Er fullmaktslover heller en trussel mot samfunnssikkerheten?

KRONIKK: Henvisningene til Kina og tiltak som minner om en politisk praksis vi ikke liker å sammenligne oss med, illustrerer hvor lett vårt demokratiske kompass kan endres.

Publisert: Publisert:

Statsminister Erna Solberg på vei inn i den nye, særskilte koronakomiteen på Stortinget torsdag. Allerede i møtet lørdag kl. 10 er det planen at Stortinget vedtar den spesielle fullmaktsloven som gir regjeringen utvidete myndighet i strid med ordinære demokratiske spilleregler. Normalt tar det ett år å utarbeide og vedta en lov. Foto: Terje Bendiksby, NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Ole Andreas Engen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Odd Einar Olsen
    Professor, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Kenneth Pettersen Gould
    Førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Bjørn Ivar Kruke
    Førsteamanuensis, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
  • Preben Lindøe
    Professor emeritus, Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging, UiS
iconDenne artikkelen er 113 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Krigs- og krisesituasjoner er syretesten på beredskapsevnen. Regjeringen har de siste ukene gjennomført tiltak som man i Norge ikke har opplevd maken til siden andre verdenskrig. Beslutningen om å innføre en fullmaktslov som gir utvidede fullmakter til regjeringen, understreker alvoret i situasjonen, men viser også at myndighetenes tillit til å opprettholde samfunnssikkerheten innenfor gjeldende institusjonelle spilleregler ikke lenger er til stede.

Det er derfor ikke vanskelig å være enige med noen av landets toneangivende jurister som advarer på det sterkeste mot å sette grunnleggende rettsstatlige prinsipper til side.

  • Les hele lovproposisjonen

Frihet til å begrense frihet

Fra et samfunnssikkerhetsperspektiv illustrerer regjeringens opptreden et grunnleggende dilemma: Hvor langt kan myndighetene gå for å sikre befolkningens liv og helse uten at det går utover grunnleggende demokratiske verdier i den liberale rettsstaten Norge?

Professor i jus ved UiO Hans Petter Graver uttalte i NRKs Dagsnytt 18 onsdag at «det bare er fantasien som setter grenser for hvordan den kan brukes». Ved innføring av fullmaktslover blir samfunnssikkerheten en byråkratisk og teknologisk utfordring, mer enn en menneskelig tilstand preget av samhold og gjensidig tillit.

I utsagnet ligger også en påstand om en egendynamikk der samfunnets beredskap over tid har en tendens til å vokse gjennom nye lover, fullmakter og teknologi. Rapporter fra Sør-Korea viser nettopp hvordan teknologi nå har blitt benyttet til å spore opp og isolere mennesker med virus.

Samfunnssikkerhetsbegrepet vil kontinuerlig tilpasse seg omgivelsene, og innholdet i begrepet vil være sensitivt for kriser og endre seg i takt med den politiske diskursen. Vi kommer nå inn i en fase der overvåking, kontroll og behov for sentralisering av reguleringer kan bli direkte avledninger av en omfattende diskurs om hvor effektiv vår helseberedskap faktisk er, og en kritikk av et tungrodd byråkrati som setter begrensninger på evnen til å respondere med presise og tidsriktige tiltak.

Henvisningene til Kina og tiltak som minner om en politisk praksis vi ikke liker å sammenligne oss med, illustrerer hvor lett vårt demokratiske kompass kan endres i en kritisk situasjon. Eller sagt på en annen måte: I denne sammenhengen blir samfunnssikkerhet som politikk og system grunnleggende frihetsreduserende.

Vårt poeng er det samme som Gravers: Vi må være ytterst varsomme med vedtak som gjøres for å beskytte vanlige borgere som kan gå ut over våre menneskerettigheter og borgerretter.

Forståelige reaksjoner

At ansvarlige myndigheter vil ha slike regler, kan være forståelig. Det er også rimelig og forståelig at normalt lovlydige borgere heller ikke blir opprørt over slike begrensninger når liv og helse står på spill. Denne manglende motstanden bygger ofte på at folk mener at når de selv ikke har gjort noe galt, risikerer de heller ikke å bli rammet av nye sikkerhetstiltak.

Men det i andre sammenhenger vist seg at dette ikke stemmer. Utvidede fullmakter til å overvåke ved hjelp av ny digital teknologi kan ramme alle – også de som ikke er mistenkt for noe. Regjeringens forslag utfordrer uvilkårlig forholdet mellom sikkerhet og frihet. Tiltak som blir opprettet med tanke på korona-bekjempelse og informasjon som blir lagret ut fra dette avgrensete siktemålet, kan i vårt digitale samfunn plutselig utnyttes til andre formål og av andre aktører.

Er det i det hele tatt mulig å balansere mellom frihet og sikkerhet i et moderne samfunn? Og er det mulig å etablere styringsprinsipper der tiltakene ikke ender opp i overbyråkratiserte og anti-liberale kontrollregimer?

Svaret på disse spørsmålene er egentlig nei. I praksis betyr det å være skeptisk til alle lover og tiltak som begrenser personlig frihet, ytringsfrihet og offentlighet slik regjeringens forslag til fullmaktslover legger opp til. Prisen for liberalitet, åpenhet og mindre kontroll er at vi må akseptere usikkerhet.

Like fullt hersker det stor enighet om at inngrep for å styrke den kollektive beredskapen mot koronasmitten i det norske samfunnet bør gjennomføres. De aller fleste er positive til økt beredskap og tiltak innenfor gjeldende lover og regler. Uenigheter er stort sett knyttet til virkemidler.

Men dilemmaene som oppstår kan bare avgjøres ved demokratiske prosedyrer og offentlig debatt. Samfunnssikkerhet er til syvende og sist et spørsmål om hvilke verdier vi ønsker å prioritere. Da vil tillit mellom befolkning og myndigheter, mellom ulike myndigheter og mellom ulike befolkningsgrupper spille en sentral rolle i forvaltning av samfunnssikkerheten.

Den avgjørende tilliten

Koronakrisen har til nå vist at i et samfunn preget av stor tillit kan befolkningen akseptere større inngrep i friheten for å styrke sikkerheten, enn i samfunn der folk ikke har tillit til myndighetenes intensjoner eller handlinger.

Men dersom grensen for hva som er allment akseptert blir overskredet, kan denne tilliten reduseres eller forsvinne, – og det kan gå på bekostning av både sikkerhet og frihet.

Publisert:

Korona-viruset

  1. 4.000 tyskere har meldt seg til å teste koronavaksine

  2. WHO: Koronapandemien kan bremses med harde tiltak

  3. Professor ønsker obduksjon av alle koronadøde

  4. – Vi er nødt til å følge ekstra nøye med denne helgen

  5. Trump-møtet i Tulsa bidro trolig til smitte­bølge

  6. Kjøpte aksjer og betalte privat gjeld for krisepengene

  1. Korona-viruset
  2. Koronaviruset
  3. Samfunnssikkerhet
  4. Rettsstaten
  5. Demokrati