Fraværsgrensen i skolen er en politisk ingeniør­løsning

DEBATT: Så er diskusjonen i gang igjen. Når alle koronarestriksjoner nå er fjernet, mener enkelte politikere at da må regelen mot den klassiske fraværs-pandemien i den videregående skolen på plass igjen.

«For å si det med fotballspråket – denne fraværsregelen tar «mannen istedenfor ballen». Det virker som at når løsningen ikke passer problemet – så tilpasses problemet isteden en løsning som i tillegg skal vitne om politisk handlekraft», skriver Leif Gunnar Wikene.
  • Leif Gunnar Wikene
    Rektor emeritus
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De mener 10 prosentgrensen er en «vaksine» mot fravær og peker på at denne systemløsningen faktisk er det som skal til for å få skulkere tilbake på sin pult og til læring.

Dropper ut av statistikken

Tilhengere av fraværsregelen trekker frem at den har ført til at det nå er færre elever som ikke får standpunktkarakter i et eller flere fag ved skoleårets slutt. En god del av forklaringen på dette er nok at elever som overskrider fraværsgrensen allerede ved halvårsvurderingen i januar, blir oppfordret til å søke om å avslutte faget før 1. februar, melde seg opp til privatisteksamen den samme våren, og deretter følge undervisningen videre på skolen som hospitant uten elevstatus i faget. Disse fag-slutterne dropper ut av statistikken, som dermed får et mer positivt bilde av situasjonen enn sannheten er.

Om vi i fremtiden ønsker å «la skolen leve», vil stå å falle på om vi makter å skape en skole som i større grad og virkelig tar den overordnede læreplanen og mangfoldet på alvor.

Dersom elever pga. fraværsregelen i større grad velger å møte opp på skolen, må man være klar over at de som regel vil møte den samme tomme pulten, fortsatt oppleve faglig demotiverende skolesituasjoner og kjenne på den følelsen av mindreverdighet som de tidligere i enkelte timer valgte å unngå. Dermed vil de nå gjøre som ofte før, nemlig å gå i selvforsvar og ty til en unngåelsesatferd hvor de forholder seg passive i situasjoner hvor deres manglende motivasjon, kunnskaper og mestring kan tenkes å bli utfordret og avslørt.

Les også

Varsler press om å gjeninnføre fraværsgrensen

Les også

Ikke fornuftig, Høyre

Skape matlyst

Å tro at elevers manglende integrering i opplæringen i hovedsak dreier seg om at elevene ikke er fysisk tilstedeværende, er en grov forenkling av den nevnte komplekse årsakssammenhengen. De aktuelle elevene vet at de kan være mentalt fraværende i undervisningssituasjoner uten at dette får en disiplinær regelforføyning. Skal man få disse elevene fullverdig integrert i opplæringen både fysisk og mentalt, må ikke opplæringen handle om tradisjonell tvangsforing/-mating av kunnskaper, dvs. gap opp.

Isteden må det legges til rette for og anrette en læring som skaper matlyst, etablere et menyvalg av interessante og tilpassede faglige matretter som svarer til elevens behov/ønsker. Da kommer de garantert på skolen uten tvangsmidler.

For å si det med fotballspråket – denne fraværsregelen tar «mannen istedenfor ballen». Det virker som at når løsningen ikke passer problemet – så tilpasses problemet isteden en løsning som i tillegg skal vitne om politisk handlekraft. Elevfravær bør som det alltid har vært gjort, ses på som en norm/en forventning og ikke som en firkantet regel. Dette fordi det finnes ikke to helt like personer, ei heller to helt like situasjoner og følgelig kan man ikke da trekke to like konklusjoner. Et slikt normbrudd skal ses på som en tilpasset læringssituasjon – ikke som en disiplinærsak.

Dagens situasjon kan faktisk være et viktig signal om at den klassiske samlebånds-formasjonen i skolen hvor alle skal lære det samme – på samme sted – i samme tempo – på samme måte, åpenbart ikke duger i dagens individualiserte og flerkulturelle informasjons- og opplevelsessamfunn.

Pedagogikken skal råde grunnen

Om vi i fremtiden ønsker å «la skolen leve», vil stå å falle på om vi makter å skape en skole som i større grad og virkelig tar den overordnede læreplanen og mangfoldet på alvor, og legger til rette for en tilpasset opplæring til den enkelte elevs sterke sider. Den pisken og de ingeniør-løsningene som dagens fraværsregel fremtvinger, hører ikke hjemme i vårt mangfoldige og inkluderende skolesystem. Der må og skal pedagogikken råde grunnen.

Publisert: