Ungdoms stress og press − og hva unge, voksne og politikere bør gjøre

KRONIKK: Altfor mange unge er ensomme eller har psykiske plager. De bør se på kravene de stiller til se selv. Og voksne må snakke med dem, også når det ikke er lett. For politikerne er stikkordene

Publisert: Publisert:

16 prosent av ungdom i Rogaland oppgir at de plages av ensomhet, 9 prosent har ingen fortrolige venner. 25 prosent snakker ikke med noen, heller ikke voksne, om problemene sine. Foto: Imani Clovis/Røde Kors

Debattinnlegg

  • Jan Drotningsvik
    Leder, distriktsrådet for omsorg, Rogaland Røde Kors m/Flekkefjord by
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Ungdom tillater seg i mindre grad enn tidligere å slappe av. De opplever stadig et prestasjonsjag, særlig knyttet til utseende og skole. Vi voksne kan være der for de som sliter og oppfordre ungdommene våre til å gi litt mer blaffen.

De fleste av ungdommene våre har det bra, men dessverre gjelder dette ikke alle. Andelen ungdommer som sliter med psykiske helseplager øker. Ensomhetstallene har aldri vært høyere siden Ungdata startet sine landsomfattende undersøkelser i 2010.

25 prosent av ungdommene svarer at de holder problemene for seg selv.

Generasjon «psykt flink»

Tall fra Ungdata viser at ca. 16 prosent av ungdomsskoleelevene i Rogaland sier de er mye plaget av ensomhet, og ca. 9 prosent har ikke en eneste fortrolig venn de kan lufte problemene sine med. I Rogaland sliter 11 prosent av ungdomsskoleelevene med psykiske helseplager. Dette er en nasjonal trend, og den er økende. I løpet av de siste 10 årene har det vært en økning i selvrapporterte psykiske helseplager hos ungdom, særlig hos jenter. Mellom 15–20 prosent av ungdom i Norge har i dag klare symptomer på depresjon. Andelen øker fra ungdomstrinnet til videregående, ifølge statistikk fra Bufdir.

I den ferske undersøkelsen «Psykt flink − en rapport om stress og press blant ungdom», utført av Respons Analyse på vegne av Røde Kors, har vi snakket med ungdom og bedt dem svare på hvordan de opplever hverdagen. Mange rapporterer om kropps- og prestasjonspress. Svarene fra undersøkelsen overrasket selv oss som er tett på ungdom gjennom våre humanitære aktiviteter.

Videre svarer 25 prosent av ungdommene at de holder problemene for seg selv. De snakker ikke med noen om det som plager dem. Derfor en oppfordring til ungdommer, voksenpersoner og politikere, med noen grep de kan ta for å sikre en bedre ungdomstid.

Fikk du ikke en 6-er, 5-er eller 4-er på vitnemålet? Skitt au!

Ungdom, se på kravene du stiller!

«Det må være greit å ikke prestere på topp i alt», oppfordrer en 17 år gammel gutt fra vår region som var med i Røde Kors’ undersøkelse.

Sagt med andre ord: Ikke legg for mange tanker i ting som ikke betyr så mye. Dersom du har et ønske om å føle deg bedre, er det mest å hente gjennom å tenke gjennom prioriteringene dine. Fikk du ikke en 6-er, 5-er eller 4-er på vitnemålet? Skitt au! Strøk du i ett eller flere fag? Surt, men det er ikke verdens undergang. Er du ikke like sylslank på Instagram som venninnen din, eller har du ikke «deffet» sommerkroppen slik som resten av gutta? No stress.

«Vi kan bli flinkere til å akseptere oss selv, alle er gode på forskjellige ting», sier en jente på 16 år i undersøkelsen.

Sett overkommelige krav til deg selv! Press og stress i hverdagen kan komme fra alle kanter; fra sosiale medier, familie, venner og klassekamerater. Men også fra deg selv. Det er helt vanlig å synes at livet er vanskelig av og til – for alle.

Og det finnes voksne som er her for deg, uansett hvordan du føler deg. Tørr å spørre om hjelp om du sliter. Røde Kors i Rogaland tilbyr ulike aktiviteter for unge i mange kommuner i distriktet − fra sosiale arenaer gjennom Røde Kors Ungdom, til Røde Kors Friluftsliv og Førstehjelp. Tørr å ta kontakt med oss eller andre med lignende tilbud.

Støtt opp og lytt aktivt til det barn og unge har på hjertet! Spør, og spør en gang til om du ikke får svar første gangen!

