Myter og uriktigheter om strømpriser

DEBATT: Høye strømpriser blir blant anneet forklart med lav magasinfylling og høye gasspriser. Er dette riktig?

«Staten tar inn enorme summer i avgifter på grunn av høye strømpriser med den ene hånden, og gir mye mindre igjen med den andre hånden», skriver Svend Øvrebekk.
  • Svend Øvrebekk
    Siv.ing., elkraft
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Først magasinfylling: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fører magasinstatistikk ukentlig, og forholder seg til de siste 20 årene. Total magasinkapasitet tilsvarer nå 87,2 TWh, og fyllingen i øyeblikket er totalt 53 prosent. Blåsjø alene inneholder nesten 8 TWh på grunn av størrelsen og stor fallhøyde.

1. juni i fjor var fyllingen noe over snittet for de siste 20 årene, men fallende. Fra da og fram til i dag er det eksportert cirka 13 TWh, noe som da tilsvarer 15 prosent av total energi i magasinene. 53 prosent + 15 prosent blir ca. 68 prosent, nøyaktig snittet for de siste 20 årene. Altså: ikke lavere magasin enn normalt, bare ivrige markedsøkonomer som selger ut til høystbydende.

På lengre sikt bør energiloven endres, sammen med avtalene med EU og kraftleverandørene i utlandet.

Unnfallenhet fra myndighetene

Uomtvistelig høye gasspriser i Europa: Norge tar inn mange, mange milliarder i salg av denne gassen. Denne inntekten burde da vært tilbakeført til alle norske forbrukere som er med på å betale for en gass vi stort sett ikke bruker, men som bestemmer en kunstig høy strømpris. Veksthus o.a. som faktisk bruker gass, bør uansett få en pris som gir dem mulighet for å fortsette driften. Det er jo helt tragisk at produsenter gir opp på grunn av unnfallenhet fra myndighetene. Skal vi da importere tomater som fraktes over lange avstander med store utslipp?

Oppklaring om strømforbruk: Mange har meninger om hvordan man kan spare strøm. Å slå av lys hjelper ikke stort i dag, da det meste er LED-lys. En runde med oppvaskmaskin eller en 40 graders vask bruker cirka 1 kWh, altså omtrent 2 kroner per gang. Tørketrommel noe mer. Dusjing tar en del, veldig avhengig av eventuell sparedusj og tiden man dusjer. 10 minutter forsiktig dusj blir ca. 1,5 kWh og det koster 3 kroner.

Oppvarming koster

Det som koster, er utvilsomt oppvarming, da spesielt i eldre og større hus uten varmepumpe. Hvis man har bruk for 1500 kWh til oppvarming nå i januar, vil det koste cirka 2800 kroner. Strømprisen ser ut til å bli 210 øre per kWh i snitt, og regjeringens støtte på 80 prosent er tatt med. Hvis man har en normalt god luft-til-luft varmepumpe, vil kostnaden bli 1140 kroner. Hvis man kjøper 15-kilossekker med bjørkeved, og fyrer i en god vedovn, blir kostnaden for å gi 1500 kWh varme 2380 kr (34 sekker à 70 kr). Dette er billigere enn direkte strømbruk, spesielt hvis timeprisen på strøm er høyere for eksempel om ettermiddagen. Men, med varmepumpe blir det betydelig under vedprisen.

Moralen her er at man bør ha varmepumpe, åpne alle dører i huset og skru ned panelovnene. Dette gjelder først og fremst litt eldre hus.

I 2003 spanderte myndighetene 5000 kroner til alle som installerte varmepumpe, og økonomien i tiltaket var enormt god. Dette bør snarest innføres igjen, tiltaket varte utrolig nok bare i et halvt år.

Energiloven bør endres

Staten tar inn enorme summer i avgifter på grunn av høye strømpriser med den ene hånden, og gir mye mindre igjen med den andre hånden. Forslagene om fastpris på 50 øre/kWh er ganske logisk. Da får staten inn normale inntekter. Man kunne hatt et tak på for eksempel 3000 kWh per måned og noe høyere pris for overskytende. Det ville gitt sparemotivasjon.

På lengre sikt bør energiloven endres, sammen med avtalene med EU og kraftleverandørene i utlandet. Før satte man leveringssikkerheten i Norge mye høyere, og da kunne man også begrunnet lavere eksport på en logisk måte.

Lav magasinfylling skal være et styringskriterium, ikke et salgsobjekt.

Publisert: