Alternative fakta − og den seriøse forskningen

KRONIKK: Det er en selvfølge at falske forskere kommer med tøv, som vist i artikkelen «Forskningsbløffen» i A-magasinet, 17.8.2018. Men kan vi stole på den seriøse forskningen?

Publisert: Publisert:

Albert Einstein, relativitetsteoriens far og nobelprisvinner i fysikk, regnes som et av vitenskapshistoriens største genier. Men visste han hva han holdt på med? «Nei, hadde jeg gjort det, ville det ikke vært forskning.» Foto: AP/NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Per Arne Bjørkum
    Forsker og forfatter
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Svaret må bli ja. Vi kjenner i alle fall ingen bedre kilde til kunnskap enn den seriøse forskningen. Men det betyr ikke at vi skal stole blindt på det de enkelte forskerne, eller forskergrupper, legger frem fordi, som nobelprisvinner i fysikk Richard Feynman (1918–1988) formulerte det: «Forskere er ikke ærlige. Og folk tror vanligvis at de er. Det gjør det verre.» («The Meaning of it All», 1998).

Ikke slik å forstå at Feynman mente forskerne nødvendigvis jukser, men de kan ha oversett noe, eller latt være å rapportere noe som viser seg å være viktig. Vitenskapelig kunnskap er derfor, ifølge Feynman, å betrakte som «en samling utsagn med varierende grad av sikkerhet, − noen nokså usikre, noen nesten sikre, men ingen absolutt sikre». Vitenskapelige publikasjoner slår derfor ikke fast noe som helst, de er partsinnlegg i pågående fagdebatt, eller «framdriftsrapporter» om man vil.

Forskere flest er klar over dette. Ingen i naturvitenskapens 400-årige historie, kanskje med unntak av Galileo Galilei (1564–1642), som havnet i en opphetet konflikt med kirken, gjorde krav på å ha kommet frem til en endelig Sannhet. Albert Einstein (1879–1955) var åpen for at termodynamikken kunne representere en slik Sannhet, men ikke hans egne teorier.

Spørsmålene, ikke svarene

Da Einstein levde, var det relativt få aktive forskere, og det de publiserte var kun tidvis fremme i mediene. Og da som regel først etter at innholdet var nær empirisk avklart − så som da man i 1919 hadde gjort målinger som bekreftet Einsteins generelle relativitetsteori (1916). Da det offentlige begynte å finansiere store deler av forskningen etter 2. verdenskrig, eksploderte antall forskere og derfor også antall publikasjoner. Det er etter hvert blitt mye å forholde seg til (også for forskerne), og et skjønnsomt utvalgt blir omtalt i mediene.

Man skulle tro at omtale av siste nytt er ubetinget bra, men forskning gjør seg egentlig ikke så godt som ferskvare. Er man tidlig ute med siste nytt, kan man være nesten sikker på at det man omtaler er «nokså usikre» funn − uten at det nødvendigvis kommer frem i den vitenskapelige publikasjonen. Forskere flest er imidlertid i villrede, selv om de ikke alltid er ærlige om det. Det var imidlertid Einstein. Da han en gang ble spurt om visste hva han holdt på med, svarte han: «Nei, hadde jeg gjort det, ville det ikke vært forskning.»

Sensasjonelle forskningsnyheter når ekstra lett frem i mediene (og det vet forskere), men slike nyheter er sjelden vare i forskning, og de er som regel gale. Isaac Newton (1642–1727) kom i sin tid også med en sensasjonell påstand som er lite kjent. Han forutsa, med absolutt sikkerhet, at jorda ville gå under i år 2060. Dommedagsprofetien ble gitt i en religiøs tekstsammenheng − der slikt hører hjemme. Forutsigelsen/profetien rammer derfor ikke hans omdømme som forsker.

Forskningens omdømme rammes imidlertid av nyhetsoppslag av typen «forskning viser at …», der det ene oppslaget slår det andre i hjel. Derfor, i stedet for være opptatt av siste nytt, bør man, det er mitt råd, fokusere på hvilke problemstillinger forskerne jobber med, hvorfor de gjør det, hvilke ideer de har, hvor ideene kom fra, hvordan de tenker, etc. − og ikke fokusere på «svarene». Veien frem mot mer eller ny kunnskap er rik på interessante historier. Hvordan f.eks. Einstein kom frem til E = mc² er som å lese en spenningsroman − og spenningen er størst forut for løsningen (man blir fort lei av å regne på hvor mye energi det er i masse).

De absolutt sikre

Forskningens omdømme rammes også når noen forskere (i kampens hete) faller ut av rollen som forsker og i mediene fremstår som absolutt sikre i sin sak. Slik Galilei opptrådte for snart 400 år siden − og måtte gi seg fordi han ikke kunne legge frem avgjørende bevis (som kirken etterspurte).

Det som avgjør skjebnen til en vitenskapelig publikasjon, er om noe av innholdet overlever fagkritikk og etterprøving etter at den er blitt gjort tilgjengelig for alle. Om artikkelen er blitt kollegavurdert (av to til tre personer i fritida) før den kommer ut, har liten eller ingen betydning for dens vitenskapelige verdi/status. Kollegavurdering er dessuten en relativt ny praksis. Det ble ikke satt i system før etter 2. verdenskrig. Da Einstein på slutten av 1940-tallet opplevde sin første kollegavurdering, ble han opprørt. Han ble fornærmet og kunne ikke se poenget. Han hadde et poeng, fordi det aller meste av det vi er «nesten sikre» på, ble publisert før kollegavurdering var satt i system.

Uansett, saken er den at vi ikke kan stole på siste nytt i forskning. Det gjelder spesielt i de tilfeller forskerne jobber med kompliserte sammenhenger, så som koblingen mellom kosthold og helse, eller når de forsøker å forstå hvordan kaotiske systemer, så som vær, klima og økonomi, oppfører seg. I slike situasjoner står vi relativt fritt til å velge å tro på de vitenskapelige påstandene/partsinnleggene man føler seg best tjent eller bekvem med, om noen. Slik skapes fenomenet alternative fakta. I vitenskapens navn. Uten at noen dikter eller lyver. Og uten at noen er blitt lurt av falske forskere.

  • Dr.philos. Per Arne Bjørkum var dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiS fra 2007 til 2011. Som professor II ved UiS og NTNU underviser han i vitenskapsteori. I 2016 kom hans bok «Annerledestenkerne – kreativitet i vitenskapens historie». Til daglig arbeider Bjørkum som seniorrådgiver (forsker) i Equinor. Red.mrk.
Publisert:

Les også

  1. A-magasinet: For 8000 kroner ble ren svada til vitenskap – og Aftenpostens journalister til «professorer»


Mest lest akkurat nå

  1. SAS-kaptein fløy til Stavanger med promille – dømt til fengsel

  2. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  3. Tesla målt til 221 km/t: Eieren får førerkortet beslaglagt inntil mai neste år

  4. 17 flygninger til Norge med koronasmitte

  5. For farlig å dykke i elva nå, håper på lavere vannstand

  6. Har mest sannsynleg blitt smitta her i regionen

  1. Forskning og vitenskap
  2. A-magasinet
  3. Albert Einstein