Medisinstudier ved UiS vil gi nasjonale fordeler

DEBATT: Handler det å opprette medisinstudier ved Universitetet i Stavanger (UiS) om lokal utvikling i Stavanger-regionen eller handler det om et veivalg som vil gi nasjonal gevinst? Hvorfor ikke heller bygge på eksisterende samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Stavanger universitetssjukehus (SUS) gjennom opplegget kalt «Vestlandslegen»?

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er svært sannsynlig at medisinstudier til UiS vil gi nasjonale fordeler. Tildeling og utvikling av medisinstudier er ikke et nullsumsspill – altså en situasjon hvor man har en fast mengde ressurser som skal fordeles, og hvor noen må få mindre for at andre skal få mer.

Effekten av å tildele UiS medisinstudier må ses som ledd i en større utviklingsprosess som handler om å utvikle faget, pedagogikken, forskningen, med mer. Da vil medisinstudier ved UiS vil gi en netto nasjonal merverdi fordi det bidrar til et større mangfold av undervisningsopplegg og flere forskningsmiljøer som kan vise seg å være innovative.

Les også

Derfor er medisinutdanning i Stavanger viktig og riktig

Krever mye, gir mye

Medisinstudier er særdeles viktige for helsetjenester, fagutvikling og forskning. For å utdanne leger, må en blant annet ha fagfolk med doktorgrad kombinert med medisinsk spesialisering, samt andre faggrupper innen biostatistikk, medisinsk teknologi og informatikk.

Medisinstudier krever mye, men gir også mye. Grunnlaget for forskning og fagutvikling er studenter. Flinke studenter ønsker ofte å delta i forskning, og de som har vilje og evne til det blir doktorgradsstudenter og får dobbeltkompetanse som legespesialister med doktorgrad.

Studentene inngår i fagmiljøene ved sykehus og universitet og bidrar der med nye ideer og utvikling, noe som igjen kan bidra til søknader som får forskningspenger fra EU eller Norges forskningsråd. Kombinasjonen av unge menneskers nytenking med etablerte fagmiljøer, danner grunnlaget for utvikling av fag og forskning.

Hvorfor ikke «Vestlandslegen»?

Hvis kost/nytte-vurderingen av lokalisering av medisinutdanning legger til grunn at det foreligger et nullsumsspill, ville det neppe være sterke argumenter for å utvikle et nytt medisinstudium i Norge. Utvikling av undervisning, veiledning og forskning er en skapende menneskelig aktivitet som forutsetter ressurser, men som også gir en gevinst som innovasjon, teknologiutvikling og kommersialisering. Bruk av ressurser på medisinutdanning genererer altså verdier, og er derfor ikke et nullsumsspill.

Men vil ikke UiB og SUS sitt opplegg «Vestlandslegen», gi samme merverdi?

Gode grunner tyder på at det ikke er tilfelle. Kreativitet og innovasjon som fører til nye og bedre undervisningsmetoder, vil hindres av sentralisert styring. Modellen der UiB utdanner leger ved SUS fører svært sannsynlig til stagnasjon i Stavanger-regionen ved at man ikke utnytter muligheten for vekst og merverdi som regionen kan tilby. UiS og SUS blir til et sentralstyrt lydrike under Bergen og muligheten for innovasjon reduseres.

Les også

Kampen for medisinstudiene er ikke over

Vitenskapsflaks

De fleste nyskapende fagmiljøer oppstår ikke som følge av sentralisert styring. De oppstår lokalt gjennom sammentreff som ikke kan planlegges på forhånd. UiS har for eksempel fått et innovativt og sterkt miljø for pasientsikkerhet gjennom at fagfolk med forskerkompetanse og kompetanse fra petroleumsvirksomheten begynte å samarbeide med helsetjenesteleverandører og helsevitenskapelige miljøer på UiS. Dette førte til internasjonale samarbeid og man er i dag nasjonalt ledende.

Gjennom lokal styring av ressurser kan man legge til rette for slike miljøer når de oppstår. Dette er innovasjon gjennom tilfeldigheter. Man støtter de mest lovende miljøene etter hvert som de begynner å oppstå, uten at man vet sluttresultatet på forhånd. Stavanger er annerledes enn Bergen. UiS er et yngre og nytenkende universitet. Petroleumsindustrien har tung teknologikompetanse og det er stor vilje til omstilling på grunn av at oljenæringen er lite framtidsrettet. Å gi UiS gradsrett til å utdanne leger, vil realisere potensialet i en voksende region med stor teknologikompetanse og betydelig omstillingsvilje.