Misforstått om selvregulering

DEBATT: Solveig Grødem Sandelsons kommentarartikkel torsdag 7. april omhandler mye forskjellig, blant annet forklarer hun hva selvregulering er. Her har det åpenbart gått i stå.

Publisert: Publisert:

Selvregulering handler om oppmerksomhet, arbeidsminne og impulskontroll, ikke om å passe inn eller å formes. Foto: Scanpix

Debattinnlegg

  • Ingunn Størksen
    Professor i pedagogisk psykologi, Læringsmiljøsenteret, UiS
  • Mari Rege
    Professor i samfunnsøkonomi, UiS og ESOP, UiO
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Les også:

Les også

Skule: Putt inn, trykk ut

Selvregulering kan veldig enkelt forklares som vår evne til å tenke før vi handler. Selvregulering gjør at vi kan styre våre tanker, handlinger og følelser. I internasjonal forskningslitteratur kalles selvreguleringsevner ofte for eksekutive funksjoner, og disse består av oppmerksomhet, arbeidsminne og impulskontroll.Vi bruker dette i alt vi gjør i dagliglivet, for eksempel når vi kjører bil. Som bilfører må vi stadig være oppmerksomme på trafikkbildet rundt oss og på fotgjengere og syklister, vi må huske regler for vikeplikt og alle andre trafikkregler, og vi må klare å motstå impulsen til å sjekke tekstmeldinger på telefonen.

Selvregulering er viktig i de fleste dagligdagse situasjoner, og er særlig viktig når vi møter nye utfordringer og lærer oss nye ting. Dette er en evne vi alle har mer eller mindre av, og er sånn sett ikke noe vi kan velge å ta avstand fra, på samme måte som det ville være meningsløst å påstå at man tar avstand fra syn eller hørsel.

Barn med svært lav selvregulering står i risiko for rusmisbruk og kriminalitet som voksne.

Stor betydning for livet

Flere studier har vist at barn med god selvregulering i barnehagealder har høyere sannsynlighet for å lykkes på skolen, og for å være i jobb og ha god helse i voksenlivet. Forskning viser også at barn med svært lav selvregulering står i risiko for rusmisbruk og kriminalitet som voksne.

Barnehagealder er en særlig viktig periode for utvikling av selvregulering. Denne utviklingen knyttes til vår biologiske utvikling, men er også avhengig av oppvekstmiljøet. Evnen utvikles best når barn er omgitt av omsorgsfulle voksne som veileder og stimulerer dem gjennom daglig samspill, lek, og alderstilpassede oppgaver og utfordringer. Flere nyere internasjonale studier viser at gode barnehager kan stimulere barns utvikling av selvregulering, og at slik stimulering i barnehagealder gjør at barna i større grad lykkes når de begynner på skolen. Barn som opplever alvorlig stress, mangelfull omsorg og lite stimulering står i risiko for å utvikle svak selvregulering.

God selvregulering gjør oss bedre rustet til å stå opp for oss selv og motstå negative fristelser og krenkelser i livet.

Ikke forming

Sandelson tegner et bilde av at selvregulering dreier seg om at barn skal presses inn i en form som skolen har bestemt at de skal presses inn i. Det kan høres ut som at skolen skal regulere barna og at barna skal inngå i et konformt mønster. I virkeligheten handler selvregulering om vi har evne til å styre oss selv, og ikke om at vi skal la oss styre av andre mennesker eller tilfeldige ytre impulser. Dermed gjør god selvregulering oss bedre rustet til å stå opp for oss selv og motstå negative fristelser og krenkelser i livet.

Hele 87 prosent at det var «svært relevant» og 13 prosent at det var «relevant».

Svært positivt mottatt

I Agderprosjektet, hvor stimulering av barns selvregulering står sentralt, har vi nylig gjennomført videreutdanning med 41 barnehagelærere. I evalueringen spør vi barnehagelærerne «I hvilken grad var undervisningen innen selvregulering relevant for ditt praktiske arbeid?» Her svarer hele 87 prosent at det var «svært relevant» og 13 prosent at det var «relevant». De svaralternativene ingen av barnehagelærerne brukte var «middels», «lite relevant» og «svært lite relevant».

I tillegg til å få faglig påfyll, har barnehagelærerne hjulpet oss med å pilotere og foreslå lekbaserte læringsaktiviteter til et førskoleopplegg for femåringer i barnehagen. Nå gleder vi oss til å teste ut det nye førskoleopplegget neste barnehageår. Her vil stimulering av selvregulering gjennom morsomme leker inngå sammen med mange andre spennende aktiviteter.

Les også:

Publisert:

Les også

  1. Smart, men lite selvregulert?

  2. Jenter bedre i selvregulering

  3. Ny hjerneforskning viktig for barnehagene

  4. Hva vet vi egentlig om kvalitet i barnehagene?

Mest lest akkurat nå

  1. På vei til byen på hjemmelaget flåte

  2. Trafikk­ulykke på E 39 i Kvinesdal – seks personer til sykehus

  3. Turist falt ned skrent ved Kjerag – gikk utenfor merket løype

  4. Kiter i god form etter uhell ved Ølberg­stranden

  5. Trolljeger­prøven 2020 er annerledes, men innsatsen er like stor

  6. Trump sprer rykter om at Harris ikke kan velges

  1. Debatt