Slik kan vi øke matsikkerheten og få ned matsvinn

DEBATT: Krigen i Ukraina truer den globale matsikkerheten og vil bidra til at flere mennesker sulter. For å snu utviklingen bør det satses på småskalabønder i Sør og lokal matproduksjon.

Russland og Ukraina produserer mer enn halvparten av verdens solsikkeolje. De er også storprodusenter av hvete, bygg, rug, mais og sukker.

Debattinnlegg

  • Martha Rubiano Skretteberg
    Generalsekretær i Caritas Norge.
Publisert: Publisert:

Russland og Ukraina produserer mer enn halvparten av verdens solsikkeolje. De er også storprodusenter av hvete, bygg, rug, mais og sukker. Mange utviklingsland er avhengig av å importere hvete og olje fra disse to landene. Men etter at krigen brøt ut har prisen på disse basisvarene doblet seg, og situasjonen nærmer seg de ekstreme matprisene som var i 2007 og 2008.

Matsvinn må reduseres

De største taperne er fattige land der tilgangen til mat allerede er knapp – DR Kongo, Burkino Faso, Egypt, Libanon, Libya, Somalia, Sudan, Jemen og Bangladesh. Allerede før koronapandemien, som har bidratt til at prisen på mat har økt med 30 prosent, advarte Verdens matvareprogram om at vi sto overfor den største humanitære krisen siden andre verdenskrig – med et økende antall mennesker som er feil- og underernærte og som ikke vet når de igjen ville ha mat på bordet. På toppen av det hele kommer klimaendringene som forverrer situasjonen ytterligere.

Nylig inviterte utviklingsminister Anne Beate Tvinnereim (Sp) de største bistandsorganisasjonene i Norge til et møte for å få innspill på hva som skal til for å snu den negative sultutviklingen. Vi mener en av løsningene er å øke den lokale matberedskapen i fattige land. Det kan gjøres ved å kanalisere mer av bistanden til de som har de største behovene og er mest sårbare for eksterne sjokk – som lokale småskalabønder. En slik satsing vil også bidra til å redusere matsvinnet. I Afrika sør for Sahara og sør- og sørøst Asia, der det store flertallet av underernærte befinner seg, forsvinner mer enn 1/3 av maten allerede på jordbruksmarken eller i lagring. Maten som blir produsert der man trenger den mest går dermed til spille før den i det hele tatt kommer på bordet og får mulighet til å bli spist.

Smått og klimasmart

Dersom man fortsetter å produsere mat slik man gjør i dag, er det forventet at klimaendringene vil bidra til en drastisk økning i matsvinn det kommende tiåret. For å unngå dette trengs en massiv investering i småskalabønder i Sør – i klimasmart landbruk, håndtering og foredling av jordbruksprodukter, og tilgang til markeder. Verdensdelen Afrika har jordbruksland og potensial til å produsere mat til nesten hele verden, men til tross for dette så importerer kontinentet mat for nærmere 350 milliarder kroner hvert år. Det betyr høye kostnader og tapte inntekter, arbeidsplasser og mat til den som trenger det mest.

Med krigen i Ukraina har den globale matsikkerheten nådd et bunnpunkt. Nå er det på tide med handling for å snu utviklingen. Her spiller småskalabønder og lokal matproduksjon en viktig rolle. Vi håper og tror regjeringen er enig med oss, ettersom matsikkerhet er deres satsingsområde i utviklingspolitikken.

Vi mener en av løsningene er å øke den lokale matberedskapen i fattige land. Det kan gjøres ved å kanalisere mer av bistanden til de som har de største behovene og er mest sårbare for eksterne sjokk – som lokale småskalabønder.
Publisert:
  1. Sult
  2. Ukraina
  3. Krig
  4. Landbruk
  5. Russland

Mest lest akkurat nå

  1. Front mot front-ulykke på E39 ved Runaskaret - tre biler involvert

  2. Mann i 70-årene døde etter å ha falt ned skrent i Strand

  3. Posten beholder et postkontor i Stavanger likevel

  4. Ektepar i Haugesund fikk tappet bankkontoen for nær 2 millioner – politiet advarer mot svindel

  5. Berntsen bytter keeper og gjør flere endringer på laget

  6. Åpner parken over Byhaugtunnelen