Vekstens pris tynger ned Sandnes kommune

DEBATT: Vekstpolitikken til Ap, Frp, Sp og FNB i Sandnes ødelegger matjorda og naturen i kommunen, gir dårligere tjenester for innbyggerne og senker kommuneøkonomien i et hav av gjeld.

Debattinnlegg

Fra år 2000 til i dag har befolkningen i Rogaland økt med over 30 prosent. I samme tidsperiode har befolkningen i Sandnes økt med hele 50 prosent. Store deler av denne veksten skyldes at Sandnes har tiltrukket seg innbyggere fra andre kommuner i Rogaland. Men ettersom 55 prosent av de sysselsatte som bor i Sandnes jobber i andre kommuner, er det åpenbart ikke arbeidsplasser som trekker de nye innbyggerne hit.

Trekkplasteret har vært Sandnes’ villighet til å ofre matjord og natur for å kunne tilby litt billigere boliger. Dette har konsekvenser.

Matjord og natur

Befolkningen på Nord-Jæren er spredt tynt utover landets beste matjord, og Sandnes har i flere tiår vært en av landets verste kommuner når det gjelder nedbygging. De siste 15 årene har Sandnes omdisponert 2849 dekar av landets beste matjord. Mye av skylden for dette har strategien med å bygge små, spredte boliger i kommunens utkanter. Ikke bare er det svært arealkrevende og ineffektivt, det er stikk i strid med alle nasjonale, regionale, og lokale føringer.

Dårligere offentlige tjenester

Befolkningsveksten overbelaster det offentlige tjenestetilbudet, og kapasiteten på flere av byens skoler er sprengt. På Sørbø skole vil hver av de nye førsteklassene til høsten ha 31 elever. Hva vil det bety for lærernes arbeidsmiljø og elevenes læringsmiljø? Samtidig går sykehjemsdekningen ned, det kuttes i helsetjenester til barn og unge, det kuttes i hjemmetjenesten og fastlegedekningen har sunket til et kritisk nivå.

Spredt bosetting er også dårlig samfunnsøkonomi. Det gir lav utnyttelse av skoler og barnehager, høyere investeringskostnader og økt energi- og ressursforbruk. OECD beregnet i 2018 at byspredning tredobler kostnadene for å produsere og levere offentlige tjenester.

I tillegg øker byspredningen også transportbehovet, noe som skaper enda mer bilavhengighet i landets fra før mest bilavhengige region. Det skaper i sin tur enda mer kø og økt behov for å prissette veibruk i form av bompenger. Byplanleggingen i Sandnes burde søke å minske transportbehovet, ikke øke det.

Et hav av gjeld

Nye innbyggere koster penger, og for Sandnes har befolkningseksplosjonen skapt en forgjeldingsspiral som er ute av kontroll. Budsjettet som kommunestyret vedtok i desember 2021, legger opp til at kommunen i 2027 vil ha en lånegjeld på 9,6 milliarder kroner. Allerede i 2025 vil kommunen bruke nærmere en halv milliard kroner i året på å betjene gjeld. Dette vil bety flere kutt i drift og investering, som igjen vil svekke de offentlige tjenestene enda mer.

Brems veksten!

Miljøpartiet De Grønne har i Sandnes kommunestyre gjentatte ganger de siste årene fremmet forslag om at kommunen må ta politiske grep for å bremse befolkningsveksten, slik for eksempel Randaberg har gjort.

For la oss ha det klart: Befolkningseksplosjonen i Sandnes kan ikke fortsette. Det har hverken kommunen, innbyggerne eller naturen råd til. Ekspansjonen må stoppe, det må bygges tettere og smartere, og i den fremtidige byutviklingen må vi se mot nord – til bybåndet mellom Stavanger og Sandnes og potensialet for 2 millioner nye kvadratmeter til næring og bolig som ligger der.

Slik bevarer vi matjord og natur, gode offentlige tjenester, – og en bærekraftig kommuneøkonomi.