Bibelen leses ulikt ut fra ståsted, kulturelle forhold spiller en stor rolle

KRONIKK: Et forskningsprosjekt viser at forståelsen av Bibelens fortelling om Kain og Abel er ulik i Stavanger og på Madagaskar. Kulturell kontekst og samfunnsforhold påvirker forståelsen.

Publisert: Publisert:

«Bibelteksten kan lett bli et speil man kun ser seg selv i, et speil som ikke lenger utfordrer egne forestillinger, kun bekrefter disse», skriver teologiprofessor og senterleder Knut Holter. Foto: Jon Ingemundsen

Debattinnlegg

  • Knut Holter
    Professor og senterleder, Senter for misjon og globale studier, VID vitenskapelige høgskole

I hvilken grad er den bibeltolkning som skjer i bibelgrupper og husfellesskap preget av deltakernes lokale kontekst? Noe av svaret kan vi finne ved å la tolkningsfellesskap med ulik kulturell og samfunnsmessig bakgrunn møtes og utfordres av hverandre, som for eksempel to bibelgrupper i Stavanger og Fianarantsoa på Madagaskar.

Jeg vil slå et slag for grasrotkontakt i forhold til bibellesning.

Kulturelle forskjeller

Mandag 13. juni godkjente Stavanger bispedømmeråd en samarbeidsavtale med et bispedømme på Madagaskar med hovedsete i regionhovedstaden Fianarantsoa. Avtalen er et nytt uttrykk for det fellesskap som allerede finnes mellom Rogaland og Madagaskar gjennom Det norske misjonsselskaps snart 150-årige arbeid på øya, men etter hvert også gjennom et bredere politisk og kulturelt samarbeid, så som for eksempel vennskapsbyavtalen mellom Stavanger og Antsirabe.

En slik samarbeidsavtale må fylles med innhold, og jeg vil slå et slag for grasrotkontakt i forhold til bibellesning. Bibelen står sentralt både i rogalandsk og gassisk kristendomsforståelse og kan derfor være et godt egnet kontaktpunkt. Samtidig vil bibeltekstenes behov for tolkning kunne illustrere de kulturelle og samfunnsmessige forskjeller som åpenbart finnes mellom de to bispedømmene.

Bibel­gruppen i Stavanger synes Gud virker urettferdig.

Leste de samme tekstene

Ved VID/Misjonshøgskolen forsker vi på denne typen interkulturell bibeltolkning, og lar to eller flere tolkningsfellesskap – med ulik kulturell og samfunnsmessig bakgrunn – møtes i tolkning av en bibeltekst. Et av eksemplene vi har undersøkt involverte bibelgrupper i nettopp de to bispedømmene som nå har opprettet en vennskapsavtale, Stavanger og Fianarantsoa. Teksten de to gruppene leste sammen var fortellingen om Kain og Abel (Første Mosebok kap. 4), og undersøkelsen dokumenterer og illustrerer to sider ved interkulturell bibeltolkning.

For det første dreier det seg om erfaringen og etter hvert erkjennelsen av det kulturelt betingede ved bibeltolkning. Bibelteksten forteller om to brødre som foretar hvert sitt offer til Gud. Gartneren Kain ofrer av åkerens grøde, mens gjeteren Abel ofrer et av dyrene fra flokken. Så fortsetter teksten: «Herren så med velvilje på Abel og offeret hans, men på Kain og hans offer så han ikke med velvilje.» Dette virker umiddelbart overraskende, i hvert fall sett med norske øyne. Bibelgruppen i Stavanger synes Gud virker urettferdig, og de spør (retorisk) om Gud synes det er bedre å være gjeter enn å være gartner. Den gassiske gruppen derimot, ser ingen problemer i teksten. Det skulle bare mangle mener de, at Abels blodige offer oppfattes som bedre, for i gassisk tradisjon er dette et mye mer verdifullt offer.

For det andre dokumenterer og illustrerer undersøkelsen hvordan en slik tolkingsmodell lar de to gruppene utfordre hverandres bibeltolkning. Mailene som ble sendt frem og tilbake mellom Stavanger og Fianarantsoa skapte etter hvert en erkjennelse av at det er en sammenheng mellom teksttolkningen og de to gruppenes respektive kulturelle og samfunnsmessige kontekst. I siste runde med utveksling av refleksjon rundt teksten erkjente gruppen i Stavanger at de opprinnelig hadde tenkt at de leste teksten fra et kristent ståsted, men at de nå så at de også leste den fra et norsk ståsted.

Denne forskningen er del av arbeidet i et større forskernettverk knyttet til «Dom Helder Camara Chair for Peace and Justice», VU University, Amsterdam. Nettverket heter «Through the Eyes of Another: Intercultural Reading of the Bible».

Teksten kan lett bli et speil man kun ser seg selv i, et speil som ikke lenger utfordrer egne forestillinger, kun bekrefter disse.

Ulike kulturer, ulike samfunnsforhold, ulike kirkebygg – og ulik forståelse av Bibelen. Kanskje er det ikke så lurt å være for skråsikker? En bibelgruppe fra Vardeneset kirke i Stavanger deltok i forskningsprosjektet. Foto: Anders Minge og VID vitenskapelige høgskole/Misjonshøgskolen

Ulike akser: tekst/forfatter – tekst/leserVed VID/Misjonshøgskolen er dette eksemplet med bibelgrupper i Stavanger og Fianarantsoa del av et større forskningsmessig fokus på folkelig bibeltolkning. Bibelvitenskapen har tradisjonelt vektlagt aksen tekst/forfatter og spurt etter tekstens historiske mening. Når vi analyserer folkelig bibeltolkning, legges vekten i stedet på aksen tekst/leser, og vi spør på hvilke måter og i hvilken grad leserens erfaringer og anliggender påvirker teksttolkningen.

En slik kontekstuell bibeltolkning har et åpenbart potensial for å gjøre bibelteksten nærværende og aktuell. Men den har et like åpenbart potensial for å miste den kritiske distansen til sin egen tolkning. Teksten kan da lett bli et speil man kun ser seg selv i, et speil som ikke lenger utfordrer egne forestillinger, kun bekrefter disse.

En interkulturell lesererfaring vil derimot la teksten fungere som et vindu, der den andre leseren viser at det finnes tolkningsmuligheter utover disse egne forestillingene.

Kanskje kan også erkjennelsen av det kulturelt betingede i bibeltolkningen fungere som en vaksine mot altfor skråsikre tolkninger.

Middel mot skråsikkerhet

Her ligger det en mulighet for fordypet forståelse, både når det gjelder bibeltekst og når det gjelder den rolle leseren spiller i det å skape mening og aktuell relevans ut av teksten. Kanskje kan også erkjennelsen av det kulturelt betingede i bibeltolkningen fungere som en vaksine mot altfor skråsikre tolkninger. Dette er i så fall en erkjennelse som det sannsynligvis er et like sterkt behov for i Stavanger som i Fianarantsoa.

Referanser fra publisert forskning om dette emnet:

  • Knut Holter: «Am I my brother’s keeper? Justice and transformation in a Malagasy-Norwegian dialogue (Genesis 4)». Hans de Wit & Janet Dyk (red.): «Bible and Transformation: The Promise of Intercultural Bible Reading.» Atlanta: SBL Press, 2015 (Semeia Studies, 81), s. 355-368.
  • Knut Holter: «My punishment is greater than I can bear: Malagasy and Norwegian ordinary readers on Genesis 4:13». Hans Snoek (red.): «In Love with the Bible and its Ordinary Readers: Hans de Wit and the Intercultural Bible Reading Project.» Elkart, Indiana: Institute of Mennonite Studies, 2015, s. 31-39.
    Homofili-debatten viser at Bibelen tolkes ulikt også i Norge:
  • Biskop Erling Pettersens etter Kirkemøtet:
Les også

Rom for ulike syn om homofili i Kirken

Reaksjon fra «bibeltro»:

Les også

Kirken har ikke rom for ulike syn om likekjønnet ekteskap

  • Ferskt intervjuet med biskop Erling Pettersen:
Les også

- For første gong opplevde eg eit bilde av ein streng, overvakande og dømmande Gud

Reaksjon fra «bibeltro»:

Les også

Vi har ikke dømt noen til fortapelse, slik biskopen hevder

  • Et tidligere innlegg fra biskopen om samme tema:
Les også

Biskopen: Homo-ekteskap er teologisk sett ikke kirkesplittende

  • Sokneprest Helge Helgesens teologiske begrunnelse for ja til likekjønnet ekteskap:
Les også

På skeivå med Guds ord

  • Stavanger første ordinerte, kvinnelige prest:
Les også

Dette er smertefullt, vondt – jeg har meldt meg ut av Kirken

Som førte til dette tilsvaret:

Les også

Smertefullt å se hvordan presten Marit Rannestad diskriminerer homofile

Kjell Skartveit om loven om juridisk kjønn:

Publisert: