Lars Hertervigs barndommens sted

KRONIKK: Lørdag besøker Lars Hertervigs hovedverk, «Borgøya», sine hjemtrakter.

«Borgøya» av Lars Hertervig – oljemaleri på lerret fra 1867, 61,7 cm x 69,5 cm – er i Nasjonalmuseets eie. Lørdag vises det på Aksdal i Tysvær, snaut tre mil og en kort båttur fra der maleren Lars Hertervig hadde sine barneår på Borgøya.

Debattinnlegg

  • Øystein Ustvedt
    Øystein Ustvedt
    Kurator, Nasjonalmuseet
Publisert: Publisert:

Én dag vises dette maleriet, som vi må kunne kalle et av norsk kunst fremste mesterverker, Tysværtunet kulturhus i Aksdal, ikke så langt fra øya som skildres. Kunstverket kommer hjem.

Lars Hertervig tilbrakte sine barneår på denne øya, frem til familien flyttet til Stavanger da han var syv. Det er blitt sagt at den fremtidige kunstneren kjente øya godt, stadig på farten og med øynene vendt mot himmelen, skyene og solen.

Hva ser vi?

Trekker det opp til uvær eller er skyene i ferd med å tre tilbake i denne framstillingen? Situasjonen lar seg ikke bestemme, men det er spenninger i luften. Jeg kjenner ikke til noen som på en så dagklar, presis og stemningsladet måte har skildret lyset, det spesielle ved værsituasjonen og stillheten som kan oppstå når man står overfor et slikt landskap. Og jeg er ikke alene om å sette stor pris på akkurat dette verket. Forfatteren Jon Fosse har beskrevet et møte med maleriet med fyndig kraft, gjennom forfatteren Vidme på jakt etter Hertervigs landskap i boken «Melancholia 1» (1995, side 248):

«[…] at romanen skal ha noko med Hertervigs bilete å gjere, bestemte han seg for en gong han temmelig tilfeldig, på grunn av alt regnet, forlet Oslos gater og gjekk inn på Nasjonalgalleriet, det var en formiddag med regn i Oslo og Vidme gjekk innover i Nasjonalgalleriets salar og så fekk han auge på eit bilete som drog han til seg og så står Vidme der då og ser på eit bilete av malaren Lars Hertervig, det heiter Frå Borgøya og forfattaren Vidme blei ståande framfor dette biletet, ein gong mot slutten av nittenhundreogåttitalet, forfatteren Vidme stod framfor eit bilete av maleren Lars Hertervig og der og då hadde Vidme, ein formiddag med regn i Oslo, si største oppleving i dette liv. Ja, han tenkjer det slik. Den største opplevinga si i dette liv.»

Til venstre den 21 år gamle Lars Hertervig malt av Niels Bjørnsen Møller i 1851 (olje på lerret), til høyre et udatert selvportrett (blyant og akvarell på papir).

Stemningsladet visjon

Hva er det så ved dette maleriet som beveger og vekker sånn sympati og interesse? Kanskje fins det like mange svar som det fins betraktere, men la oss ta utgangspunkt i tre faktiske forhold. For det første det at maleriet er malt på lys bunn, dernest at øya er sett på avstand, og så at det at øyas fjellmassiv er framstilt annerledes enn i virkeligheten, mer høyreist og majestetisk. Maleriet framstår som en stemningsladet visjon mer enn som en topografisk framstilling av et sted.

«Lysets maler» er tittelen på Holger Koefoed standardverk om Hertervig fra 1984, med dette maleriet gjengitt på forsiden. Tittelen treffer godt fordi lyset liksom gjennomtrenger det alt sammen, og spesielt da i «Borgøya». Her er det som om maleriet ikke bare gjengir lys, men også selv lyser. Sånn sett er valget av en lys bunn talende, fordi konvensjonen på Hertervigs tid var å male på et mørkt preparert bunnmateriale. Det forteller oss at lystemaet trolig var et overordnet siktemål fra begynnelsen av, fra første strøk.

I forlengelsen av dette må vi få med framstillingen av luft og atmosfære i dette verket, for maleriet evner virkelig å vekke en fornemmelse av slike immaterielle dimensjoner. Og når vi nå er inne på det oversanselige, hefter det ikke også noe opphøyet og sakralt over måten fjellet vokser frem fra skylaget og vannspeilet? Båtene som dukker opp i skyggepartiet, forsterker et romantisk tema der menneskets utsatte forgjengelighet settes opp mot naturens overveldende storhet. Øya toner frem som en naturens katedral.

Det som ble borte

Men den framstår også som langt borte og som, på et vis, utilgjengelig. I Fosses roman når Vidme aldri fram til Hertervigs barndoms sted. Han kommer bare til en mennesketom brygge på den andre siden og må nøye seg med å skue over til øya.

Slik jeg leser Fosses tekst, ligger det en kobling til det utilgjengelige ved barndommens sted nedfelt i dette. Hertervig flyttet nemlig aldri tilbake til Borgøya. I noen år før han skapte maleriet, bodde han imidlertid noen år hos sin fars bror på øya. Det omtales som en spesielt god periode for den da sterkt sykdomsstemplede og marginaliserte kunstneren. Det er nærliggende å tenke seg dette oppholdet som en igangsetter for maleriet, selv om det ble utført senere, etter at han var tilbake i Stavanger.

Inger M.L. Gudmundson, tidligere konservator ved Stavanger kunstmuseum MUST og nå ph.d.-stiupendiat ved universitetene i Oslo og Stavanger, har koblet maleriet til den tyske filosofen Walter Benjamin. Koblingen er interessant fordi også Benjamin skildret sitt barndoms sted. Boken «Barndom i Berlin – rundt 1900» byr på flere minnesfragmenter fra en gutts liv i hovedstaden. Benjamin måtte flykte fra Hitler-Tyskland i 1933 og tekstene er skrevet ut fra en eksiltilværelse. Det handler mest om helt enkle ting og situasjoner, men i forordet gjør han det klart at de ikke er skrevet for nostalgisk å holde fast ved minnene. Det handler snarere om å skape seg en vaksine, en slags motgift overfor tilbakeskuende fortapelse.

Slik kan man tenke seg at også bildet til Hertervig fungerte, at han gjennom å male sin barndoms sted, håndterte sin egen tilknytning og påtvungne avstand til det.

Slik sett byr verket på noe ekstra, det inviterer oss til å reflektere over vårt eget forhold til «barndommen sted».

Les også

Lars Hertervigs gate blir Leif Larsens gate?

Les også

Trond Borgens anmeldelse av vinterutstilling i 2019/20: «Romantikkens frigjørende kraft»

Publisert:
  1. Lars Hertervig
  2. Kunst
  3. Tysvær
  4. Jon Fosse
  5. Nasjonalmuseet

Mest lest akkurat nå

  1. Mann i 40-årene tiltalt for seksuelt misbruk av om lag 40 hunder

  2. Kommunen krever sjarken fjernet – kan koste eieren flere hundre tusen

  3. Syklist påkjørt i Stavanger

  4. «Elsker du mobilen din høyere enn meg, pappa?» Her er tegnene på at du er mobil­avhengig.

  5. Flere unge kan ikke lenger bruke en vanlig datamaskin: – Holder ikke med et kurs

  6. Bendi fra Sandnes skal til Bocuse d'Or: – Når jeg først har sagt at jeg skal gjøre noe, gjør jeg det