Lovløse tilstander i sosiale medier, hvor er staten?

DEBATT: Feeden min på Instagram er full av ulovlig markedsføring av skjønnhetsinngrep. Har Statens legemiddelverk helt logget av sosiale medier? Hvorfor stenger ingen disse kontoene og legger igjen en bot i innboksen, eller bruker voksenstemme til klinikkeieren?

I stedet for å verne om barns påvirkelighet, legger norske klinikker ut konkurranser på Valentines hvor du blir oppfordret til å like, dele og tagge «en venn som fortjener nye lepper til den store kjærlighetsdagen».
  •  Veronica Simoné Fjeld
    Tidligere journalist, nå influenser og samfunnsdebattant
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Dette er ikke «nok et innlegg om kroppspress». Det er et innlegg om en bransje som hver eneste dag bryter norsk lov. Bransjen blir gitt muligheten til å påvirke forbrukeren med innhold som skaper press, og de gjør det ulovlig uten at de tilsyn og organ som er satt til å overvåke dem, gidder å bry seg. La oss legge debatten om kroppspress litt vekk, mens vi ser på hvordan skjønnhetsbransjen ulovlig og ofte med vilje markedsfører seg der de unge henger daglig. Nemlig på sosiale medier.

I Norge har vi lovverk som sier noe om hvordan en skal drive markedsføring og hva som ikke skal brukes i tilfeller det er spesifisert. Hvor mange ganger har du sett før- og etterbilder av kosmetiske behandlinger av lepper, neser eller kjeveparti? Behandlinger hvor såkalte «fillers» har blitt injisert ved hjelp av nål på de nevnte områdene. Det er, ifølge Forskrift om markedsføring av kosmetiske inngrep, ulovlig.

Jeg liker ikke å bruke sensasjonsord, men her trengs de. Jeg er sjokkert over hvor lovløst skjønnhetsbransjen får opptre der våre unger oppholder seg mest. Det er en skandale at unge barn i Norge i dag ikke blir tatt seriøst nok og at vi slenger om oss med hvor trist det er at de føler på press, uten at vi gjør noe med det.

Før – og etter bilder florerer

Forskriften ble publisert i 2005 og i den står det at markedsføring av kosmetiske inngrep ikke skal inneholde pre- og postoperative bilder. I forskriften står det også en definisjon på hva som menes med «kosmetiske inngrep». Den sier blant annet at inngrep i hud og underhud hvor kosmetiske hensyn er en avgjørende indikasjon for inngrepet, er et kosmetisk inngrep. Hvis vi legger alt av tolkning av loven til eget beste til side, betyr ikke dette at når en nål blir ført inn i huden under leppene til en klient, injisert med syre av kosmetiske hensyn alene, og deretter avbildet og publisert på Instagram med før- og etterbilde som reklame, at reklamen er ulovlig?

Jo. Hvorfor er så hele feeden min på Instagram dekket av innhold som dette? Videre er det ulovlig å markedsføre Botox i Norge. Norge har faktisk et svært strengt lovverk knyttet til markedsføringen av spesifikke medikamenter og reseptbelagte legemiddel. Det er Statens legemiddelverk som fører tilsyn, men har de helt logget av sosiale medier? Instagram, Facebook og TikTok er tapetsert med reklame for Botox, ofte presentert med musikk som trender og godt innpakket i humor. Det er jo oppskriften på å bli oppdaget!

Hvorfor er det ingen som stenger disse kontoene, legger igjen en bot i innboksen eller i det minste bruker voksenstemme til klinikkeieren? Jeg har på dugnad brukt åtte år på å overvåke denne bransjen i sosiale medier. Jeg har sett hvordan klinikkene har tatt over etter bloggerne og hvordan de på sine bedriftskontoer nå mikser personlig innhold med reklame. Forbrukertilsynet gjennomførte en informasjonskampanje for noen år siden og med suksess ble reklame som leppeforstørring, rynkebehandling eller transplantasjon av fett til rumpa allment kjent som forbudt hos bloggere, fordi de ofte har unge følgere.

– Det enkle er ofte det beste. Ta frem lovboken og slå ned på de som bryter det som står i den. Sosiale medier skal ikke være en lekeplass for kriminelle, skriver Veronica Simoné Fjeld (bildet).

«Du fortjener større lepper»

Det var blant annet Markedsføringsloven paragraf 19 som lå til grunn for at de kunne fjerne innhold som dette hos landets bloggere. I den står det nemlig at de som driver med markedsføring må vise særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlig godtroenhet dersom reklame som kan sees eller høres av barn. Det betyr at selv om klinikkene ikke henvender seg til barn, så kan reklamen deres være ulovlig hvis den kan nå barn. Innholdet må være aldersregulert til de over 18 år.

Det er en sjelden praksis hos norske klinikker som i stedet for å verne om barns påvirkelighet, legger ut konkurranser på Valentines hvor du blir oppfordret til å like, dele og tagge «en venn som fortjener nye lepper til den store kjærlighetsdagen». Forbrukertilsynet, Statens helsetilsyn og Statens legemiddelverk: hvor er dere? Politikere i Helse- og omsorgsdepartementet: hvorfor følger dere ikke opp eget lovverk?

Og til deg kjære leser, synes du det er ok at en hel bransje får drive ulovlig, mens vi andre blir ilagt bøter, med rette vel å merke, for de overtredelsene vi måtte foreta i trafikk eller for så vidt ved deling av ulikt innhold i sosiale medier? Jeg liker ikke å bruke sensasjonsord, men her trengs de. Jeg er sjokkert over hvor lovløst skjønnhetsbransjen får opptre der våre unger oppholder seg mest. Det er en skandale at unge barn i Norge i dag ikke blir tatt seriøst nok og at vi slenger om oss med hvor trist det er at de føler på press, uten at vi gjør noe med det. Det enkle er ofte det beste. Ta frem lovboken og slå ned på de som bryter det som står i den. Sosiale medier skal ikke være en lekeplass for kriminelle.

Instagram, Facebook og Tiktok er tapetsert med reklame for Botox, ofte presentert med musikk som trender og godt innpakket i humor. Det er jo oppskriften på å bli oppdaget!
Publisert: