Årlig fanges 2500 barn ikke opp

Når meldinger til barnevernet skal vurderes, er saksbehandlerkapasitet og høy, faglig kompetanse en forutsetning.

Publisert:

20 prosent av meldinger til barnevernet blir henlagt. En fjerdedel av disse burde ikke vært henlagt. Shutterstock/Scanpix

Debattinnlegg

  • Linda Elisabeth Bjørknes
  • Bente Nes Aadnesen

glassjenta-header.jpg

Linda Elisabeth Bjørknes, universitetslektor (t.v.), og Bente Nes Aadnesen, 1. amanuensis, begge ved Institutt for sosialfag ved UiS.

Et sentralt spørsmål er om det på systemnivå legges til rette for den nødvendige kompetansen og kapasiteten til å unngå slike feil.Med jevne mellomrom har mediene oppslag om bekymringsmeldinger til barnevernet som ikke blir fulgt opp. I Aftenbladets reportasje om Ida, «Glassjenta», går det frem at det ble sendt flere bekymringsmeldinger til barnevernet da Ida var liten pike. Det er fremstår uklart hvordan de ulike meldingene ble fulgt opp fra barnevernets side.

I 2014 henla barnevernet totalt 10.600 bekymringsmeldinger.

2014-tall: 2650 meldinger burde ikke ha blitt henlagt

I en rapport fra Riksrevisjonens granskning av barnevernet i 2012 fastslås det at mange barn som trenger hjelp fra barnevernet, ikke blir fanget opp tidlig nok. En gjennomgang av henlagte meldinger viser at hver femte melding, 20 prosent, blir henlagt, og at en fjerdedel av disse meldingene ikke skulle vært henlagt. Nyeste tall fra Statistisk sentralbyrå, fra 2014, viser samme henleggelsesprosent.

I 2014 henla barnevernet totalt 10.600 bekymringsmeldinger. Legger man til grunn samme vurdering som benyttes i Riksrevisjonens rapport, burde omlag 2650 av disse meldinger ikke blitt henlagt. Helsetilsynet foretar i 2015 og 2016 en gjennomgang av om barneverntjenestene vurderer meldinger om bekymring for barn på en forsvarlig måte.

Det er lett å legge skylden på saksbehandleren for feilvurdering av melding.

Barnevernlovens krav

Hva skal barnevernet gjøre når de mottar en melding om bekymring for et barn?

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding om et barns situasjon, skal de snarest og innen en uke gjennomgå meldingen og vurdere om den skal følges opp med en undersøkelse. I barnevernsloven heter det at barneverntjenesten er pålagt å iverksette en undersøkelse dersom det er rimelig grunn til å tro at barnet har behov for tiltak etter barnevernloven.

Hvordan kan det skje at meldinger som handler om alvorlige forhold henlegges av barnevernet?

Det er lett å legge skylden på saksbehandleren for feilvurdering av melding. Men det er også andre måter å forstå dette på. På systemnivå er et sentralt spørsmål hvilke ressurser barneverntjenesten har til rådighet når meldinger skal vurderes. Spørsmålet knytter seg til faglig kompetanse, kompetanseutvikling og saksbehandlingskapasitet.

Konsekvensen av mangler ved barnevernets kompetanse kan være at barn og unge ikke får nødvendig hjelp.

Konkrete behov

Et kompetent barnevern er avgjørende for at barn og unge skal få rett hjelp til rett tid. Evalueringer og rapporter viser at kompetansenivået i ulike barneverntjenester varierer, og at den er lav på flere områder:

I praksis handler dette blant annet om behov for å:

  • Styrke lederkompetansen i barneverntjenesten.
  • Styrke den juridiske kompetansen.
  • Styrke de ansattes erfaringskompetanse.
  • Styrke kunnskap om virkning av tiltak.
  • Styrke de ansattes kompetanse for tydeliggjøring av vurderingsgrunnlaget for skjønn.

Konsekvensen av mangler ved barnevernets kompetanse kan være at barn og unge ikke alltid får nødvendig hjelp.

Kompetanseutvikling i barnevernet er nødvendig.

Nordens korteste utdanning

Barnevernet møter ulike og komplekse problemstillinger. Skjønn ligger til grunn for barnevernets vurderinger. Når barnevernsarbeideren skal vurdere om en melding skal undersøkes videre, blir det anvendt skjønn. Den enkelte barnevernsarbeiders skjønn påvirkes av ulike variabler. Det kan være både taus og artikulert kunnskap i form av verdier, normer, teoretisk kunnskap, forskning og erfaring. Saksbehandlerne i barnevernet må sikres nødvendig kompetanse for skjønnsutøvelsen gjennom utdannelse og videreutdanning.

Norge har Nordens korteste sosialarbeiderutdanning. For å sikre nødvendig kompetanse i barnevernet, må utdanningene utvides. Kompetanseutvikling i barnevernet er nødvendig. Flere har beskrevet manglende ressurser for kompetanseutvikling. I statsbudsjettet ble det bevilget midler til en tilskuddsordning der arbeidsgivere kan søke om å få dekket vikarutgifter for ansatte i barnevernet som tar videreutdanning.

Flere, blant dem FNs barne­komité, barneombudet og Redd Barna, mener at barn ikke sikres godt nok i dagens barnevernlov.

Mannskapsmangel

Det beskrives ressursmangel i barnevernet i form av for få saksbehandlere. Barnevernet har i de senere år fått økt antall stillinger, men parallelt har antall meldinger til barnevernet også økt. Lav bemanning i barnevernet gir et stort trykk på saksbehandlerne. Dette kan påvirke skjønnsutøvelsen. Det hevdes at det som følge av manglende kapasitet i barnevernet er nødvendig med høye terskler for hva som vurderes alvorlig nok til at melding ikke henlegges.

Barne,— likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) sier at et mål er at barnevernet i hele landet skal ha tilgang på nødvendig kompetanse og ressurser.

Der er svært viktig at utsatte barn og unge som behøver hjelp fra barnevernet kan sikres rett hjelp til rett tid. Flere, herunder FNs barne­komité, barneombudet og Redd Barna, mener at barn ikke sikres godt nok i dagens barnevernlov. Et sentralt spørsmål er hvorvidt barnevernloven må gjøres om til en rettighetslov for å sikre ressurser og kompetanse for rett hjelp til rett tid.

Les også:

Les også

For glassbarna kan barnevernet være katastrofe

Les også

Traumatiske hendelser er enormt skadelige for barn

Les også

Nå skal jeg mene noe om barnevern

Publisert: