Vi skaper og styrer verden

KRONIKK: Noen ganger kan det synes som om verden styres av tilfeldigheter som vi ikke rår over, og at ting er så kompliserte at det nesten er umulig å gjøre det som er klokt og nødvendig.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Den faglige uenigheten i debatten om hvorvidt inflasjon og økte priser kan kontrolleres av renteoppgang eller ikke, er et godt eksempel på hvor lite som egentlig er skrevet i stein, – på hvor mye våre tanker er en konstruksjon som til syvende og sist kan få omfattende konsekvenser når de blir satt ut i livet, positivt og negativt. Det man tenker påvirker og skaper pengepolitikk, produksjon, priser osv.

Finansmannen George Soros er skremmende treffsikker i sine analyser av mangelen på politisk styring og prediksjoner av fremtiden i boka «Den globale kapitalisme i krise» (1998). Der beskriver han hvordan markedskreftene har fått «carte blanche»«carte blanche»Fritt leide., skapt av dårlige politiske løsninger som til syvende og sist utløser kriser og kaos. Han etterlyser et paradigmeskifte i vår virkelighetsoppfatning og vår evne til å forme virkeligheten.

I en kommentarartikkel i Aftenblad 20. januar, «Perfekt storm i Davos», skriver Arild I. Olsen om problemene som får verdens ledere til å grøsse og skjelve fordi utfordringene er gigantiske og frykten rir alpebyen. Han avslutter med: «Vi har verktøyene som skal til for å fikse mye og utvikle mer, men da må våre politiske ledere ta dem i bruk.»

Les også

Arild I. Olsson: «Perfekt storm i Davos»

Vi har verktøyene

Det beste og største verktøyet vi har sitter i hodet. Den største utfordringen er å bruke hodet med klokskap og kløkt, som krever et stort, visjonært politisk mot. Dersom det politiske tankegodset ikke fornyes i tilstrekkelig grad, forvitres dets funksjonalitet og det skapes dysfunksjonelle løsninger, slik vi opplever i dag.

Det er vi som har skapt problemene, ergo er det vi som sitter med nøkkelen til hvordan problemene oppstod og hva vi kan og må gjøre for å rydde opp i våre feil. Vi har verktøyene til å «undo», som det heter på teknologiens kommandospråk, som vi uhildet har gitt vår tillit til.

Like enkelt kan vi velge å omgjøre problemene vi har skapt. Vi må slutte med det som ikke fungerer godt nok. Avvikle det som skader oss selv og planeten vi bor på. Vi må slutte å gjenta alle feilene om igjen og om igjen og om igjen. Å tro at det er vanskeligere og mer kostbart, er en illusjon som fester seg i våre hoder av gjentatte feiltolkninger, bortforklaringer, unnskyldninger og manglende forståelse.

Skampletten fattigdom

Hvorfor tror vi for eksempel at det er vanskelig å ta fra de rike deres privilegier? Når sannheten er at det er de «fattige» som hjelper de rike med å skape deres formuer gjennom å utføre arbeidet de rike ikke selv vil eller kan gjøre, til lave lønninger og dårlige livsvilkår. De blir rike på de fattiges bekostning, slik at de kan gi bort sine formuer til «veldedige formål» når de har overflod.

Og hva med at vi tillater at finansinstitusjoner kan berike seg på andres gjeldsbyrde? Hvorfor i alle dager tenker man at dette er en gode løsninger som kommer fellesskapet til gode?

Dagens rik-og-fattig-problematikk er en skamplett for menneskeheten som burde vært løst for lenge siden. At vi fortsatt sliter med å rydde opp i dette grunnleggende problemet, avslører hvor feilslått all politikk har vært gjennom tidene, og som er grunnen til det kaoset vi opplever i dag. Vi har rett og slett ikke vært kloke nok. Vi har feilet på det meste elementære, det menneskelige.

Alt vi kan gjøre

Vi står fritt til å skape et samfunn hvor pengene ikke får styre verden og hvor all rikdom blir fordelt til alles beste. Vi kan bygge et demokratisk system fritt for partiprogrammer, hvor maktkamper ikke får konsumere vår tid og ressurser. Ressurser vi kan bruke til å gi alle som trenger det en anstendig friinntekt for å ta vare på seg selv og avvikle det nedverdige Nav-systemet. Vi kan lage en skole hvor barna får utvikle sine egenskaper og bli trygge på seg selv, uten å måtte bli analysert/målt etter vedtatte oppskrifter på «flinkhet og riktighet». Vi kan åpne opp universitetene slik at alle som ønsker det, får tilgang på undervisning og kunnskap, uten opptak og ekskludering, og gi studentene frihet til å velge fag-sammensetning for å sikre skaperglede og mangfold. Vi kan bygge trygge boligkomplekser hvor eldre får seile inn i solnedgangen i glede og verdighet, som en takk for innsatsen.

Hvis vi vil. Å tro at det er umulig, er en illusjon.

Hjernen har svarene

Noen fagfolk tenker at alt er en illusjon. At alt du tenker, ser for deg, forestiller deg, skaper, drømmer om, tror på osv. er en illusjon. Men en konstruksjon av tanker som fører til en virkelighetsoppfatning, og som så settes ut i livet, blir en realitet.

I forenklet forstand kan dette forklares med at våre hjerner prosesserer informasjon som iverksetter handling. Eller sagt på en annen måte, dine tanker styrer dine handlinger. Andre fagfolk synes denne forklaringen er å trekke det vel langt og problematiserer hvorvidt det finnes en sammenheng (vitenskapelig kausalitet) som kan dokumenteres. For enkelhets skyld i denne sammenhengen bruker jeg begrepet «illusjon» knyttet til «feiltolkning» (noe som ikke burde blitt realisert), og for å understreke at det er vi som skaper problemene, og at det er vi som kan fikse dem.

Mellom alle verdens forum, seminar, konferanser og debatter hvor politikere og andre ledere repeterer sine «punchlinere», er det lett å glemme at det er vi som skaper og styrer alt som skjer.