Vi kan elektrifisere Norge uten å bygge en eneste ny vindturbin

KRONIKK: Elektrifisering av sokkelen er det mest virkningsløse og energisløsende klimatiltaket av alle.

I tillegg til et kraftoverskudd i bunnen (15 TWh), kan vi med målrettet energieffektivisering (45 TWh) og ny kraftproduksjon (22 TWh) øke krafttilgangen til i alt 82 TWh, argumenterer Sveinulf Vågene i Motvind Norge.

Debattinnlegg

  • Sveinulf Vågene
    Sveinulf Vågene
    Rådgiver i Motvind Norge, leder av utredningsprosjektet «Energi og natur»
Publisert: Publisert:

I en nyhetsartikkel på E24/Aftenbladet.no den 22. desember – under tittelen «– Vi må godta at vassdrag reguleres og vindturbiner settes opp for å elektrifisere» – hevder Jon Evang fra Zero at vi må bygge ut mer vannkraft og vindkraft på land for å elektrifisere sokkelen. Zero tar feil og fremmer med det to ødeleggende klimatiltak.

Zero vil sende store mengder strøm ut på sokkelen som «kunstig grønt åndedrett» for oljeindustrien. De vil forbruke store arealer verdifull natur og friluftsområder til vindindustri for å produsere denne strømmen. Gassen som spares, sendes til EU og brennes der. Nesten samme mengde CO₂ slippes ut i atmosfæren.

Staten betaler 78 prosent av kostnadene. Norske husholdninger som allerede er tungt belastet av strømprissjokket, skal også betale regningen i form av økt nettleie og ytterligere økning av strømprisen.

«Vindkraft er kontroversielt […] Men det er altså ingen vei utenom», fortsetter Evang. Her bommer Zero.

De beste mulighetene

I rapporten «Energipolitikk på naturens premisser – til beste for klima, naturmangfold, mennesker og næringsliv» beskrives og dokumenteres en bærekraftig vei videre for norsk energipolitikk – uten å ødelegge verdifull natur, friluftsområder og folks livsmiljø. Rapporten er finansiert av Motvind Norge og er skrevet av 20 frivillige fagfolk fra en lang rekke fagfelt innen energi, miljø og natur.

Hovedkonklusjonen er at vi, i forhold til 2020, gjennom økt kraftproduksjon og energieffektivisering kan få over 70 TWh mer kraft tilgjengelig i 2040. Innen 2050 kan vi få over 80 TWh. Begge deler uten å bygge en eneste ny vindturbin. Det er mer enn nok til å dekke ethvert rasjonelt fremtidig kraftbehov de neste 30 år.

Tallgrunnlaget for estimatene våre er hentet fra offentlige rapporter. Vi har lagt sammen tallene for energibidragene fra de forskjellige energikildene og regnet ut totalsummen. Vi kjenner ikke til andre som har utført dette grunnleggende regnestykket før. Det er underlig!

Tabellen nedenfor viser hvor mye kraft vi kan få tilgjengelig innen 2050 relativt til Norges kraftforbruk i 2020, som var på 134 TWh:



Bak tallene

Basert på tall i rapporter fra Arnstadutvalget (2010) om energieffektivisering i byggsektoren, Sintef (2015), Byggenæringens Landsforening (2019), Norges Boligbyggelag (2019) og Varmepumpeforeningen kan vi redusere energibruken i bygg med 34 TWh innen 2050.

I tillegg kommer 9 TWh i industrien og 1,5 TWh fra næringsliv og offentlig forvaltning. Til sammen er potensialet for energieffektivisering ca. 45 TWh innen 2050.

Det betyr at vi reduserer energibruken vår, relativt til 2020, med en tredel. Det er på linje med Det internasjonale energibyrået (IEA), som sier at energieffektivitet vil være desidert viktigste bidragsyter for utslippskutt. En satsing på energieffektivisering vil også skape tusenvis av arbeidsplasser fordelt ut over hele landet.

NTNU vurderer at vi kan få 15–20 TWh mer ut av vannkraften ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk. Vi har lagt inn bare 12 TWh for å være forsiktige, men mer kan hentes om man vil.

Vannkraftproduksjonen vil også øke på grunn av klimaendringer. NVE estimerer at det vil komme 10 TWh mer nedbør innen midten av århundret. Samtidig vil vintrene bli varmere, noe som forventes å føre til et redusert behov for oppvarming på 2 TWh.

Pålagte revisjoner av vannkraften for å øke vannføringen i enkelte vassdrag estimeres av Statkraft til å ligge på maksimum 6 TWh. Vi har lagt inn redusert energiproduksjon på minus 6 TWh innen 2050.

Det forventes at det, grunnet det store og økende konfliktnivået, ikke blir bygget betydelig mer vindkraft i Norge. Mange vindkonsesjoner vil ikke bli fornyet når de går ut. Vi forventer at vi i 2050 vil ha igjen ca. 7 TWh vindkraft på land. Derfor legger vi inn en reduksjon på minus 3 TWh i forhold til de 10 TWh vindkraft som ble produsert i 2020.

I 2020 eksporterte vi 20 TWh kraft og i 2021 17,4 TWh. Vi har derfor lagt inn et gjennomsnittlig kraftoverskudd i 2020 på 15 TWh. Det kan brukes til eksport eller nasjonale behov.

Til sammen utgjør alle disse bidragene en økt krafttilgang på minst 82 TWh innen 2050. Med denne kraften kan vi elektrifisere Norge og bygge mye ny industri. Det er ikke behov for å påføre folk dyp økosorg fra ødeleggelse og forbruk av deres nærnatur til vindindustri.

Det mest meningsløse

Zero og mange av våre politikeres forbruksorienterte tilnærming til det grønne skiftet viser at vi trenger en ny og bærekraftig energipolitikk. Det må satses tungt på å bruke de energiressursene man allerede har mer effektivt og rasjonelt.

Det første vi må gjøre er å sette en stopper for elektrifiseringen av sokkelen. Det er det mest virkningsløse og energisløsende klimatiltaket av alle, og det vil bli et gigantisk energisluk med tilnærmet null klimaeffekt. Er vi mer opptatt av å polere vårt eget speilbilde enn å kutte klimagassutslipp?

Publisert:
  1. Energipolitikk
  2. Kraftproduksjon
  3. Strømpriser
  4. Elektrifisering
  5. Motvind Norge

Mest lest akkurat nå

  1. Leteaksjon på Stord - bilfører savnet etter ulykke

  2. Har ventet i fem måneder, får ikke åpne ferdig sushi-restaurant

  3. Stor aktør legger ned butikken på Norwegian Outlet på Ålgård

  4. - Foreløpig har vi rikelig med hurtigtester. Men det kan endre seg

  5. Politiet orket ikke å sjekke alle filene

  6. – Kvifor skal vi fortsetja å testa oss? Kor lenge? Og kva med alle dei andre tiltaka?