Strømdebatten er full av myter, myten om vind – og solkraft er den største


DEBATT: Strømdebatten og krisen som herjer i Norge og Europa, er preget av mange myter om hvordan problemene kan løses.

Strømdebatten er full av myter som må avlives, en av disse er vind -og solkraftens betydning.
  • Kjell Traa
    Sivilingeniør
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Med kunnskapsbasert viten og erfaring, kombinert med sunn markedspolitisk realisme, kan mange av disse mytene avlives. Strøm fra vind og sol vil bli dominerende i kraftforsyningen, sies det. Dette er nok den største av alle mytene som er servert. Ledende energibyrå og rådgivere hevder i fullt alvor at innen 2050 skal 70–80 prosent av global kraftforsyning komme fra vind og sol, mot 10 -15 prosent i dag.

Det er ren utopi å forestille seg en slik økning i vind- og solkraft på 28 år, både sett ut fra hva som teknisk sett er mulig, og fordi det er begrenset hvor mye variabel strøm som kan mates inn i en kraftforsyning. Skal en kunne operere et stabilt kraftnett, må en ha tilstrekkelig med regulerbar kapasitet–som grunnlast, for å jevne ut svingninger, samt å levere ekstra kapasitet når vind og sol svikter. Tyskland har som eksempel, smertelig erfart hva det koster å neglisjere behovet for balanse -og reservekraft.

Les også

Fersk menings­måling om vind­kraft: Fortsatt klar motstand mot vindkraft på land

Altfor mange skrivebordsteorier

Mange «energieksperter» hevder at problemene med ikke-styrbar kraftproduksjon, kan løses med batterilagring, «intelligent» drift av strømnettet, gasskraft basert på «grønn» hydrogen, med mer. Alt dette er stort sett skrivebordsteori, langt unna realitetene for å kunne operere en kraftforsyning i stor skala, basert på vekselstrøm.

Norge kan importere billig vindkraft gjennom utenlandskablene, sies også.
Dette er en myte, som ofte brukes som argument til forsvar for utenlandskablene. Vi kan nok importere billig kraft fra tid til annen, men vindkraften i alle land mates inn på stamnettet, for å bli konvertert til jevn salgbar strøm. Kraften som importeres består derfor av den aktuelle strømmiksen i Tyskland, Danmark, Sverige og Storbritannia. Den er kull, gass, olje, vann, kjernekraft, vind og sol.

Norsk havvind er ikke så viktig som det påstås. Regjeringen har som mål at 30 GW norsk havvind, skal bygges ut innen 2040. Dette tilsvarer en samlet kraftproduksjon på 105 TWh/år. Norsk kraftproduksjon i et normalår er 155 TWh, hvorav ca. 75 prosent er regulerbar vannkraft. Det norske strømnettet er allerede høyt belastet med ikke-regulerbar kraft. En videre økning vil raskt slå ut i stigende systemkostnader.

Les også

Vi trenger ikke mer fornybar energi, vi trenger kjernekraft!

Myten om kilowattimer

Selv om vi antar at norsk regulerbar vannkraft vil kunne øke med 10–15 TWh fram mot 2040, betyr det likevel at kun marginalt av den planlagte havvindproduksjonen vil kunne mates inn i det norske strømnettet. Det kan bety at nesten all norsk havvind må eksporteres til Tyskland, UK, eller andre land, som ut fra det vi vet per i dag, vil ha stort underskudd på regulerbar kraft.
Betydningen av norsk havvind, sett både i norsk og europeisk perspektiv, er derfor en myte, som bør avlives.

For svært mange betyr elektrisk strøm bare kilowattimer, likegyldig om kW-ene kommer fra vannkraft, vindkraft, eller andre kilder. Dette er nok en myte. Elektrisk strøm handler om langt mer: nemlig at energien må overføres som synkron vekselstrøm fra kilde til forbruker. Vekselstrøm er et meget finstemt system, hvor frekvensen må holdes innenfor 50 +/- 0,1 Hz (Hertz), ellers kan alvorlige driftsforstyrrelser oppstå, i verste fall «blackout».

For å holde frekvensen under kontroll, trengs regulerbar kapasitet fra tunge roterende maskiner med stor treghet som vannkraft og varmekraft. Vindkraften som ikke er regulerbar, bidrar ikke her. Vekselstrøm består av aktiv effekt, den utnyttbare delen og systemtjenesten reaktiv effekt, som er nødvendig for å opprettholde magnetisme, spenning og flyt av den elektriske energien. Heller ikke her bidrar vindkraft. Elektrisk energi er resultanten av elektromagnetiske bølger, som beveger seg med nær lysets hastighet langs strømførende ledere, fra kraftkilde til forbruker.

Strøm kan ikke være børsvare

Myten om elektrisk strøm som omsettelig «vare», oppsto i kjølvannet av Energiloven fra 1991, hvor prisen ble bestemt ut fra krysspunktet mellom tilbud og etterspørsel.

Dette fungerte bra med rimelig stabile priser, inntil børsene Euronext og Nasdaq, overtok kontrollen av strømmarkedene i Norden, Baltikum, Tyskland og UK. Nå er høystbydende som bestemmer prisen på strøm. Dette har skapt en uholdbar situasjon, med uforutsigbare, skyhøye priser. Både de nye utenlandskablene og dagens gasspriser er selvsagt noe av forklaringen, men det er også grunn til å tro at børsene utnytter den situasjonen som er oppstått, for alt den er verdt.

Elektrisk strøm er den viktigste delen av vår samfunnskritiske infrastruktur og bør derfor ikke defineres som omsettelig «vare», like lite som vann i springen.
Prisingen av strøm må derfor bli underlagt politisk styring, hvor hensynet til både marked, økonomisk stabilitet og god ressursutnyttelse blir overordnet.

Publisert: