Elektrifiseringen vil prege balansen i den norske elforsyningen i uover­skuelig framtid

DEBATT: Det er et akutt behov for en generell gjennomgang av hvordan vi skal anvende landets elkraft. Til nå har det vært mest fokus på hvordan vi kan skaffe nok kraft på sikt.

Skal vi lykkes med elektrifiseringen av samfunnet, i Norge og Europa, må vi bruke strømmen der den gir mest nytte og har størst klimaeffekt.
  • Endre Haraldseide
    Endre Haraldseide
    Cand.agric.
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Regjeringens energikommisjon skal legge fram sin rapport 1. februar 2023. Da ville det vært naturlig at den enten kommer med forslag til en prioriteringsliste for hvordan vi bør anvende elkraften basert på hva som tjener det grønne skiftet best, eller foreslår at det blir gjort i nær framtid.

Behovet for en gjennomgang av bruken av vår elkraft er sammensatt. Jeg vil peke på fire punkter:

1

Elektrifisering av sokkelen

Andelen av elkraft til elektrifisering har allerede stor innflytelse på den nasjonale kraftbalansen, prissetting og mulighetene for kraftutveksling med EU og England. Eventuell realisering av planlagt elektrifisering vil forsterke dette vesentlig.

Ifølge SSB ble det i 2021 brukt 7,8 TWh til elektrifisering av sokkelen. Dette tilsvarer 5 prosent av vår elproduksjon. Planene fram mot 2030 er å øke elektrifiseringen til minimum 20 TWh noe som tilsvarer at hver 8. kWh av dagens norske elproduksjon ville gått med til elektrifisering av petroleumsindustrien.

Bortfallet av kraft fra Fastlands-Norge på 7,8 TWh utgjør en reduksjon i kraftutvekslingen som ville ha gitt en reduksjon i CO₂-avtrykket på 2,34 Mt (megatonn/millioner tonn). Ved 20 TWh til elektrifisering ville vi gått glipp av en reduksjon på 6Mt, ca. 12 prosent av de norske totalutslippene av CO₂.

For hver kWh utvekslingskraften reduseres med, øker utslippene med ca. 300 gram, som er det europeiske CO₂-avtrykket for blandingskraft. Dette er det samme både for eksport og import av kraft. Mindre produksjon av blandingskraft i EU ved import fra Norge, mer produksjon av blandingskraft i EU for eksport til Norge.

«Gassen som man ikke lenger brenner i Nordsjøen for å lage strøm, vil i stedet eksporteres til Europa, hvor den brukes til blant annet oppvarming og strømproduksjon», sier NVE-direktør Kjetil Lund.

Det er vanskelig å se for seg at fordelene med bedre utnyttelse av naturgassen i EU enn på plattformene er større enn de er ved kraftutvekslingen, all den tid CO₂- utslippene bare skifter «adresse».

Konkrete planer om «grønn»
industri er i ferd med å bli
utsatt eller kansellert
på grunn mangel på kraft.
2

Usikkerhet om klimaeffekten

Klimaargumentet for elektrifisering er svært omdiskutert. Det er ulike vurderinger av elektrifisering av sokkelen. I Olje- og energidepartementet uttrykker man usikkerhet om berettigelsen av elektrifisering:

I Stortingsmelding 36 (2020–2021) «Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser» (side 155) er det gjort en vurdering av den globale klimaeffekten av mer kraft fra land. Der står det:

«Kraft fra land reduserer utslippene fra norsk sokkel. Effektene på utslippene på kort og lang sikt på europeisk og globalt nivå er mer usikre.»

– Ikke en opplagt klimaeffekt, sier NVE-direktør til Tu.no (Teknisk ukeblad).

– Jeg forstår tankegangen, men jeg setter store spørsmålstegn ved å bruke strøm fra land til å utvinne olje. Elektrifisering av sokkelen har neppe noe klimaeffekt, og det er dyrt. Det øker etterspørselen etter kraft, og bidrar til høyere strømpriser på fastlandet, sa tidligere sentralbanksjef Øystein Olsen på Energirike-konferansen.

Les også

Kronikk: Regjeringens uforståelige forsvar for elektrifisering av sokkelen

3

«Grønn» industri og kraftmangel

Flere konkrete planer om etablering av «grønn» industri i Fastlands Norge er i ferd med å bli utsatt eller kansellert pga. mangel på kraft. Et eksempel er Yaras intensjon om å skifte fra grått hydrogen basert på naturgass til grønt hydrogen produsert på fornybar kraft i sin produksjon av ammoniakk.

Det er klart at store deler av kraften som går til å flytte utslipp fra produksjonen i Nordsjøen til forbrukerne i EU kunne finne en bedre anvendelse hos Yara. Selskapets behov er oppgitt til ca. 4 TWh.

4

Eksempelet Finnmark

Hvor inngripende og antagelig destruktivt elektrifisering av kun ett tiltak kan bli for det berørte området, viser planene for Melkøya. Der er behovet for kraft 3,5 TWh. Finnmark har en elproduksjon på vel 3,75 TWh. Elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya vil kreve hele Finnmarks kraftproduksjon • Motvind Norge

Elektrifiseringens skjebne vil prege balansen i den norske elforsyningen i uoverskuelig framtid.

Publisert: