«Nora» er nær kollaps av retts­prosessen

KRONIKK: Skal Stavanger kommune tvinge sårbare personer gjennom rettssak etter rettssak, i år etter år, – for å slippe og betale erstatning for tapt barndom?

«Skal det offentlige virkelig tvinge en så sårbar kvinne gjennom rettssak etter rettssak, år etter år, for å slippe å betale erstatning? Hvilket signal sender kommunen ved å gå frem på denne måten?» spør advokat Evelyn Egeli.
  • Evelyn Egeli
    Advokat, Advokatsamarbeidet Sjødin Meling & Co.
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det er klare regler for at advokater ikke skal prosedere pågående saker i mediene. Saker skal avgjøres på bakgrunn av bevis lagt frem i retten, ikke i mediene. Av og til havner vi advokater likevel i en situasjon hvor det kan være uunngåelig. Særlig når en sak også har en politisk side.

Jeg står i en slik situasjon nå, og på anmodning fra min klient og i forståelse med henne, velger jeg å skrive en kronikk om den politiske slagsiden i denne saken.

Svært krevende prosess

I 2019 kom en kvinne i 40-årene til mitt kontor. Hun var velstelt og veltalende. Og svært sjenert.

Fra vårt første møte har jeg blant annet notert: «Underernært. Innlagt på sykehus. Omsorgen ble overtatt. Men tilbakelevert.» «Uføretrygdet: Vet ikke hvilke psykiske diagnoser – sagt forskjellige ting.»

Kvinnen, som jeg her kaller Nora, var usikker på mye i de første møtene, også på meg. Det tok lang tid før hun ble fortrolig med meg.

Etter omtrent et halvt år med innhenting av dokumenter fra helsevesenet og barnevernstjenesten i fire kommuner, og gjennomgang av dem, hadde jeg nok informasjon til å vurdere saken.

I samme periode hadde jeg flere møter og telefonsamtaler med Nora. Noen ganger, etter møter med vanskelige temaer, kunne det gå uker hvor hun ikke maktet å snakke mer med meg. Andre ganger ble hun innlagt i psykiatrien kun få dager etter.

Flere ganger vurderte jeg å avslutte oppdraget av hensyn til Nora. Jeg snakket også med en av hennes tidligere behandlere for å få hjelp til å vurdere skadeligheten av at vi fortsatte å snakke om barndommens hennes. Men saken var så viktig for henne, vi måtte fortsette. Nora sa gjentatte ganger at hun trengte å vite om det var sant at alt virkelig var hennes egen feil.

Kontant avslag fra kommunen

I januar 2020 sendte jeg et brev med krav om erstatning til Stavanger kommune. Brevet var på 11 sider, med totalt 33 vedlagte dokumenter. Vi ba også om et møte med kommunen.

Tre måneder senere svarte Stavanger kommune i et brev på tre sider. I brevet nektet den for å ha utvist noen uaktsomhet. Kommunen varslet også at den ville påberope seg foreldelse dersom Nora ønsket rettslig behandling. Forespørselen om et møte ble ikke besvart.

En psykiater ble engasjert, og Nora ble utredet. Konklusjonen kom i begynnelsen av 2021. Kort tid etter tok vi ut stevning for tingretten.

Stavanger kommune mente da at vi måtte ha enda en sakkyndig inn i saken. En ny overlege og psykiater ble engasjert.

Han skrev en 27 sider lang erklæring, og konkluderte blant annet med: «Det er sannsynlig at det foreligger årsakssammenheng mellom den traumatiske oppveksten hun har hatt og symptomene hun utviklet i den etterfølgende perioden fra tidlig skolealder og frem til voksentilværelse og finner ingen andre nærliggende årsaker til denne.»

I november 2021 var Nora og jeg, pluss hennes behandler og en terapihund, i rettssal 501 i Stavanger tinghus i to dager. Hun var sterkt preget av å delta i rettssaken. Det var så krevende at hun på dag to måtte dra fra rettssalen før vi var ferdige. Da var hun nær kollaps, og behandleren hennes grep inn. Noen dager senere ble hun innlagt på sykehus.

Det var åpenbart, også for kommunens representanter, at rettssaken hadde vært krevende for henne. Nå gjensto ventetiden frem til dommen.

Kommunens behandling av slike saker fører til stadig nye overgrep mot svært sårbare mennesker.

Tilkjent 1,7 millioner

Dommen kom 9. desember 2021. Nora ble tilkjent 1,7 millioner kroner i erstatning fra Stavanger kommune.

Les også

Stavanger kommune dømt til å betale kvinne 1,7 millioner i erstatning

Samme dag ba jeg kommunens advokat om så raskt som mulig å ta stilling til ankespørsmålet, da det gikk ut over klientens helse å vente lenge. Jeg purret på dette 15. og 20. desember.

Nora gikk inn i julehøytiden i usikkerhet, en allerede vanskelig periode ble vanskeligere. Den 30. desember ble hun igjen tvangsinnlagt i psykiatrien.

Den 5. januar 2022, mens Nora er innlagt, kom anken fra kommunen. Kommunen hadde da byttet ut sine egne advokater. Den har engasjert en advokat fra et firma i Oslo.

Advokaten skriver på vegne av kommunen at han ikke mener Nora har diagnosen PTSD (posttraumatisk stresslidelse) og tilknytningsforstyrrelse, slik de sakkyndige og tingretten har konkludert med. I tillegg skriver advokaten at kommunen vil engasjere sin egen sakkyndig i saken.

Les også

Kvinnen ble tilkjent 1,7 millioner i erstatning – det vil ikke Stavanger kommune godta

Behov for en debatt

Anken fra kommunen var dråpen som fikk begeret til å renne over for meg, – og årsaken til at jeg nå forsøker å påkalle oppmerksomhet fra kommunens ledelse og befolkningen. Jeg ønsker en bredere debatt om kommunens håndtering av saker som denne.

Jeg mener også det er viktig at kommunen – og befolkningen – får vite hvordan kommunens behandling av slike saker fører til stadig nye overgrep mot svært sårbare – og noen ganger også ødelagte – mennesker. Mennesker som har blitt sånn fordi kommunen ikke grep inn der den skulle ha gjort det!

Jeg starter med disse spørsmålene:

  • Skal det offentlige virkelig tvinge en så sårbar kvinne gjennom rettssak etter rettssak, år etter år, for å slippe å betale erstatning?
  • Hvilket signal sender kommunen ved å gå frem på denne måten?

Slik jeg ser det, er dette en fremgangsmåte som bidrar til å skremme personer fra å tørre og gå til sak mot kommunen. En slik fremgangsmåte er ikke en kommune verdig.

Min klient må nå trolig gå enda en rettssak i møte. Hun risikerer også flere hundre tusen kroner i saksomkostninger. Jeg er bekymret for hvor lenge hun vil klare å stå i dette.

Publisert: