«One Health»: Havets helse påvirker menneskers helse

KRONIKK: Mange legemidler filtreres ikke vekk i renseanleggene. Dermed er de like potente når de slippes ut i miljøet som da de ble skilt ut fra kroppene våre.

Forsøk har vist at anemonen Aiptasia Pallida omdanner oksibenzon, et stoff som stopper UV-stråler i solkrem, til et stoff med stikk motsatt effekt. Dermed kan de ødelegges av sollys om de blir påvirket av utslipp som inneholder solkrem. Hva med alt det andre vi slipper ut og livet i havet ellers?
  • Daniela M. Pampanin
    Professor i økotoksikologi, UiS
  • Magne O. Sydnes
    Professor i organisk kjemi, UiS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

8. juni er FNs Verdens havdag ( «World Oceans Day») og det er en fin anledning til å rette søkelyset mot betydningen havet har for oss – ikke minst betydningen av et rent hav. Helsen til havet og det som lever der, har direkte innvirkning på vår helse.

Når en bor langs kysten av Norge, trengs det ikke en lang utgreiing om hvor viktig havet er med tanke på hva det gir oss av mat og inntekter. Det får vi med oss tidlig i livet, fra de første fisketurene, og bevisstheten styrkes etter hvert som en blir eldre og ser tingene i en større sammenheng.

Havet er så uendelig stort at det er vanskelig å fatte hvor my vann som er samlet der. Havene fyller 70 prosent av jordens overflate og rommer uendelig store volumer av vann. En kan derfor lett tenke at de vi kaster i havet, blir borte for alltid. Dessverre er det ikke slik.

Legemidler ut i vannet

Kronikkforfatterne: Daniela M. Pampanin er professor i økotoksikologi, Magne O. Sydnes er professor i organisk kjemi, begge ved UiS.

I vårt arbeid ser vi på hvordan det moderne samfunnet har innvirkning på det marine miljø, med søkelys på hvordan legemidler og kosmetiske produkter via kloakk påvirker fisk, dyr og planter i havet. Noen vil tenker at etter en runde gjennom et renseanlegg, så er alle tegn til vår moderne livsstil visket ut i det som slippes ut i miljøet, men dessverre er det ikke slik.

Renseanleggene er fantastiske med tanke på å håndtere naturlig avfall, men mange av legemidlene går nesten uberørte ut – ingen nedbrytning har funnet sted. Det betyr at legemidlene er like potente når de slippes ut i miljøet som de var når de ble skilt ut fra kroppene våre.

Effekten av aktive legemidler i miljøet er på mange måter et ubleket lerret. For veldig mange av stoffene som slippes ut aner vi ikke hvilken innvirkning de har på livet i havet. Vi har etter hvert fått en god forståelse av at antibiotika i miljøet er en av driverne bak antibiotikaresistens – at sykdomsbakterier blir motstandsdyktige mot antibiotika. Dette er et alvorlig og økende problem som må tas på største alvor.

I enkelte typer fisk finner vi
til og med legemidler i filetene
– altså i det vi spiser.

Tydelige effekter

Førsteamanuensis Jennifer Schopf Rehage og doktorgradsstudent Nick Castillo ved Florida International University fant i snitt sju legemidler for mennesker i 93 undersøkte fisker.

Men hvordan er det med andre legemidler som ender i havet? I stor grad er konsekvensen av påvirkning av dem på andre enn mennesker ikke kartlagt. Slik vet vi ikke i tilstrekkelig grad hvordan de virker på fisk og marine dyr. Her til lands er vi heldige som har en lav befolkning fordelt i et land med en lang kyst med relativt små byer, slik at punktutslippene til sjøen blir relativt små, sammenliknet med mange andre steder i verden.

I studier i Cape Town i Sør-Afrika som vi er involvert i, finner vi enkelte legemidler i fisk og skalldyr som er fanget langs kysten. I enkelte typer fisk finner vi til og med legemidler i filetene – altså i det vi spiser. Avhengig av art akkumuleres forskjellige legemidler ulikt, som viser at ulike arter håndterer forurensninger (legemidler) ulikt. En annen studie fra Florida i USA, som har fått stor oppmerksomhet fra blant andre CNN, viser funn av en rekke legemidler i to fiskearter.

Konsekvensen for de ulike marine artene der disse stoffene blir funnet, vet vi lite om, men det er lite sannsynlig at de ikke har noen effekt i det hele tatt. Det faktum at vi finner legemidler i det som til slutt blir vår mat, bør være et varsku for oss alle. Det viser at helsen til det marine miljøet og de som lever i det, i stor grad spiller inn på vår helse. Forståelsen av dette er økende, og det blir mer og mer vanlig å se på helse i en større sammenheng – «One Health» (én helse).

Alt vi ikke vet

Et stort problem i denne sammenhengen er at vi ikke vet hvilke konsekvenser det har for artene som blir påvirket av legemidlene våre. Dersom det påvirker populasjoner av fisk som vi spiser, så har det en direkte effekt på oss. Men som nevnt, så henger alt sammen på ett eller annet vis slik at det ha en effekt på oss også, før eller senere.

Når vi er inne på vår manglende forståelse av hvordan våre menneskeskapte stoffer påvirker miljøet rundt oss, er det interessant å vise til en ny studie som har fått en del oppmerksomhet. Det har en stund vært kjent at enkelte stoffer i solkrem ikke er så sunne for koraller og andre dyr som lever på korallrev. En ny studie, publisert i Science, kaster nytt lys over dette. Der viser de i laboratorium-eksperimenter at et stoff, oksibenzon, som er tilsatt solkrem for å blokkere skadelige UV-stråler, i anemoner (et dyr som likner på koraller) omdannes til et stoff som har helt motsatt effekt. Når stoffet som anemonene har omdannet oksibenzon til, utsettes for lys, dannes det frie radikaler – altså det som oksibenzon er tilsatt i solkremen for å hindre dannelse av.

Med en bedre forståelse av problemet med stoffer på avveie i miljøet må det komme tiltak. En del av løsningen er å lage legemidler som har mindre konsekvenser for miljøet etter at de har gjort sin jobb i kroppene våre. I den sammenhengen vil vårt arbeid med lysnedbrytbare antibiotika være et viktig bidrag.

Publisert: