Politikk handler om mennesker!

KRONIKK: Mitt råd til politikerne, før og etter valget, er å huske hvem dere er her for – menneskene. Jeg har også hatt behov for hjelp fra samfunnet.

Publisert: Publisert:

Oljenedturen rammet Bjørn Tore Husby, så tok også lillebroren hans, Øystein, sitt eget liv – hendelsen som ble kjent gjennom reportasjeserien «Da Øystein forsvant». I denne teksten kommer Husby med et budskap til politikerne i valgkampen – og til velgerne. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

Bjørn Tore Husby
Stavanger

Jeg er såkalt vellykket. Høy utdanning. God helse. God økonomi. Ressurssterk. En fin fasade.

For noen år siden opplevde jeg «livet». Fra å være et menneske som klarte seg selv, trengte jeg hjelp fra samfunnet. Det var flere ting som traff meg samtidig. Som det ofte er. Fuck fasader!

Oljebransjen tørket opp. Den store ledigheten kom til byen og tok jobben min, livsgrunnlaget, verdigheten og identiteten min. De mange i regionen som har opplevd dette, vet hva jeg snakker om. Jeg ble henvist til Nav og meldekort. Jeg skulle sitte hjemme. Det var ingen jobber å søke på. Var dette samfunnets plan?

Etter å ha vært arbeidsledig i to sjelknusende år – blitt fullstendig verdiløs for samfunnet – så tok lillebroren min brått sitt eget liv. Selvmord. Han forsvant. Han hadde det sikkert verre enn meg. Jeg og broren min bodde i lag det året. Dette var i 2016.

Uten selvbilde, uten nær familie, uten daglig nettverk og uten storsamfunnet måtte jeg selv lete etter Øystein da han forsvant. Men hvor? Og hvorfor? Umulig å ta inn. Min bror ble til slutt funnet etter to ukers leting. Død i vannkanten.

Fikk hjelp

Det er veldig lett å gi opp, bli desillusjonert. Det var jeg lenge òg. Veldig. Og ensom. Men til slutt var det ikke plass til mer. Smerten og frustrasjonen av alt tippet helt rundt, og ga meg et tyngdepunkt og retning. Jeg fant ut at jeg brydde meg. Jeg ville «noe». Jeg forstod hvem jeg var. Og det ble bruk for meg. Det føltes òg sånn etterhvert.

Jeg har fått livet mitt tilbake nå. Men dette har fått meg til å tenke. Hvilket samfunn vil vi ha?

Også tidligere i livet har jeg hatt opplevelser som har satt spor. Jeg er en følsom person. Jeg har temperament. Jeg var selvfokusert. Noen gode mennesker fikk meg til å søke hjelp, noen år før alt dette skjedde.

På min vei gjennom meningsløsheten og tilbake fikk jeg betydningsfull hjelp av Alternativ til Vold (ATV) i Stavanger. De er en offentlig finansiert stiftelse, de hjelper mennesker som opplever sinne og aggresjon, og de forsøker å finne rotårsaker til voldsuttrykk. Det skilles mellom fysisk vold, psykisk vold og latent vold, fikk jeg lære. De snakker om mønster som formes tidlig som del av livsmestringen, og om voldsspiraler. To timer hver uke i flere år fikk jeg delta i gruppeterapi med fem «sinte menn» og to spesialpsykologer. Vi snakket ikke bare om vold. Vi snakket om livet, og om hvor vanskelig det kan være å leve. Alt betød noe, og de egentlige følelsene ble avdekket. Ensomhet, selvbilde og mangel på omsorg i livet. Tilbudet var helt gratis, og det opplevdes som lavterskel. Mange flere burde få denne muligheten, også der vold ikke kommer til uttrykk. Jeg fikk lære at sinte mennesker egentlig bare er følsomme. Spesielt menn viser ofte følsomhet i form av aggresjon.

Vi er bare mennesker alle. Nakne aper på berget. Vi trenger hverandre. Vi må ha et samfunn som er der når vanskelige ting skjer. Vi må bli bedre til å ta vare på hverandre.

Valgkamp om mange uviktige saker

Så, hvorfor forteller jeg denne historien? Kanskje er det noe å lære her, for andre. Kanskje jeg representerer mange mennesker med utfordringer. Hva skjer på bakken? Hvem er de som bor i denne byen? De som sliter med ting. De som ikke hører til. Unge og gamle. Ensomme og «vellykkede».

Uansett om vi snakker om barnefattigdom, skolebudsjetter, gamlehjem, cruise, Paradis eller bompenger, så må vi ikke miste det viktige av syne: mennesker.

Altfor mange ting som brukes tid på i valgkampen, betyr egentlig lite. Det er ord og overbud. Gimmicks og utspill. Mye handler om konstruerte skillelinjer. Privat versus offentlig. Det handler om å skille seg ut og fra hverandre, å få oppmerksomhet. Måker og byarkitekt.

De du bør stemme på

Her er poenget mitt: Valget må handle om mennesker. Hvordan kan vi mennesker få det bedre her? Er noe annet viktigere? Mennesker. Du og jeg. Han og henne. Og de andre der. Noen saker skiller seg da ut som viktigere enn andre. Jeg tenker på familie, oppvekst, barnehage, skole, inkluderende arbeidsliv, integrering, helsetilbud, verdig alderdom, et godt miljø og samfunn.

Mitt råd til politikerne, før og etter valget, er å huske hvem dere er her for. Hvordan kan vi få det til å bli bedre å være et menneske hos oss, i hele byen og i fylket? For alle mennesker. Spesielt de med få midler og mange byrder. De som trenger tjenester og støtte mest. Men vi trenger alle til tider det nære samfunnet rundt oss. Og vi trenger alltid forebygging og gode institusjoner.

Politikere, vær ekte og koblet på! Kom ned fra den høye hesten! Kjenn bakken! Vis i ord og handling at dere bryr dere. La virket deres ledes av dette kompasset! Vennligst.

Vi lever i en tid der stadig flere stiller spørsmål ved politikerne. Hvilken kontakt har de med vanlige folks hverdag? Har de kjent det virkelige livet på kroppen selv? Og hvilke motiver har de?

Jeg forstår denne følelsen godt. En del politikere er mest opptatt av prestisje, egen makt og personlig fokus. Men ikke alle. Vi har mange gode mennesker som stiller som folkevalgte.

Til velgerne vil jeg si, bruk stemmeretten og stem med hjertet! Stem på personer først, dernest partier. Hvilke kandidater vil det beste for denne byen? For menneskene.

Les også

Menings­måling for Stavanger: Ap er størst i Stavanger - men trenger hjelp fra sentrum

Les også

Høyre raser nedover i Stavanger – Frp flyr oppover

Les også

Harald Birkevold: «Tidenes valgthriller i Stavanger»

Les også

Bompengepartiet tar navnestrid til domstolen



Skrivebordet til Lars Oftedal, Aftenbladets stifter og første redaktør, er nå restaurert til sitt gamle utseende – 126 år etter at Aftenbladet kom ut for første gang. Foto: Fredrik Refvem

Les også

Oftedals skrivebord er på plass i Aftenbladet igjen


Publisert: