisinutdanning synes å mene at UiS’ planer er unødvendige.

Men medisinstudier trenger også modernisering. Universitetet i Tromsø gikk foran med nyskapende pedagogiske og idealistiske prinsipper på 1970-tallet, og NTNU i Trondheim gjorde det samme på 1990-tallet. Resultatet var at medisinutdanningen i Norge samlet sett utviklet seg videre.

UiS vil lage et medisinstudium som bygger på norske tradisjoner, men som samtidig henter inspirasjon fra utlandet. Dette kan styrke utdanningen av alle framtidige norske leger, uavhengig av studiested.

Kronikkforfatterne Ingvild Vatten Alsnes og Morten Munkvik er studieprogramledere for medisin ved UiS.

Stikkord: Pasienten

Spørsmålet blir: Hva er nytt i Stavanger? Hva kan de tradisjonstunge lærestedene lære av en ny aktør?

Medisinstudenten bruker mye av studietiden sin på sykehus. Det er logisk. Skal du lære det mest avanserte er sykehuset ofte stedet å være. Samtidig må man huske hvor pasienten befinner seg. Av 100 voksne som søker legehjelp, er det bare om lag en halv prosent som blir henvist til sykehus eller annen spesialist. De aller fleste pasienter blir ivaretatt i primærhelsetjenesten, og da først og fremst hos fastlegen.

Dersom primærhelsetjenesten fikk større plass i den norske medisinutdannelsen, ville dette både gjenspeile hvor i helsevesenet pasientene befinner seg, med den vanligste utredningen og behandlingen, og kanskje øke rekrutteringen til fastlegeyrket og demme opp for den stadig voksende fastlegekrisen.

UiS kaller sitt fokus på pasientens plassering i helsevesenet for «pasientforløpsmodellen». I tillegg til at dette gjør et viktig poeng av pasientens løp, stimulerer det til økt samhandling mellom forskjellige helseaktører som vil variere med hvor i pasientforløpet pasienten befinner seg.

Stikkord: Studenten

Medisinsk utdanningsforskning viser at studentaktiviserende gruppeundervisning har overbevisende effekt når det gjelder hvor mye studenten sitter igjen med over tid. De som starter sitt studentliv i dag, kommer fra en teknologisk hverdag som også har endret hvordan den norske grunnskolen ser ut. PC-er og nettbrett er blitt allemannseie, og ulike strømmetjenester gjør det mulig å se akkurat hva en ønsker når det måtte passe. Dette skaper en ny generasjon studenter.

Samtidig utdanner vi en ny generasjon leger. Det er ikke lenger mulig å lære alt fordi medisinen har gått gjennom en rivende utvikling. Samtidig må vi sørge for at studenten lærer nok til å fungere som trygge og gode doktorer. Vi ønsker derfor å gå bort fra tradisjonelle plenumsforelesninger og gjøre læringen spennende, lystbetont og tidseffektiv. Når studenten selv får ansvar for å fylle dagene skaper det mer motivasjon, sammenliknet med om man passivt blir undervist i en forelesningssal.

Ettersom man skal inn et fag som hele tiden er i utvikling, må studentene bli fortrolige med måter å oppdatere seg på også etter studietiden. UiS etablerer en ny form for gruppeundervisning som legger til rette for livslang læring gjennom teamarbeid, diskusjon og refleksjon, og som bruker teknologiske hjelpemidler på en helhetlig måte.

Stikkord: Teknologi

Medisinen er blitt mer teknologisk. I utlandet er det stadig vanligere å tilby doble studieforløp, hvor teknologifag undervises sidestilt med det medisinske der dette er naturlig. Studenter etterlyser det samme fokuset i Norge. Det er et økende behov for å utdanne det som er blitt kalt «hybridleger» – leger med samtidig kompetanse innen teknologifag. Uten denne kompetansen hos morgendagens leger vil vi ha liten mulighet til å være med på å forme det teknologiske helsevesenet som legen selv skal jobbe i. Utdanning av hybridleger krever at man unngår å samlebåndsmessig undervise fag for fag, det som kalles «silotenkning», men gi rom for maskinlæring, informatikk og innovasjon gjennom hele studiet og på tvers av fagene.

For mange er studietiden kjennetegnet av skippertak-lesing og eksamensstress. Nokut er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Det kartlegger mange sider ved studentlivet og publiserer dette årlig i Studentbarometeret. År etter år kan man lese at studenter savner tilbakemeldinger.

Slik burde det ikke være, og antagelig trenger det ikke være slik heller. UiS innfører vurderingsformer og en mentorordning som gjør at studenten får tilbakemeldinger underveis, føler seg trygge og dermed lettere kan konsentrere seg om å lære for livslang læring, istedenfor å stresse med å prestere på eksamener.

Fire forskjeller

I tillegg til at et medisinstudium i regionen vil bidra til kompetanseheving og styrking av et medisinsk akademisk miljø, er det beregnet at denne modellen ikke er mer kostnadsdrivende enn de andre studiene i Norge. Det er spesielt fire sider ved studiemodellen ved UiS som gjør at den skiller seg fra de eksisterende medisinske utdanningene i Norge:

  • Fokus på pasientforløpet, og mer vekting på hvor pasientene som regel befinner seg.
  • Dreining av undervisningen for å fokusere på livslang læring.
  • Fokus på samhandling og teknologi, fordi Norge trenger hybridleger
  • Kontinuerlig tilbakemelding og bedre vurderingsformer for å skape trygge studenter.

Det finnes altså tallrike grunner til å gi regionen mulighet til å utvikle seg videre, og det finnes få motargumenter.

Les også

Kronikk: «Fremtidens legeutdanning tilpasset morgendagens helsevesen»

Les også

Kronikk: «Medisinstudier ved UiS vil gi nasjonale fordeler»

Les også

Kronikk: «Derfor er medisinutdanning i Stavanger viktig og riktig»

Les også

Kronikk: «Medisinutdanning ved UiS vil være en milepæl for hele Helse-Norge»

Les også

Kronikk: «Fullverdig klinisk utdanning av medisinstudenter en viktig milepæl for Stavanger-regionen»

Les også

  1. Helse Vest støtter Bergen, men UiS har ikke gitt opp håpet om medisinutdanning

  2. Medisinutdanning på Vestlandet: – Vi blir en filial av Bergen

  3. Stavanger får medisinutdanning, men ikke til universitetet

  4. Regjeringens eksperter anbefaler legeutdanning i Stavanger

Publisert:

Medisinutdanning

  1. Fagfeller om medisin­utdanning ved UiS: – Vi trenger fornyelse innen legeutdanning i Norge

  2. Tajik går inn for medisin­utdan­ning i Stavanger

  3. Styrevedtak i Helse Stavanger gir nytt håp om medisin­utdanning på UiS

  4. Regionen vår trenger neppe et eget lobby-kontor i Oslo

  5. 16 ordførere har signert opp­rop for medisin­utdanning i Stavanger

  6. – Derfor bør nye studieplasser i medisin legges til Stavanger

  1. Medisinutdanning