Barnehagestart kan være tøft for mange ettåringer

BARNEHAGE: Barnehagetilvenning er en viktig sak, men den gjelder ikke bare de såkalte «korona-barna».

Denne artikkelen er over ett år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I den senere tiden har vi på Læringsmiljøsenteret blitt kontaktet av flere journalister om barnehagetilvenningen i høst. Temaet er ettåringene som har levd hele livet sitt under koronapandemien og som har hatt minimal kontakt med andre enn mor og far.

Hva kan foreldre og barnehagen gjøre for å redusere stress ved oppstart i barnehagen? Nå som samfunnet gradvis åpnes opp, kan foreldre bruke ekstra tid på å eksponere barnet for nye mennesker og nye steder.

Kikk inn vinduene

Hverdagssituasjoner med familie og venner er gull verdt. Familien kan også bruke tid på å gjøre seg kjent med uteområdene i barnehagen etter stengetid og kanskje kikke inn vinduene på alt det spennende som finnes der inne. Ved barnehagestarten i august bør en av foreldrene følge barnet den første tiden. I starten av separasjonen fra foreldrene er det gunstig at barnehagedagen gjøres kortere for barnet. Ansatte i småbarnsavdelinger er ofte dyktige på å trygge barna gjennom god omsorg. Det kan også være lurt å rette oppmerksomhet mot foreldrene, siden barnehageoppstart kan være en uvant situasjon for dem også. Når foreldrene blir trygget på at ting går bra, blir ofte barna også mindre stresset.

En sms fra barnehagen om at «Nå går alt greit. Barnet leker og koser seg» kan gi positive ringvirkninger ved at foreldrene kan hente og levere barnet med større trygghet og ro. Små barn er supersensitive på foreldres kroppsspråk og reaksjoner på nye situasjoner, og på ettermiddagen har de behov for rolig lek og samspill med foreldrene.

Barn som ble født under koronapandemien og som har hatt lite kontakt med andre, vil kunne reagere kraftigere på tilvenningen til barnehagen sammenlignet med andre barn. Samtidig er det viktig å huske at når disse barna gråter, er de verken syke eller unormale. Reaksjonene ligner på det vi kan se hos alle barn ved oppstart i barnehagen.

Bør bli større tema

Derfor bør rådene vi gir gjelde alle barn uavhengig av pandemi, og vi kunne ønsket oss enda mer oppmerksomhet fra utdanningsmyndigheter om den viktige barnehagestarten, ved at kunnskap om barns tidlige tilknytning og behov for trygghet i større grad ble inkludert i rammeverk for barnehager og i barnehagelærerutdanninger.

Tilknytningsteori forteller oss at barns mulighet til å bli omgitt av trygge og stabile omsorgspersoner i de første årene er av stor betydning for deres relasjoner til andre mennesker i framtiden. Det er biologisk nedarvet i oss mennesker at vi knytter sterke emosjonelle bånd til omsorgspersonene som gir mat, stell, trøst og beskyttelse. Dette betyr at det lille barnet blir stresset og kan protesterer høylytt dersom de nærmeste omsorgspersonene går, og andre forsøker å ta hånd om barnet. Dette handler på mange måter om overlevelse og ligner den vi ser hos andre pattedyr.

For det lille menneskebarnet er dette i tillegg starten på barnets psykososiale utvikling. Barn knytter seg først og fremst til de primære omsorgspersonene, og vil senere bruke disse relasjons-erfaringene i møtet med andre mennesker. Barn som blir møtt med trygghet og stabilitet, vil etablere trygghet ovenfor andre, særlig hvis disse andre blir introdusert gradvis i barnets liv. I barnets første leveår, er det særlig tre ting som oppleves truende: nye situasjoner, nye mennesker og det å bli forlatt av foreldrene. Barnehagestarten er på mange måter alle disse truslene.

Høyt stressnivå hos barna

De yngste barna kan ikke selv si hvordan de har det i barnehagen, men barns kortisolnivå er en indikasjon på stressnivået. Nystad og Drugli m.fl. (2021) fant forhøyede nivåer av kortisol på ettermiddagen hos barn ved barnehagestart. Dette er et tegn på stress, og mønsteret var særlig fremtredende den første tiden barnet var i barnehagen uten foreldre. Forskerne anbefaler at hvert enkelt barn har en primærkontakt, i tillegg til mye tid sammen med foreldre ved oppstart i barnehagen, for en vellykket tilvenning. Forskning fra Tyskland viste at usikre barn gråt minst ved separasjon fra foreldre, men at kortisolnivået likevel kunne være høyt. Barn kan altså ha svært høyt indre stressnivå som ikke er synlig, og det er viktig at barnehageansatte er oppmerksomme på disse barna.

Gråt, stress og engstelig atferd ved barnehagestart er dermed ikke en reaksjon vi ser kun hos de såkalte «korona-barna». Det er en normal reaksjon hos mange. Barnet signaliserer at «dette er skummelt og jeg føler meg utrygg». Gråten er de yngste barnas språk, og den er viktig for at de skal bli ivaretatt. Samtidig er det altså også viktig å fange opp barna som reagerer med å bli stille. Kompetente barnehageansatte leser disse signalene og bruker trøst og omsorg for å hjelpe barnet til å kjenne seg trygt og ivaretatt. Kos og et trygt fang hos en omsorgsfull barnehageansatt vil hjelpe ettåringen å falle til ro i barnehagen i den tiden hvor foreldrene vender tilbake til jobb etter endt permisjon. Dersom barnet ikke får hjelp til å regulere høyt stressnivå, kan det få alvorlige konsekvenser for videre utvikling, men moderat stress i trygge rammer kan også være et utgangspunkt for å utvikle motstandsdyktighet.