De fattigste skal hjelpes med startlån til bolig, de andre kan spare

BOLIGPOLITIKK: Boligen vår er noe av det aller viktigste vi har. Den påvirker både de voksnes hverdag og barnas oppvekst. Regjeringens mål er derfor å bidra til at flest mulig skal kunne eie sin egen bolig og forme sitt eget hjem.

Publisert: Publisert:

Høyre ønsker ikke at de unge og nyutdannede med lite egenkapital skal innlemmes i startlånsordningen til Husbanken. Denne ordningen må forbeholdes de aller fattigste. Foto: Håkon Mosvold Larsen / SCANPIX

Debattinnlegg

  • Nikolai Astrup
    Kommunal-og moderniseringsminister (H)

Målet vårt er at flere skal få sjansen til å eie sin egen bolig. For å få til det trenges ingen radikal omlegging av boligpolitikken. Norsk boligpolitikk er tross alt ganske vellykket. Eierlinjen står sterkt og så mange som åtte av ti eier sin egen bolig – noe som er mye høyere enn i nabolandene våre.

Eierandelen er også høy blant innvandrere, og vi er et av landene med størst andel unge boligeiere i Europa. Vi ser også at det blir færre bostedsløse i Norge. Fra 2012 til 2016 ble antall bostedsløse redusert med en tredjedel.

De fattigste

Samtidig er det fortsatt en del som av ulike grunner sliter med å komme inn på boligmarkedet. For at boligpolitikken skal virke best mulig, må vi skille mellom de ulike gruppene som sliter og hjelpe dem som trenger den statlige hjelpen mest.

Den første gruppen er de som i realiteten ikke har mulighet til å komme seg inn på boligmarkedet i overskuelig fremtid, uten statlig hjelp. De har lite stabile boforhold og må flytte ofte. Denne gruppen mener vi det er viktigst å hjelpe gjennom Husbankens ordninger for startlån, bostøtte og leie til eie.

I 2019 tildelte kommunene startlån for 10,5 milliarder kroner, noe som er ny rekord. Mellom 2016 til 2019 formidlet kommunene startlån til cirka 28 000 husstander. Halvparten var barnefamilier. Når de får et lån med gunstig fastrente i Husbanken, går boutgiftene som regel ned. På sikt kan de bygge opp kapital, og på den måten forhindrer vi at fattigdom går i arv. Å eie egen bolig gir dessuten en mer stabil ramme rundt barna, med mindre flytting og en mer stabil skolegang og vennegjeng.

De andre kan spare

Regjeringen mener at Husbankens startlån og bostøtte er de viktigste stolpene innenfor det boligsosiale arbeidet og vil fortsatt prioritere startlån til vanskeligstilte barnefamilier.

Den andre gruppen er de unge, nyutdannede som er i etableringsfasen og ennå ikke har nok egenkapital til å ta opp lån i en vanlig bank. Boliglånsforskriften krever at man har 15 prosent egenkapital før man kjøper bolig. I Oslo er boligprisene så høye at en enslig sykepleier med gjennomsnittslønn kun hadde råd til å kjøpe 2,7 prosent av de omsatte boligene i 2019.

Vi i Høyre ønsker likevel ikke at denne gruppen skal innlemmes i startlånsordningen til Husbanken, som kun skal være et supplement til lån i vanlige banker, ikke en konkurrent. De aller fleste klarer å komme inn på boligmarkedet på egen hånd etter noen år med jobb og sparing.

Nei til et tredje boligmarked

Venstresiden har tatt til orde for å etablere en ikke-kommersiell tredje boligsektor med sterke reguleringer. Men vi gjør neste generasjon en bjørnetjeneste hvis vi regulerer dem inn på boligmarkedet. For det første er en bolig kjøpt under markedspris ikke fritt omsettelig i markedet, noe som gjør at man blir stengt ute fra verdistigningen i resten av samfunnet. Ingen av oss vil tilbake til det regulerte boligmarkedet på 80-tallet der de offisielle prisene lave, men de brune konvoluttene med penger under bordet var store.

Vi ser at hovedtrekkene i boligpolitikken fungerer, og at de aller fleste skaffer seg bolig etter å ha spart noen år. Det viktigste bidraget for å få flere unge inn på boligmarkedet er å få ned boligprisene ved å bygge flere nye boliger. . Regjeringen har bidratt med forenklinger for at det skal være billigere å bygge boliger. Arbeidet har gitt resultater. Fra 2016 til 2019 ble det igangsatt nærmere 135 000 boliger i Norge – 33 700 boliger i gjennomsnitt per år. Dette er det høyeste siden 80-tallet.

Kommunene på sin side må følge opp og regulere flere byggeklare tomter.

I Oslo er boligprisene så høye at en enslig sykepleier med gjennomsnittslønn kun hadde råd til å kjøpe 2,7 prosent av de omsatte boligene i 2019.
Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Warholm reagerer på at Ingebrigtsen fikk kongepokalen: – Jeg vil ha en begrunnelse

  2. Bytyqi med ny drømmescoring da Viking slo tilbake

  3. Bilbrann på fylksvei 44

  4. Se Gospel Church her

  5. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  6. Familie følte seg forgiftet – hadde spist sønnens hasjbrownies

  1. Boligpolitikk
  2. Husbanken
  3. Bostøtte