Doping: Sommerkropp på boks

KRONIKK: En stor biceps er ikke tom for mening i en tid hvor oppmerksomhet er et knapphetsgode. Derfor er «boling» blant ungdom blitt vanlig.

Før fikk man betalt for arbeid som ga en stor biceps, nå betaler vi for arbeid for å få en stor biceps. Og mange fristes til å ta snarveien og dope seg.

Debattinnlegg

  • Terje Carlsen
    Terje Carlsen
    Frilansjournalist og skribent
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

For kort tid siden gikk en stor dopingsak som involverte omsetting av store mengder anabole steroider for retten i Trondheim. Sakkyndig spesialist Peter Hemmersbach fortalte i retten at han hadde regnet ut at de mengdene doping som det var snakk om i denne saken er nok til 2600 år med sammenhengende dopingmisbruk. Tiltalen dreiet seg om 50 kilo virkestoff, og det er det høyeste han noen gang har vært borti, sa han.

I november 2016 fikk vi bekrefte at vi er inne i en trend med doping og kroppsnarsissisme som vi knapt har sett noen gang. En undersøkelse viser at antall ungdom som oppgir å ha prøvd anabole steroider, er mer enn doblet på seks år. Vi kan tilføye at vi vet at også ungdom bruker vanndrivende for å få mer definert muskulatur. Så hvorfor er noen unge villig til å ignorere alle helseadvarsler for å få store muskler, definerte muskler, og en flottere kropp, – og hva må gjøres?

Det handler ikke lenger om prestasjon, men om representasjon.

Fra produksjon til konsum

Da jeg var ung for førti, førtifem år siden, var kroppsbygging lite utbredt. En del drev med vektløfting, inspirert av Leif Jenssen som tok OL-gull samme år som Knut Knudsen. Men for det meste var styrketrening og «boling» med steroider knyttet til kriminelle og semikriminelle subkulturer. Men så skjedde det et skifte en gang på åttitallet, da alle fikk høyt hår, seilersko og ermeløse skjorter.

Kroppens verdi som tidligere var bedømt utfra hvilken hvilke nytteorienterte arbeidsoperasjoner den kunne utføre, ble endret til å legge vekt på dens estetikk. Slik anskueliggjøres, grovt sagt, overgangen fra produksjons- til konsumsamfunn. I dag betaler man for det arbeid det er å få en stor biceps, tidligere fikk man betalt for arbeid som ga en stor biceps. Det handler derfor ikke lenger om prestasjon, men om representasjon.

Action-helten anno 1978, Kris Kristoffersen, uten bulende muskler.

Og slik kan man også se det i kunsten. Kris Kristoffersen var ingen muskelbunt da han spilte helten i storfilmen «Convoy» på syttitallet. Noen år senere var muskelspill med store boler-muskler blitt et must for mannlige hovedrolleinnehavere i amerikanske actionfilmer. Til og med jentene har blitt mer muskuløse og deffa de siste tiårene, slik superstjernen Madonna er et eksempel på. En stor biceps er i dag altså ingen gjenstand tom for mening.

Vi har fått et skifte fra det man i humanvitenskapene kaller «Weltanschauung» (verdensanskuelse), til en «Selbstanschaung» (selvanskuelse).

Innovervending

Skaping av identitet blir et prosjekt i seg selv, ikke noe en stiller i tjeneste for en større sak. «Nå gidder ‘em faen ikke komme ned fra hytta for å stemme engang», sa Hadia Tajik da hun siterte Haakon Lie i talen på Litteraturhuset for kort tid siden. Denne utviklingen definerer den amerikanske samfunnsviteren Christopher Lasch til som eksponent for fremveksten av «Den narsissistiske kultur». Mennesket har, ifølge ham, blitt seg selv nok i det høymoderne Vesten. Vi har altså fått et skifte fra det man i humanvitenskapene kaller «Weltanschauung» (verdensanskuelse), og som var sterkt til stede i min generasjons politiske oppvåkning på 1970-tallet, til en «Selbstanschaung» (selvanskuelse) i dag.