Voksenpersoner, vær tilgjengelige!

Det er en klar sammenheng mellom skolestress og depressive plager, og styrken på sammenhengen er nokså lik for både gutter og jenter. I tillegg er det en tydelig sammenheng mellom depressive plager og egen oppfatning av kropp hos ungdom i ungdomsskole og videregående skole.

«Gi dem mulighet til å snakke med andre om det, og la dem vite at det er ok å bli plaget av sånne tanker iblant», sier en 15 år gammel jente.

Røde Kors’ samtaletilbud for barn og unge opp til 18 år, Kors på halsen, rapporterer at depresjon er det nest største samtaletemaet (etter selvmord) i samtaler med unge fra Rogaland. Flere av ungdommene i distriktet som tar kontakt med Kors på halsen, forteller at de har tanker og følelser de synes det er vanskelig å snakke om med andre, også hjemme. Vi oppfordrer derfor alle voksenpersoner til å være til stede i hverdagssamtalene. Støtt opp og lytt aktivt til det barn og unge har på hjertet! Spør, og spør en gang til om du ikke får svar første gangen!

Hvis ungdommene ikke opplever at de har noen å snakke med om problemene sine, er det mer sannsynlig at problemene kan eskalere og gå ut over både studier, arbeidsliv og mental helse videre i livet. Godta også at ungdommen gjør sitt beste, selv om du ikke er fornøyd med resultatet. Alle har sine styrker og svakheter. Vis at det er akseptert og menneskelig å gjøre feil, på alle arenaer, og at ungdommene våre er gode nok som de er. Bidra til å senke forventningspresset og fokuser på deres gode ord og handlinger heller enn prestasjoner.

Sørg for at det finnes nok helsesøstre og andre voksenpersoner på skolene, og at ungdommen har tilgang til gode samtaletilbud.

Tre råd til politikerne

Er du politiker, gjør det du kan for å kjempe for at ungdom har arenaer hvor de blir hørt og opplever mestring. Enten det er på skolen, i idrett, i kontakt med helsevesenet eller et lavterskeltilbud rettet mot ungdom. Lytt til ungdommens tilbakemeldinger om det som bekymrer dem.

Til politikere har vi tre helt konkrete råd basert på erfaringer og det ungdommene forteller oss i vår nye rapport:

  • Støtt opp om opprettelsen av åpne sosiale møteplasser hvor ungdom kan henge uten forventningspress og stress. Tenk langsiktig når det kommer til støtteordninger for forebyggende arbeid blant ungdom.

  • Sørg for at det finnes nok helsesøstre og andre voksenpersoner på skolene, og at ungdommen har tilgang til gode samtaletilbud. Dette er dessverre ikke tilfelle i mange kommuner i dag. Helsedirektoratets minstenorm for antall barn per helsesøster i 100 prosent stilling må følges. På barneskolen skal en helsesøster ha ansvar for 300 elever, på ungdomsskolen 550 elever og på videregående skoler 800 elever.

  • Prioriter tiltak rettet mot familier med lavinntekt, slik at ungdom fra disse familiene får samme muligheter til å delta i samfunnet som andre ungdommer. Altfor mange faller utenfor på grunn av økonomi.
Les også

Natasja Askelund: «Det er noe som ikke stemmer når elever − og foreldre − skriver om skolepress som går ut over helsa»

Les også

Psykolog: «Følelser og hygiene, oss selv og barna våre»


Psyk, psykere, psykest

Er man godt vant til å være psyk, vet man ikke hvordan det er å være frisk lenger. Psykdommen er blitt en del av identiteten. Foto: Svein Olav Joakimsen

Psykologstudent: «Hvordan blir man frisk fra en identitet?»


Publisert:

Les også

  1. Kristian Kise Haugland: «Litt galskap må vi tåle før vi stiller diagnoser og lager pasienter»

Mest lest akkurat nå

  1. Letemannskap kom til tom hytte

  2. I helgen åpnes Domkirken. Da kan du speide etter beinrester, tenner og kistekanter.

  3. Storkunde vraket Polen for utslippskutt på Ålgård

  4. Kvifor har hytteeigaren rett til å klage på dette naustet?

  5. New York Times: Avslører hittil ukjent Trump-bankkonto

  6. Han rykket opp fra lager­medarbeider til direktør i samme firma. Dette mener han er nøkkelen

  1. Ungdom
  2. Stress
  3. Psykisk helse
  4. Skole
  5. Røde Kors