#Metoo – ka då ittepå?

KRONIKK: Seksuelle krenkelser skal ikke ties i hjel. De skal snakkes i hjel.

Seksuell trakassering blir sjelden anmeldt, og det får dermed nesten aldri konsekvenser – bortsett fra for den som blir utsatt for det. Foto: NTB Scanpix

Debattinnlegg

  • Silje Trym Mathiassen
    Silje Trym Mathiassen
    Dialogprest, Kirkelig dialogsenter
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Stavanger Aftenblad har i det siste hatt flere artikler om stalking (personforfølgelse), og det er nå gått snart et år siden #metoo-kampanjen startet. Den verdensvide bevegelsen hadde som mål å sette fokus på seksuelle krenkelser, altså uønsket seksuell oppmerksomhet, og førte til at det ble litt lettere å kunne si: «Me too» eller «Jeg har også opplevd dette.»

Les også

– Jeg fikk flere hundre meldinger på én dag

Seksuell trakassering har en del likhetstrekk med stalking, men handler om trakassering som ikke nødvendigvis kommer inn under straffelovens paragrafer, selv om noen saker også gjør det. I #metoo-saker som ble rullet opp har det vært mye fokus på overgriperne og om disse ble fjernet fra stillinger og verv. Men det har vært vanskeligere å finne artikler som viser hva seksuelle krenkelser fører til for dem som utsettes for det. Hva skjer med dem, hvordan påvirkes de, hvordan blir deres liv – etterpå? Og har våre holdninger til seksuell trakassering endret seg etter #metoo? Derfor stiller jeg spørsmålet: Ka då ittepå?

Seksuell trakassering er grenseoverskridende adferd i form av uønskede smser, klåing, stirring og shaming (skampåføring), seksualisering i situasjoner der det er helt upassende og uønsket, maktmisbruk som ikke nødvendigvis er fysisk – isolert sett. Juridisk, psykologisk og medisinsk er man uenige og usikre på hvordan dette skal klassifiseres; om det kan regnes som overgrep. Noen sier at «Såpass må du tåle» eller hevder at man lager traumer av trivialiteter. Slike påstander viser at vi trenger mer kunnskap om følgene av seksuell trakassering slik at våre holdninger til det kan reflektere virkeligheten.

Les også

Sven Egil Omdal: «Den nye oktoberrevolusjonen»

Mennesker tar skade av andres manglende respekt for deres integritet.

Helsefølger av grensekrenkelser

Legen Anna Luise Kirkengen har skrevet en avhandling om helsefølger av seksuelle overgrep, og hennes forskning og mangeårige arbeid innen dette området viser at seksuell krenkelse er et overgrep og er traumatisk selv om det ikke kan påvises et fysisk overgrep. Også forskning fra NTNU viser dette. Alle former for grensekrenkelser forårsaker smerte hos den krenkede. Det ligger i selve krenkelsens vesen å forvolde smerte og ydmykelse, enten det handler om skadet fysisk, psykisk eller seksuell integritet. Et menneske erfarer sitt liv som et kroppslig, sansende og fornemmende jeg, og det finnes et samsvar mellom kropp, erfaring og mening. Menneskets biografi blir på mange måter menneskets biologi.

Hvordan blir liv og helse påvirket av at andre mennesker overtrer våre grenser uten vårt samtykke eller mot vår vilje? Er det traumatiserende å bli utsatt for seksuell grensekrenkelse? Ja, mennesker tar skade av andres manglende respekt for deres integritet.

Hvilke konsekvenser seksuell trakassering får for den enkelte er blant annet avhengig av bakgrunnshistorie, de begrepene, rammene og kategoriene man tenker og tolker med og evnen til å bearbeide erfaringer. Det som kan knuse en person, kan prelle av på en annen. Men forskning fra Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS)og fagmiljøene Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) , Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep viser at der er sammenheng mellom det å være utsatt for seksuelle krenkelser og et vidt spekter av lidelser; fysiske, psykiske, relasjonelle, skam og selvforakt som igjen kan lede til selvdestruktive prosesser og avmaktsfølelse. Menneskers identitet formes i stor grad av de to motpolene makt og avmakt, og mennesker som har vært utsatt for grensekrenkende adferd, utvikler ofte en tillært hjelpeløshet, en lært avmakt, for de har erfart at det nytter jo ikke om man sier ifra.

Konsekvenser av grensekrenkelser

Seksuelle krenkelser som pågår over tid, kombinert med at man må forholde seg til overgriperen i for eksempel arbeidssammenheng, viser at disse utvikler mer alvorlige traumereaksjoner. Personer med traumatiske erfaringer lever med en form for alarmberedskap som kan betinge flukt- og bedøvelsesstrategier i ulike situasjoner. Reviktimisering innebærer at alt som i en subjektiv forstand ligner de traumatiske sanseinntrykkene, virker som en trigger der man plutselig og uventet kan oppleve å få sterk redsel, angst, panikk, pustebesvær og dissosiasjon eller bevissthetstap. Dette kan altså utløses i spesielle situasjoner, som kan føre til reaksjoner som for omverdenen kan virke overdrevne og irrasjonelle.

Det sies at der er lite forskning på konsekvensene av å bli utsatt for seksuell trakassering, og dette henger muligens sammen med at man er usikre på om seksuell trakassering skal karakteriseres som overgrep. Vi vet at mobbing har store konsekvenser enten mobbingen gjøres fysisk eller mer subtilt med psykiske maktovergrep, og det samme kan gjelde ved seksuell trakassering og overgrep.

Seksuell trakassering blir sjelden anmeldt, og det får dermed nesten aldri konsekvenser – bortsett fra for den som blir utsatt for det. Vi trenger derfor kunnskap om grensekrenkelser som kan føre til endringer i holdninger, handlinger og forståelse av konsekvenser, for leging forutsetter anerkjennelse.

Les også

Hilde Øvrebekk Lewis: «Ingen kan true til seg kjærlighet»

Åpenhet

Seksuelle krenkelser skal ikke ties i hjel. De skal snakkes i hjel. Den norske kirke arrangerer hvert år «Messe for verdighet» over hele landet. I Stavanger finner dette sted i domkirken 7. november, i forbindelse med Schizofrenidagene. Gudstjenesten viser solidaritet med mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Som prest har jeg i flere år vært med å forrette disse messene. Der stiller vi med sår og åpenhet om smerten seksuelle krenkelser kan føre til. I håp om at vi alle skal gjenvinne vår verdighet og selvrespekt, vår integritet og livskraft.

Les også

Hver åttende kvinne blir stalket

Les også

- Stalking er et samfunnsproblem

Les også

Ny stalking-lov brukes ikke

Les også

Politikerne vil beskytte stalkingofre mer


Les også

  1. Ny trakasseringssak ved UiS

Publisert:
  1. Seksuell trakassering
  2. Overgrep
  3. Stalking
  4. Psykisk helse
  5. Kjønn

Mest lest akkurat nå

  1. Oilers kjører over Storhamar

  2. Du hun ble spurt om å lede 8000 ansatte gjennom en pandemi, tenkte hun: Har jeg det som trengs? Så svarte hun ja

  3. Overraskende julegave til Stavangeren

  4. Nakstad er ikke overrasket over hytteeiersøksmålet

  5. Hun trodde hun skulle arve 4 millioner av søsteren. Men pengene gikk til Frelsesarmeen og SOS-barnebyer

  6. 30-åring anmeldt for bæring av kniv på offentlig sted