Fortetting er ikke ensbetydende med blokker

DEBATT: Politikerne i Sandnes er bekymret for at fortetting vil bety at alle må bo i trange blokkleiligheter. Det er det ingen grunn til. Kanskje kan fortettingen i tillegg gi byen noen nye kvaliteter.

Publisert: Publisert:

«I de nedlagte havneområdene i sentrale København bygges det rekkehus som har bymessig tetthet, men med egen hage og et rommelig boareal», skriver Henrik Lundberg. Her fra Havnevigen ved Islands Brygge i København. Foto: Vandkunsten

Debattinnlegg

  • Henrik Lundberg
    Sivilarkitekt MNAL, KAP − Kontor for Arkitektur og Plan
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det er litt defensivt å tenke at byveksten skal fortsette som før, med de utfordringer vi står overfor. Det begynner å bli en allmenn forståelse for at det er nødvendig å ta et større ansvar i forhold til klimautfordringene. Det gjelder ikke minst hvordan byene vokser, fordi de står for mer enn halvparten av utslippene.

I tillegg finnes det flere gode grunner.

Mer enn nok

Antallet boliger og arbeidsplasser Annelin Tangen, Tore Andras Haaland og Sofie Margrethe Selvikvåg henviser til i et innlegg 23.1. er hentet fra en undersøkelse vi gjorde. Der sammenstilte vi det som er kjente planinitiativ i gåavstand fra dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger. Vi fant to millioner kvadratmeter. Tangen mener det ikke monner særlig, selv om det i realiteten er mer enn all bebyggelse på hele Forusområdet til sammen. Og det reelle tallet er nok en del høyere. I Stavanger nye kommuneplan er det beregnet plass til 15.000 nye boliger i gåavstand fra jernbanen. Hvis Sandnes hadde fulgt opp med tilsvarende andel, vil tallet kunne vært 25.000 nye boliger.

Det kunne vært arealreserve i lang tid, hvis det ikke ble åpnet for billigere og enklere områder å bygge ut. Det er en kjent sannhet at det er billigere å bygge boliger på jordbruksjord enn i transformasjonsområder. Men det betyr ikke at en skal fortsette å satse på det.

Vi i KAP tror det ligger gode muligheter for å få byutviklingen inn i et sunnere spor dersom det nå satses på å utvikle byen rundt kollektivlinjene.

Omtrent 80 prosent av boligene her i regionen er eneboliger, tomanns eller rekkehus. Det er bare 20 prosent som bor i blokk. I Sandnes kanskje enda færre. Selv om det kun bygges blokker i tiden fremover, går det lang tid før blokkandelen øker av betydning. Men Tangen har rett i at det er utfordringer i forhold til kostnader og gjennomføring. Det betyr likevel ikke at man ikke skal hjelpe slike prosjekter frem. Man bør heie dem frem, og samtidig sørge for å stille de riktige kvalitetskravene.

Lære av København?

Fortetting er ikke ensbetydende med blokker. I de nedlagte havneområdene i sentrale København bygges det rekkehus som har bymessig tetthet, men med egen hage og et rommelig boareal. Københavns utfordringer kan likne på våre; de unge som etablerer familie søker utover, gjerne til ytterkommuner, for å finne boliger med kvaliteter tilpasset barnefamilier. Det har gitt uheldig byspredning og transportutfordringer med økt reisetid som oppleves som en negativ livskvalitet. Løsningen der er å tilpasse byen til barnefamiliene, ved å bygge attraktive bomiljøer i de sentrale områdene. Selvsagt bygges det også bygårder og andre leilighetsbygg, men kommunen sørger for at det blir en god miks av boformer – og derved innbyggere. Tettheten i disse områdene tilsvarer det som er forventningen i våre transformasjonsområder.

I tillegg til å gjøre byen attraktiv for barnefamilier, satser København på å gjøre byen attraktiv som møteplass. Det gjøres ved å utvikle urbane kvaliteter i fortettingsområdene. Noe som igjen virker tiltrekkende på næringsutvikling. Slik vokser byen med en god sammensetning av boliger og arbeidsplasser. Og alt skjer innenfor de relativt stramme rammene til kommunens areal.

Muligheter for båndbyen

Vi i KAP tror det ligger gode muligheter for å få byutviklingen inn i et sunnere spor dersom det nå satses på å utvikle byen rundt kollektivlinjene. Men det innebærer at det ikke kan satses på å utvikle en mengde andre områder samtidig. I Bergen har man bestemt at all byutvikling frem til 2030 skal skje i bare syv fortettingsområder, alle knyttet til skinner. Da bergenserne presenterte dette på en konferanse i København ble de, etter sigende, møtt av: «Hvad, så mange?»

Publisert:

Les også

  1. Hvor og hvordan skal vi bo i fremtiden?

  2. Enklere hverdag i båndbyen: Skeiane−Stavanger som metrolinje på Jærbanen, tre nye stoppesteder

  3. Nede på stasjonen − om staten som truer og befolkningens interesser

  4. Forvandling av Luravika kan skape et bo-område for 4500 mennesker

  5. Sandnes får nei til å vokse utenfor byen

  6. Her vokser Sandnes-byen, men nå må veksten skje i sentrum

  7. Bomringer og rushtidsavgift fører til nye reisevaner

Mest lest akkurat nå

  1. Familien savner svar etter at sønnen ble funnet død

  2. «Alle» vil gå på denne linja på videregående: – Appellerer til ungdom

  3. – Her vil vi ikke være verneverdige

  4. «Varsellampene er fleire. Og me kan koma til å høyra meir om QAnon. Det er mørkt nedst i kaninholet»

  5. Jeg forlanger at denne boka blir lest

  6. Prøvde å overtale moren til ikke å se «Exit»

  1. Debatt