Folkehøgskolene må få lov til å fornye seg

DEBATT: Norges mest fornøyde elever går på folkehøgskole. Og de har blitt flere de siste årene, med Venstre ved makten.

Geir Bakken (midten) vil starte Stavangers første folkehøgskole på 70 år, Stavanger Urban Folkehøgskole. 19. august i år møtte han Guri Melby (V) og Iselin Nybø (V). Det framtidige skolebygget i bakgrunnen.
  • Guri Melby
    Leder i Venstre og tidl. kunnskapsminister
  • Trine Skei Grande
    Tidl. leder i Venstre og kunnskapsminister
  • Iselin Nybø
    Tidl. forsknings- og høyere utdanningsminister
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over ett år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det betyr en forskjell for alle unge som trenger et modningsår. Framover må folkehøgskolene også få lov til å fornye seg. Folkehøgskolene byr på et unikt sosialt fellesskap, hvor du får anledning til å bli bedre kjent med deg selv, fordype deg i dine interesser og få nye venner for livet – fra hele landet. Kanskje har det blitt spesielt tydelig i et «koronaår» der folkehøgskoleelevene har kunnet gå på skole og være sammen med sine medelever omtrent som vanlig.

Siden 2014 har vi sørget for at hele seks nye folkehøgskoler har kommet til, i hele landet.

Det er altså folkehøgskoleelevene som er mest fornøyde, viser en undersøkelse fra analysebyrået EPSI. Og folkehøgskolene spiller en stadig større rolle for unge mennesker. Søknadstallene fortsetter å øke. Hver tiende elev som går ut av videregående, velger dette før de skal videre i livet.

Venstre tar ungdom, deres valg og deres framtid på alvor. Siden 2014 har vi sørget for at hele seks nye folkehøgskoler har kommet til, i hele landet. Vi tre – Guri, Trine og Iselin – har sittet i utdanningskomiteen på Stortinget og på utdanningsministerposter i regjering, og har vært med på å forhandle disse skolene inn i statsbudsjetter og budsjettenigheter, i tur og orden.

Bærekraft i sentrum

For noen uker siden la vi fram vårt siste forslag til budsjett før regjeringsskiftet. Her har vi satt av penger til to nye skoler: Stavanger Urban og Øyrekka på Frøya. Dette er nye måter å tenke folkehøgskole på, én i byen og én ved havet, men med grønn omstilling og bærekraft i sentrum.

Hva vil skje med skoleslaget nå? Sist de rødgrønne styrte, ble én ny folkehøgskole opprettet – på åtte år.

Folkehøgskolebevegelsen har vært en grunnstein i den demokratiske utviklinga i Skandinavia helt siden 1800-tallet. Selv om nye kommer til og formatene fornyes, er verdiene de samme: Folkehøgskolen har en fri og uavhengig plass i utdanningssystemet, som en eksamensfri skole som skal fremme allmenndanning og utvikle hele mennesket.

Satt ned et utvalg

Venstre har prioritert folkehøgskolene hvert år, og vil fortsette med det. Samtidig ser vi fram til å jobbe med hvilken plass folkehøgskolene skal ha i framtida. Det har vi satt ned et utvalg som skal se på. Mye skal vi ta med oss, men vi må også gjøre endringer om folkehøgskolene fortsatt skal være relevante for elevene som skal begynne der i årene som kommer.

Mange forteller at de er slitne etter 13 års skolegang. De trenger å finne inspirasjon og motivasjon for veien videre i livet. Og det er ikke vanskelig å se hvordan et slikt år på folkehøgskole er med på å gi elevene en god start videre i livet. Noen kaller det et hvileår. Vi kaller det et modningsår.

Publisert: