Er Agderprosjektet feilplassert?

DEBATT: Politikerne ønsker ikke en særlig pedagogikk for femåringer. Men kanskje trenger vi denne pedagogikken for seksåringer?

Publisert: Publisert:

«Hvis vi vil at norske barn skulle skal oppleve mindre grad av instruksjonslæring, kunne Agderprosjektet vært et alternativ til skolens første klasse», skriver Steffen Handal. Foto: Shutterstock

Debattinnlegg

  • Steffen Handal
    Leder i Utdanningsforbundet
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Ingunn Størksen og Mari Rege skriver i Aftenbladet 21. januar om Agderprosjektets faglige mål og forankring i norsk barnehagetradisjon. De sier innledningsvis at de ikke ønsker mer skole i barnehagen, og at de tvert imot mener at skolen har mye å lære av barnehagen. Kanskje dette er en erkjennelse av at prosjektet er plassert i feil institusjon? Kanskje kunne denne forskningen vært viktigere i skolen?

Hva er Agderprosjektet? - UiS
Les også

Vi ønsker å gi barn et likere og bedre læringsgrunnlag før skolestart

Trangere rammer

Forskerne legger vekt på at deres teoretiske forankring er hentet fra forskningstradisjonen «lekbasert læring». Tankegodset er utviklet som et alternativ til instruksjonslæring for små barn. Men Agderprosjektet erstatter ikke formell, voksenstyrt læring. Det erstatter en pedagogisk tradisjon med hovedvekt på barns medvirkning og egeninitierte lek. Agderprosjektets bidrag til norske barns samlede utdanning, er større grad av styrt lek – ikke mindre. Prosjektet gir trangere rammer for barns medvirkning – ikke videre.

Det er en gryende erkjennelse av at vi har gått for langt i å formalisere kravene til barns læring, stadig tidligere i utdanningssystemet.

Nærmere intensjonen

Hvis vi vil at norske barn skulle skal oppleve mindre grad av instruksjonslæring, kunne dette prosjektet vært et alternativ til skolens første klasse. Da kunne forskningen bidratt til at norske seksåringer, i likhet med svenske, danske og finske seksåringer, hadde fått et tilbud som introduserer skolen gradvis gjennom et førskoleår. Dette ville også bragt førsteklasse nærmere det som var intensjonen i 1997, da seksåringene startet i skolen.

Les også

Forsking til å stola på?

Les også

Gode dagtilbud er funderet på nordiske værdier

Noen politikere etterlyser i dag en debatt om innholdet i første klasse, etter en erkjennelse av at seksårsreformen ikke har ført til at norske barn lærer mer. Det er en gryende erkjennelse av at vi har gått for langt i å formalisere kravene til barns læring, stadig tidligere i utdanningssystemet. Agderprosjektet tolkes som en bevegelse i denne retningen.

Ønsker ikke førskole

Forskerne begrunner nødvendigheten av sitt arbeid med at det ikke finnes forskningsbaserte førskoleopplegg i Norge, og at rammeplanen kun gir «vage føringer» for det pedagogiske opplegget til femåringer. Dette har en opplagt årsak: Begge forhold skyldes at det ikke er et ønske om å innføre førskole i norske barnehager. Verken blant politikere, barnehagelærere eller barnehagefaglige miljøer, finnes det et stort ønske om å innføre førskole i barnehagen.

Begrepet førskole eksisterer ikke i rammeplanen som ble innført i 2017. Stortinget hadde en inngående debatt om retningen for norsk barnehage våren 2016. De var klinkende klare: Barnehagens viktigste formål er å bidra til barns læring innenfor den frie lekens ramme. Og de nevnte ikke veiledet lek med et ord i sin innstilling. Derimot var de klare på at også femåringene skal omfattes av oppdraget som skal bidra til barndommens egenverdi og barns frie lek. Politikerne ønsker ikke en særlig pedagogikk for femåringer. Men kanskje trenger vi denne pedagogikken for seksåringer?

Publisert:

Les også

  1. For lite kunnskap om god spesial-undervisning; – kva med ein innovasjonskultur for dei svakaste?

  2. Kritikken av barnehageforskningen er nødvendig

  3. Vi ønsker å gi barn et likere og bedre læringsgrunnlag før skolestart

Mest lest akkurat nå

  1. Viking leier ut tre spillere

  2. Leter etter John Olav med full styrke

  3. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  4. Politiet søker ikke ved Månafossen gjennom helgen

  5. Dette skjedde i natt

  6. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  1. Barnehage
  2. Utdanningsforbundet
  3. Pedagogikk