Hydrogenfabrikk i Kvinesdal?

DEBATT: Skal natur bygges ned til industri for en energibærer som hydrogen? Hydrogen krever seks ganger så mye energi i produksjon som den gir.

«Det er ikke tilfeldig at kraftselskapene stiller seg i spissen for satsing på hydrogenproduksjon, da dette vil drive energiforbruket og prisene i været», skriver Marit Brevik og Carl Omlie.

Debattinnlegg

  • Marit Brevik
    Leder i Motvind Sørvest
  • Carl Omlie
    Varamedlem i Motvind Sørvest
Publisert: Publisert:

Fredag 2. juli var formannskapet i Kvinesdal samlet for å diskutere grønn energi og utbygging av hydrogenfabrikk i Kvinesdal. Vi kunne lese i Agder at medlemmene i formannskapet og ordføreren var svært opptatt av raskest mulig fremgang og mest mulig hjelp fra kommunen for at Kvina Energy Park skal kunne realisere planene om hydrogenfabrikken.

Flere tok til orde for at man burde uttrykke enda sterkere at kommunen er positiv til etableringen, og at dersom det er områderegulering utbygger ønsker, så bør man sørge for at det både igangsettes en områderegulering fra kommunen og at utbygger kan starte detaljregulering. (Gjengitt fra avisen Agder)

Hvordan kan Senterparti-politikere støtte denne koloniseringen av norske naturressurser?

Mange spørsmål

Motvind Sørvest ønsker å informere litt om framstilling av hydrogen i det følgende: Hvor mye vil Kvinesdal måtte betale for hydrogensatsing? Hvor mye av energien produsert fra vannkraft skal sløses bort i hydrogenproduksjon? Arbeidsplasser lokalt, tja, men hvor mange arbeidsplasser flagges ut når annen kraftkrevende industri som metallindustrien flagger ut? Vil arbeidsplassene i Kvinesdal kunne forsvare nedlegging i andre deler av landet? Først var det lovet 1500 arbeidsplasser ved hydrogenfabrikken, nå er tallet nede i 100. Energien fra vindkraftutbyggingen, som ofte brukes som alibi for kraftkrevende industri, er allerede solgt til utenlandske eiere. Og vindens ustabile kraft vil heller ikke kunne være en reell kilde til energiforsyning for en hydrogenfabrikk.

Konsesjonskraften fra vannkraft som Kvinesdal har nytt godt av, er allerede solgt til smelteverket på langtidskontrakt. Hvilken kraft skal hydrogenfabrikken benytte seg av? Og hva vil det økte lokale strømforbruket ha å si for innbyggere og kommunen ellers? Hvor stor prisøkning får innbyggere og næringslivet på sine strømregninger? Det er ikke tilfeldig at kraftselskapene stiller seg i spissen for satsing på hydrogenproduksjon, da dette vil drive energiforbruket og prisene i været.

Skal natur bygges ned til industri for en energibærer som hydrogen? Hydrogen krever seks ganger så mye energi i produksjon som den gir. Oppbevaringen er også problematisk. Eksplosiv som gass, og må holdes under høyt trykk eller som væske for å lagres. Hydrogen (H2) består av svært små molekyler, som lett går inn i metaller og andre stoffer og forandrer egenskapene, gjør metall sprøtt etc. Det er derfor en teknologisk utfordring å frakte og oppbevare hydrogen, og krever store sikkerhetsmessige tiltak.

Mer metan i atomosfæren

Hydrogen blir gjerne satt under høyt trykk (300 – 700 bar), for å redusere volumet, eller gjort flytende ved å bli kjølt ned til minus 253 grader celsius. Begge deler er energikrevende. De små hydrogenmolekylene vil etter hvert lekke ut av beholdere. Mer hydrogen kan også − indirekte − gi oss mer metan i atmosfæren. Og det er jo en potent drivhusgass som vil være med å øke den globale oppvarmingen.

Transport av hydrogen krever solide stålbeholdere som veier betydelig mye mer enn gassen man frakter: Hydrogentransport er i stor grad en frakt av stål. Ifølge «Hydrogen Europe» er det største tankvolumet for transport av trykksatt hydrogen 26 m³ (500 bar). Denne tanken kan inneholde rundt 1100 kg hydrogen i gassform. Den tomme tanken veier da over 20 tonn eller cirka 20 ganger vekten av hydrogenet i tanken.

For flytende hydrogen kan man med en tank på 50 m³, transportere opp til 3500 kg. Den tomme «termosflasken» og rammen vil veie om lag 35 tonn. Så vi snakker om en doning på veien med samlet vekt på over 40 tonn.
Hvis Supplybåter til oljefeltene i Nordsjøen skal kjøre innom Kvinesdal for å fylle opp Hydrogen som optimistiske spekulanter ser for seg, hvor mye unødig gass vil forbrukes til en slik omvei? Hvor realistisk er scenarioet? Kan noen bevise en miljøgevinst? Eller økonomien i det regnestykket?

Overordnet plan?

Hvor ble det av velferdssamfunnets grunnleggende holdning til strømforsyning som ett velferdsgode alle skulle ha råd til? Hva skjer med industriarbeidsplassene når strømforsyningen går til sløseri som hydrogenproduksjon? Er det ingen overordnet plan og fornuft bak nasjonen Norges nye industrieventyr? Er alt styrt av EUs ønsker? Har vi bare servile politikere i kommuner og på Stortinget som ikke tør si nei?

Hvordan kan Senterparti-politikere støtte denne koloniseringen av norske naturressurser? Vi i styret i Motvind Sørvest mener det er på sin plass å stille disse spørsmålene.

Les også

  1. – Kraftforbruket må prioriteres

  2. Vi er hekta på hydrogen fordi dette grunnstoffet blir en sentral energibærer i fremtiden

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Har du sett nordlys i kveld?

  2. To ganger fikk ekte­paret fra Jæren nei til å adoptere. Likevel dro de til Sør-Korea og hentet et barn

  3. Frankrike kaller ambassadører hjem

  4. 20 vil bli ny Kolumbus-sjef

  5. Lagmannsretten nekter å behandle drapsforsøkssak

  6. Fugler ved Breiavatnet ble matet med ukokt ris