Å sette spor

KRONIKK: Jan Groth er en av to norske kunstnere som har hatt separatutstilling ved Guggenheim-museet i New York. Den andre er Edvard Munch.

Fra åpningen av utstillingen «Forløp og volum» i Stavanger kunstmuseum sist helg, bilder og skulpturer – en presentasjon med spenn fra noe av det eldste til det siste Jan Groth laget før han nylig døde.

Debattinnlegg

  • Hanne Beate Ueland
    Avdelingsdirektør, Stavanger kunstmuseum – MUST
  • Vibece Salthe
    Konservator, Stavanger kunstmuseum – MUST
Publisert: Publisert:

Om få uker åpner det nye Nasjonalmuseet i Oslo. Det vil trolig bli en av sommerens store attraksjoner. Siden i fjor høst har folk strømmet til for å besøke Munchmuseet etter at det endelig kunne åpne dørene for publikum. Interessen for kunst har sjelden vært større, og denne sommeren har kunstinteresserte mye å se fram til.

På Stavanger kunstmuseum, som i størrelse ikke kan sammenlignes med disse to kunstinstitusjonene i Oslo, kan vi likevel invitere publikum til å oppleve kunst av høy internasjonal kvalitet. Kunstmuseet ved Mosvannet er 30 år i år. Gjennom alle disse årene har ambisjonen vært å vise kunst av høy kvalitet til byens publikum.

Verdensberømt

I den sammenheng er det med stor glede at Kunstmuseet nå viser en utstilling med Jan Groths verk. Groth er en av våre mest markante, modernistiske kunstnere med en betydelig internasjonal karriere. Hans arbeider inngår i samlingene ved Tate Gallery i London, Metropolitan Museum of Modern Art i New York og Pompidou-senteret i Paris.

Og han er en av to norske kunstnere som har hatt separatutstilling ved Guggenheim-museet i New York. Den andre er Edvard Munch.

Hans siste bidrag

Sist helg åpnet utstillingen «Forløp og volum» på Stavanger kunstmuseum. Gjennom flere år har vi arbeidet tett med kunstneren for å planlegge utstillingen som inneholder både helt tidlige og sene arbeider. Blant de aller siste kunstverkene er fire veggtegninger han laget spesielt til en av salene på kunstmuseet. «Forløp og volum» er den siste utstillingen hvor Jan Groth selv fikk mulighet til å medvirke.

Groth kom fra Stavanger, men selv om han bodde og virket i andre land og byer, hadde han et nært forhold til fødebyen. Stavanger kunstmuseum forvalter nå en unik arv etter ham, i form av hans verker, hans private kunstsamling og hans arkiv.

Det er en grunnleggende
humanisme i Jan Groths kunst,
et ønske om å kommunisere
på tvers av kulturelle ulikheter.
Les også

– Ein markant, stor kunstnar er borte

Streken

Jan Groth startet som maler, men gikk over til gobelin-vev og tegninger hvor han arbeidet med å redusere uttrykket til en bærende strek. For Jan Groth ble den tilsynelatende enkle hvite streken mot en mørk bakgrunn, eller den mørke streken mot en lys bakgrunn, et livsprosjekt.

Han arbeidet med tegningene gjennom hele sin karriere, og i utstillingen kan man oppleve noen av hans eldste og nyeste tegninger. Disse arbeidene, streker påført med fettstift på papiret, fikk et annet uttrykk da de ble overført til store vevde tepper, gobeliner. Det ble til sammen 101 gobeliner, de aller fleste vevet sammen med hans kone Benedikte Groth. Vi viser 11 av dem i denne utstillingen.

Teppene er som regel i store formater, det største er over 6 meter langt. Stilt overfor slike dimensjoner trer tyngden i Groths kunstneriske prosjekt tydelig frem. Han utforsket motivet, streken, gjennom alt fra skjøre papirtegninger i små formater til disse monumentale og ikke minst tidsforpliktende arbeidene. Dette er et kunstnerskap som innbyr til kontemplasjon.

På 1980-tallet beveget Groth seg over i det tredimensjonale da han begynte arbeidet med å overføre strekene sine til skulptur. Lange smale bronseskulpturer, lent mot vegg eller frittstående på en sokkel. Først forholdt skulpturene seg til veggen, men etter hvert løsrev de seg. Den aller første friskulpturen i stort format ble laget for Stavanger. «Stele for Stavanger» står på en gresslette ved Mosvannet. En høyreist strek i bronse som setter sitt preg på omgivelsene, som om kunstneren har tegnet i naturen.

Rendyrke, redusere

Hvor mye kan man redusere – hvor lite må til for å gi mening til et verk?

I vår tid legger vi ofte til; bildene vi lager må fenge, visuelle uttrykk skapes for å generere rask respons. Groths kunstverk er en motpol til de raske inntrykkene. Vel kan man raskt oppfatte kvalitetene i hans sikre strek. I møte med Groths kunstneriske livsverk forstår man at dette er et arbeid som har krevd tid og fordypning. Han arbeidet dedikert, tålmodig og trofast med sitt prosjekt. I denne utstillingen får vi innblikk i et over seksti år langt livsverk. Det gir noen perspektiver på kunsten, og kanskje også på livet.

Jan Groth selv opplevde at han arbeidet med essensen i det menneskelige. «En ensom figur på en flate, en ensom figur i et rom, handler kanskje om meg selv – og dermed vil jeg mene den kan uttrykke noe allmennmenneskelig», sa Groth i et NRK-intervju.

Om å sette spor

Som mennesker har vi alltid hatt ønske om og behov for å sette spor etter oss – og en strek er et av våre mest grunnleggende uttrykk. Det er en grunnleggende humanisme i Jan Groths kunst, et ønske om å kommunisere på tvers av kulturelle ulikheter. Hvordan kan vi involvere et nytt publikum og nye generasjoner i Jan Groths kunstneriske prosjekt?
I sommer vil Kunstmuseet reflektere dette gjennom familieverksteder hvor barn og voksne kan utforske streken i relasjon til sin egen kropp. Barn inviteres til å bidra med sine egne arbeider i «Prosjektrom Groth», hvor det vil vokse frem en egen utstilling.

Legg turen innom kunstmuseet ved Mosvatnet i sommer, vær litt «turist i egen by»! Bruk tid i Jan Groths utstilling, eller bli med på en omvisning – du kommer ikke til å angre!

Les også

  1. Viser noe av det aller siste Jan Groth laget

  2. Blank sekser til norsk kunstner «i virkelig verdensklasse»

Publisert:
  1. Stavanger kunstmuseum
  2. Kunst
  3. Kultur

Mest lest akkurat nå

  1. Jakob Ingebrigtsens nye naboer på Lura synes huset hans blir for svært

  2. Her kostet det 600 kroner å komme inn

  3. 63 ganger rykket politiet ut for å redde Liv Monika (16) fra Gjesdal. Den 64. gangen klarte de det ikke

  4. For folk vil koke over fra livet og ned, og fryse seg i hjel fra livet og opp! Genialt konsept!

  5. Debutanten oppfylte dobbelt drøm da Viking cruiset videre fra cupfesten på Rosseland

  6. Sandnes kommune jaktet hjort på 17. mai – tar selvkritikk på timingen