Huskeliste til barneministeren

BARNEVERN: Det må være kostnadsnøytralt for kommunene å drive barnevernet i tråd med de europeiske menneskerettene og til det beste for barn og deres familier.

Publisert: Publisert:

«Strasbourg-domstolen ser i dommen på retten til familie som en sentral menneskerett. […] Barnets beste innebærer også å få leve med sin biologiske familie. Barnevernsloven må derfor tydelig knesette retten til familieliv som etisk rettesnor», skriver Eivind Meland. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Eivind Meland
    Allmennlege og professor emeritus i samfunnsmedisin

Norge er nylig dømt i to saker i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) i Strasbourg. Alvoret i domfellelsene synes ikke helt å ha gått opp for barnevernstjenesten, BUF-direktoratet, regjeringsadvokaten, andre advokater eller dommerstanden. Regjeringsadvokaten vil, ifølge en NTB-artikkel, vurdere hver enkelt sak. EMD har allerede reist kritikk mot de førende etiske og juridiske prinsippene i norsk barnevern. Barneminister Kjell Ingolf Ropstad må bevege seg fra vurdering til handling.

Sterk kritikk av Norge

Strasbourg-domstolen ser i dommen på retten til familie som en sentral menneskerett. Det biologiske prinsipp har fått en underordnet betydning i norsk barnevern de siste 20 år. En holdningsforskyvning er tydelig dokumentert. Domstolen i Strasbourg mener at det er to hensyn som må balanseres i vurderinger om omsorgsovertakelser. Barnets beste skal være et overordnet hensyn. Barnets beste innebærer også å få leve med sin biologiske familie. Barnevernsloven må derfor tydelig knesette retten til familieliv som etisk rettesnor.

Domstolen er tydelig på at myndighetene har rett til å gripe inn, men bare der liv og helse er alvorlig truet. Den mener at i de tilfellene tvangsvedtak er gjort og omsorgsovertakelse er iverksatt, har barnevernet plikt til å arbeide positivt og målrettet med det formål for øyet å gjenforene familiene. Sparsomme samværsordninger med tilsyn og med lav og fraværende tillit til biologiske foreldre, er ikke adekvat, ifølge EMDs storkammer. Målsettingen om å gjenforene familier etter tvangsvedtak må inn som en del av tjenestens etiske forpliktelse.

De sakkyndige og domstolene

EMD kritiserer også barnevernet og domstolene for ensidig å stole på historiske sakkyndige erklæringer og uvilje mot å revurdere foreldres omsorgskompetanse. Den plass sakkyndige har i fylkesnemndene og i det øvrige rettsapparat representerer en trussel mot rettssikkerheten.

Grethe Nordhelle, psykolog og jurist, har vist at dommere i for stor grad lener seg på uttalelsene fra sakkyndige. Sakkyndige bruker ofte metoder som mangler god dokumentasjon til å bedømme omsorgskompetanse, og de unnlater ofte å gjøre oppmerksom på hvilke begrensninger metodene har. Ved familiehjem brukes samspillsobservasjon som diagnostisk metode uten at det er god dokumentasjon på metodenes gyldighet. Tilfeldighet og systematiske feil grunnet «bekreftelses-bias» er et åpenbart rettssikkerhetsproblem.

Familiehjemmene fungerer i dag som saksforberedende institusjoner for kommunalt barnevern i saker om omsorgsovertakelse. Stortinget har bevilget midler til familiehjem for å støtte og utvikle foreldres omsorgskompetanse. Barneministeren må straks sørge for at familiehjemmene endrer sin virksomhet slik at de fungerer i tråd med Stortingets intensjoner.

Den blinde tiltroen til sakkyndige må erstattes av prosesser der barnevern og foreldre får en mer jevnbyrdig stilling. Bruk av «samtaleprosess» i fylkesnemndene og «familieråd» i barnevern må videreutvikles og bli hovedarbeidsmetoder før saker havner i rettssystemet. Før-rettslig mekling og mediering må utvikles metodisk og gis større plass både i saker etter barnevernsloven og familieloven.

Todeling

Barneombudet foreslo i 2000 i en høringsuttalelse til Befring-utvalget at barnevernet måtte deles i et hjelpe-barnevern og et myndighets-barnevern med tvangskompetanse. Hensikten med et slikt skille er å gjøre barnevernet mer åpent og samarbeidende med kommunenes øvrige forebyggende helsetjenester som familievern, helsestasjons- og skolehelsetjeneste. Barnevernets lukkethet og manglende samarbeidskultur er en kilde til kvalitetstap og til manglende utvikling av profesjonskultur.

Barneministeren bør vurdere forslaget fra barneombudet seriøst og utrede det på en åpen og fordomsfri måte. Det er ikke funksjonelt med et kommunalt barnevern som opererer uten åpenhet og gode samarbeidsrelasjoner med den øvrige kommunale helsetjenesten.

Økonomisk «svarteperspill»

En viktig kilde til den store variasjonen i bruk av tvangsvedtak mellom forskjellige kommuner i landet kan være at barnevernets hjelpetiltak finansieres av kommunen, mens omsorgsovertakelser er statlig finansiert og administrert av de regionale BUF-etatene. Det er ikke gunstig med finansielle «svarteperspill» i denne tjenesten.

Barneministeren må vurdere snarlige tiltak som gjør det regningssvarende for kommunene å håndheve «minste-inngripens-prinsipp» overfor familier med omsorgsproblemer. Det må være kostnadsnøytralt for kommunene å drive barnevernet i tråd med de europeiske menneskerettene og til det beste for barn og deres familier.

Publisert:

Les også

  1. Ordfører Wirak beklager til ofrene: Sandnes betaler ut erstatning i tre barnevernssaker

  2. Ine Haver blei funnen på gata i Sør-Korea. No lyttar Erna Solberg til henne.

  3. Hun orket ikke å være taus lenger. Derfor hengte hun fra seg dommerkappen for godt

  4. – KrF er konsekvent på familienes side

Mest lest akkurat nå

  1. Tre nye smittetilfeller i Stavanger

  2. Viking raste etter nederlaget: – Sjokkerende

  3. Strenge nasjonale retningslinjer innført: Dette betyr det for Halloween og bursdager

  4. Tordnet etter Oilers-ydmykelse: – Det er pinlig

  5. Fant smitte på 344 fly i Norge. De fleste tilfellene kommer fra ett land.

  6. 72 smittet på én uke

  1. Barnevernet
  2. Barnevernet i EMD
  3. Kjell Ingolf Ropstad
  4. Rettssikkerhet