Gi regionene virkemidler for innovasjon og næringsutvikling!

KRONIKK: Dersom politikerne mener alvor med at regionreformen skal styrke det regionale nivået, bør de legge en større del av ansvaret for innovasjon og næringsutvikling til fylkeskommunene.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet går lenger enn regionreformen i å desentralisere virkemidlene for næringsutvikling til fylkeskommunene. Legger man politiske vurderinger til de rene samfunnsøkonomiske effektivitetshensynene som Deloitte har brukt, bør politikerne går enda lenger i å regionalisere virkemidlene.

Helhetlig gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet er det noe byråkratiske navnet på en prosess regjeringen har satt i gang for å rydde opp i mylderet av støtteordninger for innovasjon og næringsutvikling. Det handler om hvordan det offentlige skal støtte oppstartsbedrifter, forskning og utvikling (FoU) og innovasjon i næringslivet, og i det hele tatt sørge for at vi utvikler et konkurransedyktig næringsliv som kan skape de verdiene vi skal leve av i fremtiden. Konsulentselskapet Deloitte leverte nylig sine anbefalinger, og regjeringen ber nå om synspunkter på dem.

Ansvarsfordelinger

Mye av diskusjonen om rapporten har handlet om grenseoppgangen mellom forskningsbasert og forretningsdrevet innovasjon, og dermed om hva Forskningsrådet og Innovasjon Norge skal ha ansvaret for. En vel så interessant dimensjon er ansvarsfordelingen mellom det regionale og det statlige nivået. Regionreformen har allerede satt i gang en prosess med å gi fylkeskommunene større ansvar for innovasjon og næringsutvikling på regionalt nivå. Deloitte foreslår å overføre oppdragsgiveransvaret for ytterligere fem ordninger til fylkeskommunene. Det er et godt utgangspunkt, men politikerne bør vurdere å gå enda lenger.

Deloitte har i sin gjennomgang vurdert virkemidlene med utgangspunkt i seks ulike samfunnsøkonomiske effektivitetskriterier. Det handler om behovet for nærhet til brukerne og regional koordinering, som trekker i retning regional styring, og om stordriftsfordeler, enhetlig kvalitetsvurdering, fare for regional suboptimering og store nasjonale satsinger, som trekker i retning statlig styring. På bakgrunn av dette har de fordelt ansvaret for oppdragene, og for forvaltning og kvalitetssikring av ordningene, mellom fylkeskommunene og statlige myndigheter.

Deloitte anbefaler i hovedsak åpne nasjonale konkurransearenaer for forskningsbasert innovasjon, mens ordningene for forretningsdrevet innovasjon vil ha en sterk, regional struktur.

Ser bort fra politiske hensyn

Det er verdt å merke seg at vurderingene er gjort utelukkende på grunnlag av hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet, mens politiske hensyn ikke har vært inne i bildet i det hele tatt. I rapporten heter det at «intensjonen med regionreformen er å styrke det regionale nivået», men at dette politiske kriteriet er vanskelig å vurdere opp mot hensynet til samfunnsøkonomisk effektivitet. Deloitte har derfor «ikke vektlagt regionalpolitiske hensyn i vurderingene».

Dette betyr at det vil være opp til politikerne å vektlegge nettopp slike regionalpolitiske hensyn. Dersom de mener alvor med at regionreformen skal styrke det regionale nivået, bør de gå lenger enn anbefalingene i områdegjennomgangen og legge en større del av ansvaret til fylkeskommunene. Politikerne bør åpne for å gi fylkeskommunene en rolle også knyttet til forskningsbasert innovasjon.

Fylkeskommunene har allerede en slik rolle knyttet til regionale forskningsfond. Når fylkene nå skal utvikle strategier for smart spesialisering etter modell av EUs innovasjonspolitikk, må de også kunne bruke forskningsbasert innovasjon som et virkemiddel for regional utvikling.

Kompetanse og virkemidler

I dagens system bidrar det regionale nivået i hovedsak til å mobilisere søkere til nasjonale og internasjonale ordninger. Dersom vi ønsker en nærings- og innovasjonspolitikk tilpasset regionale forutsetninger og behov, må de disponere egne virkemidler og kunne fordele ressursene mellom ulike virkemidler. Dette handler ikke om å lage kretsmesterskap. Områdegjennomgangen legger også opp til ordninger med åpne konkurransearenaer og enhetlige kvalitetsvurderinger, men hvor regionene har anledning til å velge virkemidler tilpasset lokale behov. Man bør også forvente samarbeid langt utenfor regionen i prosjektene. Derimot handler det om å legge til rette for en innovasjonspolitikk som er tilpasset regionen og underlagt regional demokratisk styring.

For å få en politikk tilpasset regionen, er det ikke tilstrekkelig å legge ansvaret til fylkeskommunene. Dette krever også oppbygging av kompetanse, slik at regionene ikke løper i flokk, men har godt fundert kunnskap om regionens behov og kan utvikle strategier og ordninger som møter disse. De må være i stand til å gjøre gode kvalitetsvurderinger og legge langsiktige strategier som ivaretar hensynet til omstillingsbehov og møter store samfunnsutfordringer. Dagens system med kollektivt fylkeskommunalt eierskap i Innovasjon Norge bidrar heller ikke til å tilpasse politikken til de regionale behovene. I stedet må fylkeskommunenes eierskap knyttes til deres egne regionale kontorer.

Et grunnleggende prinsipp i demokratiet er at makten skal ligge hos de som blir berørt av beslutningene. Investeringer i innovasjon og næringsutvikling har klart størst betydning i regionen hvor disse investeringene skjer. Nye arbeidsplasser er viktigst for de som bor i arbeidsmarkedsregionen hvor disse skapes. Kunnskapsoverføringer fra innovasjonsaktivitet har også relativt begrenset geografisk spredning. Regioner utgjør naturlige økonomiske enheter i en globalisert økonomi. De konkurrerer om å tiltrekke seg kapital og talentfull arbeidskraft og har ansvar for egen utvikling. Da må de også ha virkemidlene til å ta et ansvar for innovasjon og næringsutvikling.

Kronikkforfatteren har deltatt i utforming av innovasjonspolitikk gjennom forskningsprosjekter for og verv i fylkeskommuner, departementer, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.