I dag må man skrive seg selv i et annet språk, i andre fortellinger enn det hjemvendte sjøfolk på 1950 og 1960-tallet gjorde da de strålte for lokal ungdom på melkerampa med blåtatoveringer av fullriggere på brystet, Chesterfield i brystlomma og kjærestens navn skrevet i blått over fingrene eller et hjerte med amors pil gjennom påskriften «Honululu Baby». Mange svenske kvinner tatoverte seg med en sommerfugl etter en TV-serie der en ung kvinne hadde en slik på skulderen.

Les også

Therese Johaug er ikke skandalen!

En kamp mot kroppen

For å få en kropp som medieheltene, må man utøve en nesten utenom menneskelig selvkontroll. Selv da vil en gjerne bli overkjørt av kroppens egne krav. Kroppen digger ikke vekttap og vaskebrettmage. Begynner vekten å gå under det kroppen husker den veier, slås alle varsellampene på. Vi er laget for å overleve, og sult og ensomhet er en trussel mot livet

Å avstå fra «feil» mat og mye mat ble i middelalderen betraktet som mer vanskelig enn å avstå fra sex. Derfor ble det en dyd. De tidlige kristne som ønsket å oppnå ekte hellighet, spiste meget lite i sine forsøk på å transcendere kjødet og rense sjelen. Høymiddelalderen fra det trettende frem til det sekstende århundre var, ifølge professor, Finn Skårderud preget av en nær epidemisk omfattende kontroll av den kvinnelige appetitten som vital kommunikasjon om seg selv og med seg selv.

Den middelalderske vendingen i vår tid er anskueliggjort i en rekke filmer. David Cronenbergs «The Fly» og Ridley Scotts «Alien» markerte således et kulturelt skifte. Oppfatningen av det monstrøse finner vi også igjen i kvinners beskrivelser av egne kropper i dag, og den danner et kulturelt grunnlag for spiseforstyrrelser. Da haster det, etter min mening, med å redusere presset de unge kjenner på – ikke bare fra moteindustrien, men også fra helsemyndigheter og mediene. Kontroll med vekt, utseende og diett har fått altfor stor oppmerksomhet i vår tid.

Resultatet blir en epidemisk utbredelse av fatigue, anoreksi, ME blant unge, og doping, kreatin og pulverprotein i kampen om oppmerksomheten.

Tyngden av alle valgene

For de unge i dag handler alt om valg, og jammen meg også for oss litt oppi årene. Valg av diett, treningssko, gym og studieretning fyller blader og bevissthet. På den måten opphører også fritiden, slik filosofen Arild Utaker anskueliggjorde i en artikkel i Sosiologi i dag (2/2005). Resultatet blir en epidemisk utbredelse av fatigue, anoreksi, ME blant unge, og doping, kreatin og pulverprotein i kampen om oppmerksomheten. Da er det er ikke bare Therese Johaug som overser teksten om anabolt innhold på medisineska de får fra Italia eller Bulgaria. Jakten på superkroppen krever fokus på andre ting.

Les også

Politiet: Vanlige folk doper seg for å få sommerkroppen

Les også

Høie: – Legene vet ikke nok om doping

Les også

Seniortanken: WADA-koden om at hele ansvaret påligger utøveren, er prinsipielt galt

Les også

Seniortankens tanketomme tanker om doping


Les også

  1. Kvinne døde i Stavanger - Folkehelsa «ekstremt bekymret» over nytt dødsdop

  2. Frykter nytt designerdop også kan ta liv utenfor rusmiljøet

Publisert:
  1. Kropp
  2. Doping

Mest lest akkurat nå

  1. Thor Inge og Greta bur i eit 50 år gammalt hus som enno ser ungt ut

  2. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  3. Monica Fjeld (49) synes det er vanskelig å finne kjærligheten i voksen alder. Disse tre tipsene kan hjelpe.

  4. Travel natt for politiet

  5. Vil gi billig strøm til 2000 hytter

  6. Ydmyk Østbø om egen revansj: – I Viking setter vi laget foran oss selv