Klimagrepene Rogaland ikke har tatt

DEBATT: Har politikere og næringsliv vært for pysete i klimadebatten?

Publisert: Publisert:

– Det grønne skiftet skjer nå, men det går for sakte, og vi har dårlig tid, skriver Marianne Chesak. Her stortingsrepresentanter fra Rogaland på Solamøtet. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

Marianne Chesak
Fylkesvaraordfører (Ap), Rogaland fylkeskommune

På Solamøtet diskuterte politikere og næringsliv hvordan Rogaland skal bidra til en renere verden. Det er grunn til å spørre om vi har vært for pysete ved at vi ikke har turt å ta avgjørelser som er upopulære på kort sikt – ved neste valg eller neste bedriftsregnskap.

Denne uken var det Solamøtet i regi av NHO Rogaland. Og et mangfold av politikere, næringslivsledere, forskere og andre maktpersoner var samlet. For aktuelle diskusjoner, nettverksbygging og finfine lunsjer.

I introduksjonen til programmet står det blant annet at «FNs siste klimarapport tegner et dramatisk bilde av nær framtid om vi ikke endrer radikalt på livene våre. På hvilke måter skal vi lokalt bidra til en renere verden? Solamøtet viser hvilke grep Rogaland tar for å sikre fortsatt velferd, vekst og arbeidsplasser». Det var et inspirerende signal til oss.

Det grønne skiftet skjer nå, men det går for sakte, og vi har dårlig tid.

Er vi for pysete?

Det har vært mye snakk om elitene i det siste, og hvem som utgjør elitene. Målgruppen for Solamøtet er i denne gruppen. Vi har ansvar, og vi utøver makt. Derfor mener jeg også vi har ansvar for å være kritiske mot hverandre – og oss selv. For når vi først velger å ta diskusjonen om FN-klimamål og lokale tiltak, er det også et poeng å se nærmere på valg vi har tatt som ikke har bidratt i denne retningen.

Her er tre ferske beslutninger vi har tatt, som nok er populære på kort sikt, men som ikke ER klimavennlige. Jeg kunne nevnt flere.

  • Fire felt på E39: Vi er forpliktet til ikke å øke biltrafikken og kunne valgt å beholde dagens to felt med krabbefelt på E39. Likevel valgte regjeringen å bygge fire felts motorvei, og legger dermed til rette for at enda flere kan kjøre enda mer bil.
  • Cruiseskip: Det jubles for ny rekord i antall cruiseskip til byen dette året. Disse skipene slipper i gjennomsnitt ut like mye nitrogenoksidier (N0x) som 13.000 biler i løpet av et døgn mens de ligger til kai. Landstrøm og krav til at skipene kan benytte seg at dette burde vel være på plass før nye rekorder applauderes hvis vi skal å målene?
  • Krav ved ferjeanbud: Vi kunne vært klima-ambisiøse og krevd nullutslipp fra nye ferjer (som Finnøy-sambandet). Likevel endte vi opp med et mer defensivt krav om minimum lavutslipp (biodiesel) og heller legge ytterligere miljøtiltak som opsjon.

Vi står i spagaten

Vi har altså flere ganger i det siste hatt muligheten til å ta modige, klimavennlige valg – uten å gjøre det. Felles for mange av oss er at vi står i spagaten. På den ene siden er vi avhengig av å levere resultater på kort sikt. Ved neste valg eller neste regnskap. Og på den andre siden skal vi altså ta ansvar for et renere og mer klimavennlig fylke.

Det er virkelig grunn til å spørre om vi har vært for pysete. At vi ikke har turt å ta avgjørelser som er upopulære på kort sikt, men som trolig kommer til å være populære på lang sikt og mer i tråd med FNs klimamål.

Etterlyste miljøkåthet

Det grønne skiftet skjer nå, men det går for sakte, og vi har dårlig tid. Det er det offentlige som bestemmer takten i skiftet, og ansvaret for at vi unngår klimakrise hviler på våre skuldre. Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, var klar i sin tale til Solamøtet da ha sa «uten en omstilling, dør vi».

Olav Bråstad i Bellona etterlyste mer miljøkåthet. For det er med politikk som med erotikk – uten kåthet, ingen endring.

Publisert: