Næringene vi setter vår lit til skal skattes i hjel

DEBATT: Økt vannkraftproduksjon og omfattende utbygging av havnæringene er nødvendig for at Norge skal nå målene når det gjelder klimakutt og matproduksjon. Ekstreme skatteskjerpelser vil slå beina under begge deler.

Publisert: Publisert:

«NOU-forslaget som er framlagt om å innføre en ny grunnrenteskatt på havbruksnæringen, vil effektivt torpedere bransjens industrielle økosystem og forverre rammevilkårene så dramatisk at vekst og milliardinvesteringer flyttes til andre land», skriver Harald Minge. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Harald Minge
    Adm.dir. i Næringsforeningen i Stavanger-regionen

Målet er at Norge skal kunne femdoble lakseproduksjonen innen 2050. Forutsetningen er betydelige investeringer i ny teknologi. Framover skal utviklingen og produksjonen i stor grad skje langt til havs. Stavanger-regionen, landets ledende innovasjonsøkosystem for havbruk, er i førersetet for en slik utvikling. Etter forrige oljenedtur orienterte en rekke teknologibedrifter fra ulike bransjer, spesielt innenfor olje og gass, seg mot havbruksnæringen. Gründere, kapitalmiljøer og kunnskapsmiljøer er med i teknologikappløpet. Oppdrettere, utstyrsleverandører og andre oppdrettsrelaterte virksomheter er med på å gjøre dette til en svært slagkraftig næringsklynge. I den grad vi skal snakke om «den nye oljen», er dette en beslektet, for ikke å snakke om realistisk næringsvei. I motsetning til mye annet.

Les også

– Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer.

Les også

Statsministeren kritisk til lakseskattutvalget

I 2020 produseres halvparten av all laks i andre land. Vi er ikke lenger i en særstilling.

Betyr mange arbeidsplasser

NOU-forslaget som er framlagt om å innføre en ny grunnrenteskatt på havbruksnæringen, vil effektivt torpedere bransjens industrielle økosystem og forverre rammevilkårene så dramatisk at vekst og milliardinvesteringer flyttes til andre land. Med på lasset blir midler til forskning, innovasjon og teknologisk utvikling som kunne gått til kompetansebygging i Norge. Sentrale aktører i næringen som i dag gjør milliardinvesteringer i ny teknologi, både når det gjelder lukkede anlegg og anlegg til havs, er klare på at satsingene aldri kunne vært forsvarlige med grunnskatten som nå diskuteres. For denne regionen betyr det ganske mange arbeidsplasser. Mindretallet i NOU-utvalget som foreslår grunnrenteskatt, skjønner dette siden de består av næringslivets representanter, arbeidstakerorganisasjonen og en representant for distriktskommunene. Flertallet består imidlertid av offentlig ansatte professorer eller advokater lokalisert i Oslo.

Flertallet i skatteutvalget framstiller næringen som en eksklusiv og permanent immobil næring som følgelig kan beskattes hinsides over andre næringer. Slik var det kanskje for noen år siden, men i 2020 produseres halvparten av all laks i andre land. Vi er ikke lenger i en særstilling. I disse dager utvikles teknologi som gjør det mulig å produsere laks i stort omfang både i hav og på land, og i farvann som før har vært utfordrende, og som befinner seg nær de store markedene i Asia og USA. Det globale konkurransepresset vil øke betydelig framover og en ny særskatt på 40 prosent som kommer i tillegg til selskapsskatten, vil gi norsk havbruksnæring et umulig handikap.

Konkurser og nedleggelser

Så sier byråkratene i finansdepartementet, som også utgjør flertallet i skatteutvalget, at dette er en bransje som fint tåler økt beskatning. Realiteten er at det har vært oppturer, men også kriser med konkurser og nedleggelser. Hovedgrunnen til dagens høye priser er redusert tilbud på grunn av utfordringer med lakselus. Kronekursen har også spilt inn. Ny teknologi og flytting av oppdrettsanlegg ut i hav vil bekjempe sykdomsproblematikken. Dette, i kombinasjon med økt produksjon i utlandet, vil normalisere balansen mellom tilbud og etterspørsel.

Disposisjonsrett over fellesskapets ressurser bør beskattes! Havbruksnæringen betaler da også både vederlag for arealbruk og tillatelser – midler som går inn i Havbruksfondet.

Ikke lønnsomt på grunn av skattenivået

Noen vil påstå at næringen roper «ulv ulv» og at et nytt skatteregimet bør testes ut. Et slikt eksperiment er imidlertid alt foretatt. Vannkraft, som skal være sentral i omstillingen til en mer klimavennlig og mindre oljeavhengig økonomi, har allerede fått en økning av grunnrenteskatt som hindrer denne ønskede utviklingen. Utbygging og oppgradering av vannkraftanlegg er ikke lønnsomt på grunn av skattenivået. Bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå trengs trolig investeringer for 100 milliarder kroner fram mot 2050, men resultatet kan bli at gamle kraftverk ikke blir modernisert og må stenges på grunn av teknologisk levetid, mens nye prosjekter blir lagt på is. Havbruk og vannkraft er altså kommunisert som to av statens hovedsatsinger, samtidig som det brukes virkemidler for å bygge næringene ned. Dette henger ikke sammen.

Publisert:

Les også

  1. Det er helt ubegripelig at havbruk og vindparker ikke må betale mer til felleskassa

  2. – Grunnleieskatt-debatten preges av feil fakta

  3. – KrF vil ha inntekter til kommunane frå havbruksnæringa

  4. Mowis nye sjef er trygg på at politikerne skrinlegger lakseskatten

  5. Lakseoppdrettere øker formuen

  1. Debatt
  2. Laks
  3. Teknologi
  4. Vannkraft
  5. Kraftverk